Dere som har alt på stell, men likevel venter med å få barn til oppi 30-åra

[AnonymBruker]

Hei, hei. 

Ja dere ser HI. Dere som begynte å prøve i 30-åra, men som hadde ting på stell lenge før det, hva fikk dere til å vente? Var dere aldri i tvil om at det ville klaffe? Selv om fruktbarheten faller etter fylte 30? Trengte dere hjelp? 

Anonymkode: ab6be...e7d

[AnonymBruker]

Jeg har ikke begynt å prøve ennå, men venter nok til jeg er minst 30. Jeg er 26 nå, gift, eier leilighet og bil, jeg og mannen har begge fast jobb og tjener 1,2 mill totalt i året. Vi vil ha frihet til å kunne jobbe oss oppover før vi får barn, i tillegg til å reise, og gjøre ting spontant. Vi jobber i IT bransjen begge to, det involverer mange sene kvelder, mye spontan reising til et annet kontinent, hvor man får beskjed på mandag at man må på møte i New York på onsdag - og det synes vi er veldig gøy nå. Dette er jo vanskelig å kombinere med barn, så vi vet begge at vi må finne mer "stabile" jobber før vi får barn, og det er vi ikke klare for ennå.

Om det ikke klaffer senere så får vi finne på noe annet.

Anonymkode: bea3b...fae

[SPOCA]

Det er ikke frivillig venting fra vår side. Vi har ventet på det offentlige ift prøverørsprosess, og jeg har simpelthen ikke beholdt ved inseminasjon, og dermed har det ikke blitt barn. Jeg er bare glad vi begynte da vi gjorde og ikke senere. Jeg er nå i begynnelsen av 30-årene og har heldigvis ikke særlig nedsatt fruktbarhet ift da jeg var sent i 20-årene. Problemet vårt er også at han er steril, og dermed tar ting tid siden vi faktisk må ha hjelp (vi kan ikke prøve på egenhånd).

Endret 18. oktober 2017 av SPOCA

[AnonymBruker]

Vi ventet til vi følte oss klare, det handler jo ikke bare om å ha alt det andre på plass  Man kan risikere å slite med fertilitet ja, men det er vel de fleste klar over. 

Anonymkode: 673a4...12b

[AnonymBruker]

Hva mener du med å ha "alt på stell"? Hva er det som er inkludert i den pakken?

Jeg hadde alt annet enn mann på stell da jeg bikket 30. Doktorgrad, god og trygg  jobb med et par-tre års ansiennitet, veldig god økonomi, fin leilighet, støttende familie, osv. Men jeg var altså evig singel. 

Jeg traff ikke mannen min før jeg var oppunder 33. Nå er jeg 35, og gravid med vårt første barn. Jeg var temmelig stresset over den dalende fruktbarheten. Men nå når jeg har vært på kontroll hos lege, jordmor, og til privat UL og den ordinære UL, har samtlige av dem nærmest fnyst av bekymringen min, for det er da virkelig ikke så problematisk å være over 35. Altså litt stikk i strik med skremselspropagandaen i media. 

Anonymkode: 7cf7b...d13

[AnonymBruker]

"Alt på stell" er opp til en selv å tolke. For noen er det vel karriere, hus, mann og bil. For andre er det kanskje å ha reist fra seg. Det varierer litt. Saken er vel at man har følt at man har det man trenger i livet for å få et barn. 

Anonymkode: ab6be...e7d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men nå når jeg har vært på kontroll hos lege, jordmor, og til privat UL og den ordinære UL, har samtlige av dem nærmest fnyst av bekymringen min, for det er da virkelig ikke så problematisk å være over 35. Altså litt stikk i strik med skremselspropagandaen i media. 

Anonymkode: 7cf7b...d13

Har til og med hørt fra lege, jordmor og andre at til og med over 40 ikke er problematisk. Et sted på nett og i avis sto det om fertile kvinner opp til 49 år. Man må huske på at biologisk alder også spiller en vesentlig rolle, ikke bare kronologisk alder. Svært mange ser ut til å tro at kronologisk alder er den alderen man kun har. Ei på 44 kan ha en bioalder på 22 og være fullt fertil, og ei på 22 kan ha en bioalder på 60 og ikke kunne få barn. 

Anonymkode: 0aed5...f20

[AnonymBruker]

Jobb...er en 34 år gammel frilansmusiker, og har ikke tid.

Vet ikke om jeg egentlig har lyst på, heller. Trives for godt med hvordan ting er nå. Barn virker som om det ville vesentlig dratt ned livskvaliteten vår akkurat nå. 

Anonymkode: a12f7...42c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jobb...er en 34 år gammel frilansmusiker, og har ikke tid.

Vet ikke om jeg egentlig har lyst på, heller. Trives for godt med hvordan ting er nå. Barn virker som om det ville vesentlig dratt ned livskvaliteten vår akkurat nå. 

Anonymkode: a12f7...42c

Jeg var også egentlig veldig usikker. Jeg trivdes kjempegodt med å ha det sånn vi hadde det uten barn. Jeg har aldri likt barn, og ser overhodet ikke frem til småbarnstiden.. Men jeg har lyst på større barn, kjenner jeg. 

Det jeg tenkte mest på var at akkurat NÅ er jeg fornøyd med å ha det sånn som vi har det. Men hva om ti år? Kommer det til å være greit at ting er akkurat sånn da også? Eller kommer jeg til å være litt lei av denne tilværelsen da? 

Jeg valgte å få barn, selv om jeg gruer meg til babytid, mat og gris overalt, barnehagestyr, lite egentid, osv. Jeg håper det er verdt det i det lange løp... 

Anonymkode: 7cf7b...d13

[AnonymBruker]

Vi hadde nok alt klart rundt 25-26, men ikke mentalt. Det tok tid til å venne seg til å være huseiere, ansvarlige stillinger og voksenlivet AS, vi måtte fordøye det hele først.

Så vi visste vi ville ha barn, 2-3 stykker. Vi kunne begynt ved 25, men endte meg å vente til jeg var nesten 30 før vi begynte å prøve. 

Har to nå, helt perfekt. 

Anonymkode: ed5fe...304

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var også egentlig veldig usikker. Jeg trivdes kjempegodt med å ha det sånn vi hadde det uten barn. Jeg har aldri likt barn, og ser overhodet ikke frem til småbarnstiden.. Men jeg har lyst på større barn, kjenner jeg. 

Det jeg tenkte mest på var at akkurat NÅ er jeg fornøyd med å ha det sånn som vi har det. Men hva om ti år? Kommer det til å være greit at ting er akkurat sånn da også? Eller kommer jeg til å være litt lei av denne tilværelsen da? 

Jeg valgte å få barn, selv om jeg gruer meg til babytid, mat og gris overalt, barnehagestyr, lite egentid, osv. Jeg håper det er verdt det i det lange løp... 

Anonymkode: 7cf7b...d13

Jeg tror at når du først har tatt det steget, og barnet er blant dere, så kommer alt til å falle på plass. Ikke vær bekymret. Men jeg ser på vennene mine at de parene som takler småbarnstiden best, er de som til tider faktisk prioriterer kvalitetstid med partner og egentid.

For meg er det uaktuelt i en rekke år fremover, pga. faktorer som 200 reisedøgn med jobben. 

Jeg har vel egentlig aldri følt på behovet for egne barn, men har alltid kjent på ønsket om å hjelpe barn med dårlige livs- og familiesituasjoner, så om X antall år blir vi nok ganske sikkert foster- eller beredskapshjem.

Anonymkode: a12f7...42c

[AnonymBruker]

Fordi vi har null lyst på barn. Enkelt og greit. Foreløpig, i hvert fall: vi er begge åpne for og forventer egentlig at vi kommer til å få lyst en gang i fremtiden. Men tiden løper og om vi ikke har lyst om fem-ti år så lever vi nok fint uten barn også

Anonymkode: 56fda...9e0

[AnonymBruker]

Fått 3 barn i 30-åra. Ikek hatt problem med å bli gravid. Gravid siste gang når jeg var 38, full klaff på første forsøk.

Er på mange måter glad jeg ventet med å få barn. Det har ikke alltid vært noen dans på roser, og jeg tror ikke jeg var mentalt klar for alt det i 20 årene

Anonymkode: 49510...562

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, hei. 

Ja dere ser HI. Dere som begynte å prøve i 30-åra, men som hadde ting på stell lenge før det, hva fikk dere til å vente? Var dere aldri i tvil om at det ville klaffe? Selv om fruktbarheten faller etter fylte 30? Trengte dere hjelp? 

Anonymkode: ab6be...e7d

Hi er det jeg har sitert her, overskriften er over hi. 

Har du tenkt på at ikke alle forteller til Gud og hvermannsen at de ikke får til å lage barn? På utsiden kan alt virke som om det er på stell, men under overflaten kan ting være annerledes enn det du ser, eller får vite noe om. 

Heller ikke alle opplyser alle og enhver om at de må ha hjelp med å lage barn. De omgivelsene tror er en ferieuke i utlandet eller uker i USA egentlig er "besøk" på klinikker og hjelp med å bli gravide. 

Ofte kan det være lurt å tenke litt lengre enn til sin egen nesetipp. Mennesker som tror at man ikke vil ha barn og heller ikke prøver og i tillegg kommer med kommentarer som tydelig viser otal mangel på forståelse er dem man minst av alt involverer i prøve og mislykkes prosessene. 

Anonymkode: b605a...a5b

[Vera Vinge]

Men faller fruktbarheten så drastisk ved fylte 30, da? Jeg trodde det var etter 35, jeg. Jeg har noen vennepar som var gift og hadde hus og god økonomi i mange år før de fikk første barnet rundt og like etter 35. Personlig ville ikke jeg turt det, når jeg også vet hvor lang tid man kan bruke på Ivf og evt adopsjonskø. Nå vet jeg jo ikke helt sikkert om disse parene prøvde å få barn lenge, men det er ikke det de sier til oss, hvertfall.

Men at en del venter til de blir rundt 30 syns jeg ikke er så rart. De med kortere utdannelse får vel ofte barn før det, men har man lengre utdannelse tar det mye av 20-årene. Jeg var selv 26 da jeg var ferdig med studier. Ville jobbe et par år først og kjøpe leilighet. Så gikk det et år fra vi begynte å prøve å få barn til jeg ble gravid med eldstemann, og var 29 da han kom.

[AnonymBruker]

Å få barn "etter 30" ser jeg på som uproblematisk. Snittalderen er jo over 30 nå. Etter 35 kan bli vanskeligere.

For å svare på spm. - jeg har egentlig aldri vurdert å få barn før 30 (er 27). Det er rett og slett fordi barn ikke er noe jeg tenker på at jeg skal ha "jo snarere jo bedre". Det legger så enorme begrensninger på livet.

Anonymkode: da848...3cc

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hi er det jeg har sitert her, overskriften er over hi. 

Har du tenkt på at ikke alle forteller til Gud og hvermannsen at de ikke får til å lage barn? På utsiden kan alt virke som om det er på stell, men under overflaten kan ting være annerledes enn det du ser, eller får vite noe om. 

Heller ikke alle opplyser alle og enhver om at de må ha hjelp med å lage barn. De omgivelsene tror er en ferieuke i utlandet eller uker i USA egentlig er "besøk" på klinikker og hjelp med å bli gravide. 

Ofte kan det være lurt å tenke litt lengre enn til sin egen nesetipp. Mennesker som tror at man ikke vil ha barn og heller ikke prøver og i tillegg kommer med kommentarer som tydelig viser otal mangel på forståelse er dem man minst av alt involverer i prøve og mislykkes prosessene. 

Anonymkode: b605a...a5b

Unnskyld meg, men hva er problemet ditt? Har jeg sagt noe av det du skriver her?

Vi er på et anonymt forum. Det er valgfritt å svare. Hvem har sagt man ikke vil ha barn? Spørsmålet er hvorfor man VENTER. Det har ingenting med om man ikke får til å lage barn. 

Selvfølgelig er det ikke alle som ønsker å fortelle at de plages når de først setter igang, men igjen - vi er på et anonymt forum og det er helt valgfritt å svare.

TS

Anonymkode: ab6be...e7d

[AnonymBruker]

Vi har akkurat fått vårt første barn i en alder av 38, og har hatt "alt på stell" som du sier i mange år. Samboere har vi vært i over tolv år, og har faste jobber, hus osv. Hvorfor vi ikke har fått barn før?

1. Vi har ikke hatt lyst på barn. Og for min del synes jeg ikke barn er noe man skaffer seg fordi man "bør" eller fordi svigermor har så lyst på barnebarn. Man får barn fordi man virkelig ønsker seg det.

2. Det har ikke passet med den måten vi har ønsket å leve på. Vi har prioritert å bruke pengene på reiser og opplevelser i stedet for et dyrt huslån, og har backpacket oss rundt mange land i godt voksen alder. Selv om mange andre nok synes det er en helt gal prioritering, var det veldig riktig for oss.

3. Forholdet vårt gikk på en smell, og vi trengte en god stund til å reparere og bli trygge på hverandre igjen.

4. Mangel på familie og kontaktnett. Mye av familien min har gått bort, og jeg har veldig få nære slektninger. De få jeg har bor på en annen kant av landet. Her vi bor nå har jeg ingen nære venner. Svigers er mer en gjennomsnittlig sære, og bor langt herfra. Altså ikke mye hjelp eller støtte derfra heller. 

5. Null erfaring med småbarn. Min mor døde da jeg var liten, og det var ingen barn i slekta som var yngre enn meg. Altså lite erfaring med småbarn, og ingen egen mor å gå til for gode råd eller støtte. 

Kunne fortsatt lista lenger enn langt, men poenget er at det kan være mange grunner til at man venter med å få barn, og grunnene kan være sammensatte og kompliserte. 

 

Anonymkode: 75c86...296

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hi er det jeg har sitert her, overskriften er over hi. 

Har du tenkt på at ikke alle forteller til Gud og hvermannsen at de ikke får til å lage barn? På utsiden kan alt virke som om det er på stell, men under overflaten kan ting være annerledes enn det du ser, eller får vite noe om. 

Heller ikke alle opplyser alle og enhver om at de må ha hjelp med å lage barn. De omgivelsene tror er en ferieuke i utlandet eller uker i USA egentlig er "besøk" på klinikker og hjelp med å bli gravide. 

Ofte kan det være lurt å tenke litt lengre enn til sin egen nesetipp. Mennesker som tror at man ikke vil ha barn og heller ikke prøver og i tillegg kommer med kommentarer som tydelig viser otal mangel på forståelse er dem man minst av alt involverer i prøve og mislykkes prosessene. 

Anonymkode: b605a...a5b

Her var det noen med mye issues. Ikke legg det over på TS, hun spør jo om noe annet.

Anonymkode: da848...3cc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Unnskyld meg, men hva er problemet ditt? Har jeg sagt noe av det du skriver her?

Vi er på et anonymt forum. Det er valgfritt å svare. Hvem har sagt man ikke vil ha barn? Spørsmålet er hvorfor man VENTER. Det har ingenting med om man ikke får til å lage barn. 

Selvfølgelig er det ikke alle som ønsker å fortelle at de plages når de først setter igang, men igjen - vi er på et anonymt forum og det er helt valgfritt å svare.

TS

Anonymkode: ab6be...e7d

Les svaret en gang til. Noen sier de venter for å stoppe "snakketøyet" på mennesker i omgivelsene sine. Om man venter eller ikke lykkes med å lage barn er faktisk for noen en privatsak. 

Anonymkode: b605a...a5b