Barnet vil at jeg og min eks skal gjøre ting sammen men vet ikke grunnen til at jeg IKKE vil treffe han

[AnonymBruker]

Mitt barns far ønsker at vi skal gjøre ting sammen med far. Barnet vet ikke at far gjennom det flere års forholdet vi var i , har utøvd vold mot meg, og etter at jeg flyttet ut truet, trakassert og ved en anledning presset meg til sex.

Vi har delt omsorg, har hatt utallige timer hos familierådgiver, mekling og hos forliksråd . Jeg har da flere ganger sagt at å møte far uten andre tilstede ikke skjer, da jeg ikke har tillit til han å vet at denne mannen går fra 0 til 100 på kort tid å jeg aldri kjenner meg trygg ved han. Dette har samtlige terapauter forstått og sagt at jeg ikke bør gjøre før evt tillit er tilbake. De har og sett fars evne til å manipulere og sett, det den ene terapauten kalte "personlighetstrekk som ikke er helt heldig"

Jeg vil ikke fortelle barnet om årsaken til at jeg ikke vil gjøre ting med far tilstede. Tror ikke det fører noe godt med seg at barnet får vite at far har vært voldelig eller slike ting.

Å møte far for å gjøre "familieting" er helt uaktuelt. Men, hva sier jeg til barnet som fortsatt vil at vi skal gjøre ting? 

Anonymkode: 89511...e90

[AnonymBruker]

Jeg ville vært ærlig med barnet. Han/hun kan ha nytte av å være forberedt dersom den dagen kommer hvor far utøver vold mot barnet. Andre i familien vet vel om dette og det er vel bedre at barnet får høre det fra deg fremfor dem. Og det er vel bedre for barnet å få kjennskap til sin fars sanne natur allerede fra ung alder, fremfor å få sjokk senere i livet.  

Anonymkode: b6a36...35d

[AnonymBruker]

Du sier at du skulle ønske at det hadde vært mulig men at det dessverre ikke lar seg gjøre. 

Må si jeg stiller spm ved barnefars evne til å ta seg av barnet da det svært ofte er slik at når den voksne partner ikke lenger er tilgjengelig for ytterligere mishandling så begynner den andre å snu mishandlingen mot barnet etterhvert. 

Anonymkode: 04351...b13

[Gjest NotNaomi]

Jeg ville vært bekymret for barnet,så hvorfor har dere delt omsorg? En mann som mishandler er ikke trygg for barnet. 

Vet du om barnet deres vil dette fordi h*n vil føle det tryggere at du er med dem? Hvor gammelt er barnet deres ?

[Gjest NotNaomi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville vært ærlig med barnet. Han/hun kan ha nytte av å være forberedt dersom den dagen kommer hvor far utøver vold mot barnet. Andre i familien vet vel om dette og det er vel bedre at barnet får høre det fra deg fremfor dem. Og det er vel bedre for barnet å få kjennskap til sin fars sanne natur allerede fra ung alder, fremfor å få sjokk senere i livet.  

Anonymkode: b6a36...35d

Eh. Husk at barn er like glad i begge foreldrene,så her tror jeg det er best barnet blir skånet. En beskytter gjerne barn,men nå komner det litt an på alder og onstendigherer også.

[AnonymBruker]

Jeg lurer først på hvorfor han har omsorg for barnet?

Men til spørsmålet ditt; barnet ditt er ikke gammel nok til å fordøye dette. Du må bare si som de fleste skilte foreldre gjør, at mamma og pappa ikke er kjærester lengre- og at det derfor er greiest å ha det slik(og referer til andre foreldre som gjør det samme generelt). 

Dette med volden ville jeg sagt på en rund måte når han blir voksen heller- om han spør. 

Anonymkode: 4d6da...01b

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet?

 

Anonymkode: 67ffa...30a

[AnonymBruker]

Det er ikke alt barna trenger vite,tenker jeg.

Jeg har en noenlunde lik historie som deg.

Hør med fvk hva de anbefaler deg å si,hvilke ord du bør bruke.

 

Anonymkode: 3bfa9...ef7

[AnonymBruker]

Jeg har vert gjennom akkurat det samme som deg. Vi hadde delt omsorg men pga fars psykiske helse måtte jeg gå gjennom den tunge prosessen med å få barnet over til meg på fulltid.  

Før barnet kom fullt til meg, fikk barnet forklart at jeg og får ikke er venner og at det derfor var veldig vanskelig for oss å være med hverandre. Nå etter rettssak vet barnet litt mer rundt fars helse, men ikke noe om hva far har gjort mot meg. Man må jo alderstilpasse forklaringen man gir barnet. Jeg vil nok fortelle litt mer når barnet blir eldre, men en så lenge skal ikke barnet mitt trenge å vite. Barn skal skånes for enkelte ting mener jeg.

Anonymkode: 81e14...c86

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du sier at du skulle ønske at det hadde vært mulig men at det dessverre ikke lar seg gjøre. 

Må si jeg stiller spm ved barnefars evne til å ta seg av barnet da det svært ofte er slik at når den voksne partner ikke lenger er tilgjengelig for ytterligere mishandling så begynner den andre å snu mishandlingen mot barnet etterhvert. 

Anonymkode: 04351...b13

Signerer denne. Jeg er sjokkert over at denne mannen får ha barnet hos seg! Men du har kanskje aldri anmeldt ham, slik at det kun er ord mot ord?

Du må forøvrig ikke fortelle barnet om grunnene til bruddet. Si dere ikke er venner eller kjærester mer. Når barnet blir voksent så kan du fortelle den egentlige grunnen. 

Anonymkode: 020d4...c2f

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Du sier at du skulle ønske at det hadde vært mulig men at det dessverre ikke lar seg gjøre. 

Må si jeg stiller spm ved barnefars evne til å ta seg av barnet da det svært ofte er slik at når den voksne partner ikke lenger er tilgjengelig for ytterligere mishandling så begynner den andre å snu mishandlingen mot barnet etterhvert. 

Anonymkode: 04351...b13

Har du noe dokumentasjon for dette? Jeg kjenner til flere kvinner som har vært voldelige mot sine menn men ikke mot sine barn så det er ikke gitt for meg at det alltid er en sammenheng.

Anonymkode: 5deae...a4d

[AnonymBruker]

Dette er noe du må snakke med fapersoner med (viktig!) det er så mange her på KG inkludert meg selv som ikke har nok kunnskap til å deg ett ordenlig råd.

Anonymkode: 5e0a8...178

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg får vondt av å lese at dere vil "skåne barna". Dette er å gjøre dere selv en bjørnetjeneste! Hvordan skal dere oppdra barna til å forstå forskjellen på gode og onde mennesker? Hvordan skal de lære seg å takle motgang og slemme mennesker når dere selv unngår å la virkeligheten komme innpå dem?! Det er grusomt at det er barnets egen far det er snakk om, men sånn er virkeligheten!!
Jeg sier ikke at man bør sette seg ned med en tre-åring og fortelle "pappa banker opp mamma" med et voksent språk, men dere må jo forklare de at det er en grunn til at mamma og pappa ikke kan være sammen lenger. Og at noen mennesker er slemme, og at pappa dessverre ikke alltid oppfører seg som pappaer bør. I denne situasjonen er jo barnet (allerede) kjempeforvirret og ønsker at mamma og pappa skal være sammen! Hun/han skjønner jo at det er noe som foregår, men ingen vil fortelle noe! DET er vanskeligere å takle enn sannheten.
 

Når dere unnlater å fortelle barna deres sannheten skjermer og skåner dere bare dere selv. Ikke barna. Mammaen min unnlot å fortelle meg så mye da jeg var liten, og det gjorde så ufattelig vondt da jeg fant ut sannheten årevis senere. Jeg skulle ønske hun var ærlig hele veien, det hadde vært mye enklere å takle alt sammen på den måten. Hvis hun var ærlig fra starten hadde vi sluppet å føle at hele barndommen vår var falsk i etterkant.

Fortell sannheten på en måte som barnet forstår og kan akseptere. Ikke lat som alt er ok, når ingenting er ok. Barn er smartere, og sterkere, enn vi tror.

Ta kontakt med helsevesen, familieterapeut og andre instanser som har kompetanse på dette. Ikke tenk at du skal "skåne barnet" mot alt som er farlig. Vår jobb er å oppdra barn til å TAKLE alt som er farlig. Selv når det gjør så vondt at man tror man ikke holder ut.

Vær så snill. Ikke skåne barnet for alt som er vondt. Det er en bjørnetjeneste, og alternativkostnaden er så ufattelig stor.

 

Anonymkode: 6eae8...6ab

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg kjenner jeg får vondt av å lese at dere vil "skåne barna". Dette er å gjøre dere selv en bjørnetjeneste! Hvordan skal dere oppdra barna til å forstå forskjellen på gode og onde mennesker? Hvordan skal de lære seg å takle motgang og slemme mennesker når dere selv unngår å la virkeligheten komme innpå dem?! Det er grusomt at det er barnets egen far det er snakk om, men sånn er virkeligheten!!
Jeg sier ikke at man bør sette seg ned med en tre-åring og fortelle "pappa banker opp mamma" med et voksent språk, men dere må jo forklare de at det er en grunn til at mamma og pappa ikke kan være sammen lenger. Og at noen mennesker er slemme, og at pappa dessverre ikke alltid oppfører seg som pappaer bør. I denne situasjonen er jo barnet (allerede) kjempeforvirret og ønsker at mamma og pappa skal være sammen! Hun/han skjønner jo at det er noe som foregår, men ingen vil fortelle noe! DET er vanskeligere å takle enn sannheten.
 

Når dere unnlater å fortelle barna deres sannheten skjermer og skåner dere bare dere selv. Ikke barna. Mammaen min unnlot å fortelle meg så mye da jeg var liten, og det gjorde så ufattelig vondt da jeg fant ut sannheten årevis senere. Jeg skulle ønske hun var ærlig hele veien, det hadde vært mye enklere å takle alt sammen på den måten. Hvis hun var ærlig fra starten hadde vi sluppet å føle at hele barndommen vår var falsk i etterkant.

Fortell sannheten på en måte som barnet forstår og kan akseptere. Ikke lat som alt er ok, når ingenting er ok. Barn er smartere, og sterkere, enn vi tror.

Ta kontakt med helsevesen, familieterapeut og andre instanser som har kompetanse på dette. Ikke tenk at du skal "skåne barnet" mot alt som er farlig. Vår jobb er å oppdra barn til å TAKLE alt som er farlig. Selv når det gjør så vondt at man tror man ikke holder ut.

Vær så snill. Ikke skåne barnet for alt som er vondt. Det er en bjørnetjeneste, og alternativkostnaden er så ufattelig stor.

 

Anonymkode: 6eae8...6ab

Jeg er enig om å kontakte fagpersoner som har kompetanse.

Før man i det hele vurdere å fortelle det eller noe. det er ikke helt sikkert det er det beste heller.

Anonymkode: 5e0a8...178

[Carrot]

I den tiden du var i et forhold med denne mannen ts, var han noen gang voldelig mens barnet var tilstede?

[AnonymBruker]

Jeg forklarte mine barn at "mamma og pappa er ikke kjærester lenger, og når man ikke er kjærester så er man ikke sammen lenger. Jeg og pappa kommer til å være på tilstelninger dere har, avslutninger, kamper, fremføringer, bursdagsselskaper osv. men vi kommer ikke til å finne på noe som en familie lenger. Sånn er det dessverre når mammaer og pappaer går fra hverandre."

Det var hardt å svelge for dem, men de har skjønt selv etter hvert hvorfor jeg/vi ikke er sammen med han, og nå vil de ikke dit selv heller. Og far brøt løftene sine om å følge dem opp :/

Anonymkode: 14cd8...758

[Minlillesky]

Jeg vil ikke svare på dette, jeg vil bare anbefale deg å ta kontakt med familievernkontoret. De vet kanskje ikke helt hvordan sånne situasjoner som dette kan løses, men de kan muligens hendvende deg til noen andre? Ta en prat med noen om dette, som kan hjelpe deg til å svare ordentlig og ryddig for barnet. Evt at barnet kan bli med deg bort, og bli forklart av en som kan dette, om hvorfor osv. 

Skjønner at barnet ønsker at mamma og pappa kan finne på ting sammen, men når det er en forelder som ikke er helt i "vater", så blir det veldig vanskelig. Det blir en helt annen situasjon. Spesielt når det er vold/manipulasjon i bilde! 

Gir deg en god klem  og håper du virkelig tar kontakt med familievernkontoret og tar det derfra, så det kan bli forklart på en ryddig og fin, skånsom måte for barnet. Barnet behøver ikke vite alt, det er ikke sunt, men du kan få tips til hva du kan gjøre og hva du ikke skal gjøre.

Skjønner ikke hvorfor bf får treffe barnet jeg. Plutselig kan vold/manipulasjon skje med barnet også, selv om tilsyn er tilstede.. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner jeg får vondt av å lese at dere vil "skåne barna". Dette er å gjøre dere selv en bjørnetjeneste! Hvordan skal dere oppdra barna til å forstå forskjellen på gode og onde mennesker? Hvordan skal de lære seg å takle motgang og slemme mennesker når dere selv unngår å la virkeligheten komme innpå dem?! Det er grusomt at det er barnets egen far det er snakk om, men sånn er virkeligheten!!
Jeg sier ikke at man bør sette seg ned med en tre-åring og fortelle "pappa banker opp mamma" med et voksent språk, men dere må jo forklare de at det er en grunn til at mamma og pappa ikke kan være sammen lenger. Og at noen mennesker er slemme, og at pappa dessverre ikke alltid oppfører seg som pappaer bør. I denne situasjonen er jo barnet (allerede) kjempeforvirret og ønsker at mamma og pappa skal være sammen! Hun/han skjønner jo at det er noe som foregår, men ingen vil fortelle noe! DET er vanskeligere å takle enn sannheten.
 

Når dere unnlater å fortelle barna deres sannheten skjermer og skåner dere bare dere selv. Ikke barna. Mammaen min unnlot å fortelle meg så mye da jeg var liten, og det gjorde så ufattelig vondt da jeg fant ut sannheten årevis senere. Jeg skulle ønske hun var ærlig hele veien, det hadde vært mye enklere å takle alt sammen på den måten. Hvis hun var ærlig fra starten hadde vi sluppet å føle at hele barndommen vår var falsk i etterkant.

Fortell sannheten på en måte som barnet forstår og kan akseptere. Ikke lat som alt er ok, når ingenting er ok. Barn er smartere, og sterkere, enn vi tror.

Ta kontakt med helsevesen, familieterapeut og andre instanser som har kompetanse på dette. Ikke tenk at du skal "skåne barnet" mot alt som er farlig. Vår jobb er å oppdra barn til å TAKLE alt som er farlig. Selv når det gjør så vondt at man tror man ikke holder ut.

Vær så snill. Ikke skåne barnet for alt som er vondt. Det er en bjørnetjeneste, og alternativkostnaden er så ufattelig stor.

 

Anonymkode: 6eae8...6ab

Mitt barn har desverre opplevd såpass hos sin far at vi måtte snakke om enkelte ting, men jeg kommer aldri til å fortelle barnet at faren voldtok meg. Barnet vet at far ikke er frisk, at han drikker mye alkohol og barnet kjenner desverre godt til hans sinne, så akkurat dette har vi selvsagt pratet om. Så det er ikke slik at jeg bare skrur av alt å nekter å prate om far og ting som har skjedd, men jeg skåner for detaljer og snakker litt mer generelt rundt ting. 

Forøvrig veldig enig i å snakke med helsepersonell, både jeg og mitt barn har fått god hjelp.

Anonymkode: 81e14...c86

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt barn har desverre opplevd såpass hos sin far at vi måtte snakke om enkelte ting, men jeg kommer aldri til å fortelle barnet at faren voldtok meg. Barnet vet at far ikke er frisk, at han drikker mye alkohol og barnet kjenner desverre godt til hans sinne, så akkurat dette har vi selvsagt pratet om. Så det er ikke slik at jeg bare skrur av alt å nekter å prate om far og ting som har skjedd, men jeg skåner for detaljer og snakker litt mer generelt rundt ting. 

Forøvrig veldig enig i å snakke med helsepersonell, både jeg og mitt barn har fått god hjelp.

Anonymkode: 81e14...c86

Da syns jeg det høres ut som dere har funnet et godt språk å snakke om dette på for barnet ditt. Det er jo nettopp det som er hemmeligheten her, å kommunisere på et nivå som barnet forstår. Du sier at barnet selv har kjent på farens sinne, og da er det riktig å snakke om det også. Man skal jo ikke fortelle om voldtekt, detaljer, at far har "gjort det, og det, og det". Men i din situasjon har jo barnet forstått hvorfor mamma og pappa ikke kan være sammen lenger.
 

Den forståelsen har ikke TS sitt barn.


Sender deg en god klem og håper du og barnet ditt aldri aldri aldri må oppleve sånt igjen!  

Anonymkode: 6eae8...6ab

[AnonymBruker]

For eksempel: "Nei, det er best at barnet gjør kjekke ting enten med far, eller med mor, for mor og far er ikke kjærester lengre, og har lett for å begynne å krangle. Og det er ikke så koselig for noen." " Nå kan du gå på 'X-barnearrangement' med far til helgen, så drar vi og besøker tante neste helg. Jeg har noe viktig annet å gjøre, og har ikke lyst til å møte far noe særlig lengre, fordi vi har kranglet og vært uvenner før. Nå er vi ikke det lenger, og det er bra."

Eventuelt: " nei, det passer ikke".

Anonymkode: 47fe1...901