Gå til innhold

Er det noe galt med sønnen min?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har en tre år gammel sønn som ikke alltid er like snill... I dag lekte vi og jeg sa til han at han ikke måtte gjøre en bestemt ting, fordi jeg nettopp har blitt operert i ryggen, og det han gjorde gjorde veldig vondt. Han fortsatte med det, helt til jeg fikk så vondt at jeg begynte å gråte. Da begynte han å le og smile. Jeg spurte om han syntes det var gøy at jeg hadde vondt, og svarte "ja, det liker jeg." Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Storesøsteren syntes aldri det var gøy å skade andre, hun kan jo slå av og til hun som andre barn, men da er det fordi det "renner over" ikke fordi hun synes det er gøy når andre har vondt og gråter. Hva kan jeg gjøre med det?

Anonymkode: 32879...a3e

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Han er tre. Han fikk oppmerksomhet for å gjøre X. Han gjentok X til det kjedsommelige. 

Han er en normal treåring. 

Anonymkode: 1a218...23b

  • Liker 1
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en tre år gammel sønn som ikke alltid er like snill... I dag lekte vi og jeg sa til han at han ikke måtte gjøre en bestemt ting, fordi jeg nettopp har blitt operert i ryggen, og det han gjorde gjorde veldig vondt. Han fortsatte med det, helt til jeg fikk så vondt at jeg begynte å gråte. Da begynte han å le og smile. Jeg spurte om han syntes det var gøy at jeg hadde vondt, og svarte "ja, det liker jeg." Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Storesøsteren syntes aldri det var gøy å skade andre, hun kan jo slå av og til hun som andre barn, men da er det fordi det "renner over" ikke fordi hun synes det er gøy når andre har vondt og gråter. Hva kan jeg gjøre med det?

Anonymkode: 32879...a3e

Kanskje han egentlig syns det var ubehagelig å se mamma gråte, 3 åringer er ikke flinke på å sette ord på følelser. Lillebroren min var helt lik, så kommer det frem etter hvert som han ble eldre at han egentlig var ekstremt følsom. 

Da han var liten lo han høyt av at jeg brant meg, han er 13 år yngre enn meg og jeg ble jo både sint og lei meg over at han lo. Men å se han vokse seg opp til å bli så følsom som han er nå så skjønner jeg at latteren ikke var ment som latter.

Han kan ikke se noen gråte på TV for da begynner han selv å gråte. Han gråter av gode nyheter som f.eks da han fikk vite at han skulle bli onkel. Han gråter av dårlige nyheter og trenger ofte en god klem.

Så kan være at din sønn rett og slett er kjempe følsom!

Anonymkode: 7eaf2...e87

  • Liker 1
Skrevet

Slik kan 3 åringer gjøre. De klarer ikke alltid å tenke konsekvenser. En annen dag vil han kanskje gjøre det motsatte når du sier du får vondt og trøster deg.
Dette betyr ingen ting når han er så liten, men fortsett å forklar ham at det er feil å gjøre så andre får vondt. 

Det jeg ikke forstår er hvorfor du tillot ham å fortsette?  Du må jo fjerne han eller deg selv i fra situasjonen og forklare ham at det er feil.
Man sitter jo ikke og tar i mot ting til man begynner å gråte fordi en 3 åring ikke slutter. 

Anonymkode: 4fda5...bbe

  • Liker 8
Gjest Herr Heftig
Skrevet

Mye tryggere for en treåring å vise seg som slem enn å vise seg at han er red for at mamma også kan få vondt.

Skrevet

Jeg kan ofte le i alvorlige, seriøse og følelsesladde situasjoner fordi at det blir for sterkt på en måte. Jeg ler ikke fordi at det er morsomt, men fordi at det er en eller annen mekanisme som bare slår ut eller noe. Det er jo absolutt ikke noe kjekt å fremstå som et komplett hensynløst menneske når det skjer - men når det skjer så har jeg null kontroll. Når andre gråter så ler jeg på refleks for det blir rett og slett for følelsesladd. 

Skrevet
4 minutter siden, Mass skrev:

Jeg kan ofte le i alvorlige, seriøse og følelsesladde situasjoner fordi at det blir for sterkt på en måte. Jeg ler ikke fordi at det er morsomt, men fordi at det er en eller annen mekanisme som bare slår ut eller noe. Det er jo absolutt ikke noe kjekt å fremstå som et komplett hensynløst menneske når det skjer - men når det skjer så har jeg null kontroll. Når andre gråter så ler jeg på refleks for det blir rett og slett for følelsesladd. 

Jeg er sånn jeg og. Jeg så en krigsfilm på kino en gang der napalm kom over beina til en soldat og de smuldret opp. Jeg synes det var så groteskt at jeg begynte å le hysterisk. Var den eneste. Ble dultet i av daværende kjæreste som sa at sånt ler man ikke av. Men det var ekstremt og jeg ler kun ved ekstreme situasjoner og når jeg blir veldig redd. 

Anonymkode: d6cc6...f1e

  • Liker 1
Skrevet
56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en tre år gammel sønn som ikke alltid er like snill... I dag lekte vi og jeg sa til han at han ikke måtte gjøre en bestemt ting, fordi jeg nettopp har blitt operert i ryggen, og det han gjorde gjorde veldig vondt. Han fortsatte med det, helt til jeg fikk så vondt at jeg begynte å gråte. Da begynte han å le og smile. Jeg spurte om han syntes det var gøy at jeg hadde vondt, og svarte "ja, det liker jeg." Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Storesøsteren syntes aldri det var gøy å skade andre, hun kan jo slå av og til hun som andre barn, men da er det fordi det "renner over" ikke fordi hun synes det er gøy når andre har vondt og gråter. Hva kan jeg gjøre med det?

Anonymkode: 32879...a3e

En treåring kan ofte ikke regulere følelser på en passende måte. Hjelp han med det og se om det går seg til :)

Anonymkode: e87f3...c7d

Skrevet (endret)

Du må jo stoppe ham! Skjønner ikke hvordan det går an å la en treåring(?!) herje med seg for så å begynne og grine. Dette er ikke sundt for barnet ditt! Du skal være en trygg veileder i ditt barns liv.  

Hvis dette ikke er tull, bør du søke råd og veiledning for begges skyld. 

Endret av Perle
  • Liker 2
Skrevet

Hvorfor lot du han holde på så lenge at du fikk vondt? Du er den voksne og må veilede og sette grenser. 

Han er 3 år. Han tester grenser, han forstår ikke omfanget av hva han gjør, og han har ikke utviklet empati enda. Dette er ikke spesielt unormal oppførsel for alderen, men du kan ikke la det utvikle seg.

Skrevet

Slik du beskriver det i hovedinnlegget fremstår du som veldig passiv i situasjonen, TS. Det er jo ikke sikkert det foregikk slik som jeg her får inntrykk av, men du bør ta kontroll over situasjonen. Si at slik oppførsel aksepterer du ikke, så fjerner du deg enten fra situasjonen eller du holder ham fast til han gir seg.

Jeg tenker det er normalt at en treåring tester grenser, og da er det viktig at han faktisk møter grenser - slik at han ikke lærer at han er sterkere enn deg og kan behandle deg dårlig. Eller andre for den saks skyld. 

Når det er sagt så har jeg en treåring selv, som tester grenser til gangs - og flere enn én gang har jeg begynt å gråte selv, så jeg har forståelse for st det kan være vanskelig. Bare husk: du er den voksne, du må være tålmodig, men samtidig ta kontroll når det trengs :) 

Anonymkode: f799f...de5

Skrevet

Du kan jo ikke la han fortsette å gjøre deg vondt?? Du må jo stoppe han... kan ikke forvente at en treåring skjønner eller at han klarer å la være hvis det gir han oppmerksomhet... han er nok helt normal, men du må skjønne at han trenger å bli stanset i å utføre fysisk skade på andre...

Anonymkode: a8570...a08

Gjest NotNaomi
Skrevet

Stakkars gutt da! Han ble jo mest sannsynlig både redd og usikker :-(

Du skriver at han ikke alltid er like snill?? Du skjønner vel at du er den voksne her? Du skulle jo ha stoppet ham,og ikke begynt å gråte! Stakkars unge. 

Tror du bør få litt hjelp til å forstå både handlingene og reaksjonene hans!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...