Må bryte med svigerfamilie da jeg blir syk av de.. har du tips?

[AnonymBruker]

Jeg må bryte med svigerfamilie, mannen min må selvfølgelig ikke det da det er hans side og jeg lar han være et eget individ. Men jeg må bryte for jeg blir syk av å være sammen med de. Vi har ingen barn hvis noen lurer på om det er noen småtroll som blir skadelidende. Er slik at jeg går å gruer med uker i forveien for en bursdag, dagen for bursdagen går jeg i en tåke og jeg må bruke uker på å hente med inn igjen da jeg blir så sliten og da dukker det som regel opp en ny bursdag så går konstant rundt «syk». Er det noen som har gjort noe slikt som kan gi meg noen råd til hvordan jeg skal løse det? 

Anonymkode: f3867...1f4

[AnonymBruker]

Har selv en i samboeren sin familie som tapper meg for energi. Hun fotfølger meg i kjøkkenet, stirrer, gir meg skyldsfølelse, klager eller skryter hver gang jeg ser henne.  Vet ikke om hun gjør d med vilje. Svigermor er også slitsom, nye undertrykket sinne og bitterhet i den dama. 

Løsningen er mindre kontakt og at jeg stålsetter meg hvert besøk. Bygger meg sterk..

Anonymkode: 0b19b...c92

[AnonymBruker]

Revurder dette forholdet. Spesielt om det er svigermor og om din mann ligner på henne. Når dere får barn må dere ha kontakt resten av livet.

Anonymkode: 0b19b...c92

[Hactar]

Ser mannen din problemet? Har han støttet deg i omgang med svigerfamilien? Hvis dere er enige om ingenting annet nytter, må du jo bare skjerme deg.

Om du og mannen ikke har felles forståelse av problemet, blir det verre å håndtere uten at det skaper problemer mellom dere to. Da holder det ikke at du skjermer deg. Da må du og mannen prøve å komme til en felles forståelse av problemet her også. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har selv en i samboeren sin familie som tapper meg for energi. Hun fotfølger meg i kjøkkenet, stirrer, gir meg skyldsfølelse, klager eller skryter hver gang jeg ser henne.  Vet ikke om hun gjør d med vilje. Svigermor er også slitsom, nye undertrykket sinne og bitterhet i den dama. 

Løsningen er mindre kontakt og at jeg stålsetter meg hvert besøk. Bygger meg sterk..

Anonymkode: 0b19b...c92

Takk for svar 🙂 har minimal kontakt nå, men det blir jo noen ganger i året alikevel og jeg orker ikke bygge meg sterk for hver gang lenger, det har jeg gjort i åresvis, men jeg kan ikke lenger når jeg ser det går så utover helsa. 

Anonymkode: f3867...1f4

[AnonymBruker]

Hva gjør de mot deg da?

Anonymkode: 0b19b...c92

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Revurder dette forholdet. Spesielt om det er svigermor og om din mann ligner på henne. Når dere får barn må dere ha kontakt resten av livet.

Anonymkode: 0b19b...c92

Takk for svar 🙂 Det er svigermor og svigerinne dessverre. Mannen ligner nok litt på henne. Men den kampen er vi villige til å ta for har vært sammen lenge og vi har ikke lyst til å miste hverandre. Det blir ingen barn her så det blir ikke en problematikk. 

Anonymkode: f3867...1f4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hactar skrev:

Ser mannen din problemet? Har han støttet deg i omgang med svigerfamilien? Hvis dere er enige om ingenting annet nytter, må du jo bare skjerme deg.

Om du og mannen ikke har felles forståelse av problemet, blir det verre å håndtere uten at det skaper problemer mellom dere to. Da holder det ikke at du skjermer deg. Da må du og mannen prøve å komme til en felles forståelse av problemet her også. 

Takk for svar🙂 Mannen ser veldig godt problemet nå. Han har vært litt «blåøyd» i mange år og trodd at det skulle gå seg til, men vi ser nå at det er fåfengt å regne med en forbedring. Han har ikke støttet meg tidligere når jeg har adressert problemet, men han gjør det nå. Nå er bare spørsmål hvordan vi skal løse det best mulig. 

Anonymkode: f3867...1f4

[Hactar]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar🙂 Mannen ser veldig godt problemet nå. Han har vært litt «blåøyd» i mange år og trodd at det skulle gå seg til, men vi ser nå at det er fåfengt å regne med en forbedring. Han har ikke støttet meg tidligere når jeg har adressert problemet, men han gjør det nå. Nå er bare spørsmål hvordan vi skal løse det best mulig. 

Anonymkode: f3867...1f4

Dersom dere ikke skal ha barn, tenker jeg det er greit å bare gi dem opp og utebli. Mannen kan jo gjerne forklare dem grunnen også, om dere tenker det har hensikt. Din mann vil vel kanskje få noen bemerkninger på at du ikke kommer, men hvis han nå ser problemet, kan han forsvare avgjørelsen. Så får han kjenne på hvor kontakt han selv vil ha ut fra hvordan de reagerer på at du slutter å komme. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør de mot deg da?

Anonymkode: 0b19b...c92

Litt vanskelig å forklare kort, men lang historie kort, så ønsker de rett og slett ikke å ha noe med meg å gjøre. Svigerinne: Når vi er sammen så prater hun aldri til meg, vil ikke bli kjent med meg og behandler meg som luft, litt offerrolle og har så nok med sitt liv.. Svigermor: mye av det samme som svigerinne, bortsett fra at hun også inntar en veldig offerrolle ( for vi har faktisk prøvd å ta det opp) og da fikk vi bare krokodilletårer, «jeg gjør så godt jeg kan» «jeg skulle ønske alle bare kunne være venner».. vi trodde kanskje i etterkant når det roet seg litt at vi ville se litt godhet, men den gang ei.. de er to veldig sta, uempatiske, vil ikke andre godt-me myself and i mennesker. Ingen godhet å spore hos noen av dem. Tror ingen av dem vet hva snillhet, godhet, nestekjærlighet er for noe. 

Anonymkode: f3867...1f4

[AnonymBruker]

Det redelige ville ha vært å si det du mener til dem det gjelder, helst med mannen ved din side. Si at du velger å trekke deg helt ut grunnet omstendighetene. Orker du ikke det så skriv et nøytralt brev og få mannen til å levere neste gang han er der. Det kan bli negative reaksjoner, men det går seg nok til etter hvert. Det vil si at de venner seg til det "etter noen år". Det er ditt liv, ditt valg og jeg ser problemet ditt. Lykke til. 

Anonymkode: 28c33...a8c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hactar skrev:

Dersom dere ikke skal ha barn, tenker jeg det er greit å bare gi dem opp og utebli. Mannen kan jo gjerne forklare dem grunnen også, om dere tenker det har hensikt. Din mann vil vel kanskje få noen bemerkninger på at du ikke kommer, men hvis han nå ser problemet, kan han forsvare avgjørelsen. Så får han kjenne på hvor kontakt han selv vil ha ut fra hvordan de reagerer på at du slutter å komme. 

Takk for svar🙂 godt svar, men har du noe forslag til hvordan han/vi skal forklare det? For jeg ønsker å la de vite at det er de som er problemet her. Tidligere har jeg droppet noen tilstelninger med dårlige unnskyldninger som hodepine, forkjølelse, mageproblemer osv, men ønsker ikke å juge mer når det ikke er noe feil med meg (altså sykdomsmessig, for jeg anser meg ikke som en feilfri person, jeg kan sikkert også forbedre meg) men at det er de som gjør at jeg blir syk og ikke orker tanken på å komme. 

Anonymkode: f3867...1f4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det redelige ville ha vært å si det du mener til dem det gjelder, helst med mannen ved din side. Si at du velger å trekke deg helt ut grunnet omstendighetene. Orker du ikke det så skriv et nøytralt brev og få mannen til å levere neste gang han er der. Det kan bli negative reaksjoner, men det går seg nok til etter hvert. Det vil si at de venner seg til det "etter noen år". Det er ditt liv, ditt valg og jeg ser problemet ditt. Lykke til. 

Anonymkode: 28c33...a8c

Tusen ❤️Lig takk for svar 💐 det var så godt å lese. Ja kanskje jeg skal sende en Mail til svigerinne også får mannen ta en prat med sin mor. Men hva skriver man egentlig i et slikt brev slik at det blir helt nøytralt? 

Anonymkode: f3867...1f4

[Hactar]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for svar🙂 godt svar, men har du noe forslag til hvordan han/vi skal forklare det? For jeg ønsker å la de vite at det er de som er problemet her. Tidligere har jeg droppet noen tilstelninger med dårlige unnskyldninger som hodepine, forkjølelse, mageproblemer osv, men ønsker ikke å juge mer når det ikke er noe feil med meg (altså sykdomsmessig, for jeg anser meg ikke som en feilfri person, jeg kan sikkert også forbedre meg) men at det er de som gjør at jeg blir syk og ikke orker tanken på å komme. 

Anonymkode: f3867...1f4

Dere har tatt det opp før? Kan dere bare si at du ikke kommer siden du uansett blir totalt oversett? Eller vise til mer konkrete hendelser du ikke ønsker å godta, om det er aktuelt? Rett og slett legge vekt på at du setter grenser for hva slags oppførsel du er villig til å finne deg i, og så får eventuelt mannen ta støyten om det blir baluba.

Jeg personlig ville ikke sagt noe om at du gruer deg syk. Dersom de har vist null forståelse til nå, ville jeg følt det ga dem personlig informasjon om meg som de uansett ikke kom til å bruke til noe positivt. 

[AnonymBruker]

Det blir ikke nøytralt når du er part i en konflikt. Du har ditt syn på situasjonen, de har sitt. Du må ta de valgene som er best for deg og stå for dem, men det finnes ingen nøytral måte å fortelle familiemedlemmer at du ikke ønsker å ha noe med dem å gjøre på.

Anonymkode: 54d2e...51e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Hactar skrev:

Dere har tatt det opp før? Kan dere bare si at du ikke kommer siden du uansett blir totalt oversett? Eller vise til mer konkrete hendelser du ikke ønsker å godta, om det er aktuelt? Rett og slett legge vekt på at du setter grenser for hva slags oppførsel du er villig til å finne deg i, og så får eventuelt mannen ta støyten om det blir baluba.

Jeg personlig ville ikke sagt noe om at du gruer deg syk. Dersom de har vist null forståelse til nå, ville jeg følt det ga dem personlig informasjon om meg som de uansett ikke kom til å bruke til noe positivt. 

Takk 🙂 vi har tatt det opp før ja.. to ganger tilogmed.. ja vi må bare gjør det på den måten du sier, bare si det rett frem. Grunnen til at jeg kan ta med at jeg gruer meg syk er at det har jeg tatt opp begge gangene og da sa de det samme: at de synes det var så trist og leit og at de ble så lei seg og at de kjempet mot tårene når de tenkte på familien vår, men nå i etterkant når ingenting er endret så ser jeg jo at det bare var BS med store bokstaver.. det var bare noe de sa for å roe ned situasjonen der og da og de hadde aldri intensjoner om å begynne å handle eller behandle meg anderledes. 

Anonymkode: f3867...1f4

[AnonymBruker]

Du skriver at mannen ser problemet, og støtter deg. Men for meg virker det ikke helt sånn.

Hvis noen i min familie ikke behandlet min mann bra, så ville jeg ikke bare fortsett å møte dem, mens han holdt seg unna.

For at de skal forstå bør han snakke ordentlig med dem. Noe må endres.

Hvis de ikke "liker" deg, så synes de vel det bare er fantastisk at du holder deg vekk, mens de fortsatt har mannen din rundt lillefingeren. Jeg ville nok trukket meg unna dem om en samtale ikke fungerte.

Tror at folk gjerne endrer syn på ting, og vil gjøre mye for å få tilbake og opprettholde kontakt når de innser at noen i nær familie faktisk kutter dem ut når de oppfører seg håpløst.

Når man har vært en del av en sånn familie hele livet, er det ikke så lett å se hva som faktisk foregår. Så at mannen virkelig ser det, og er på din side, er ikke så sikkert. Da er det vanskelig. I det lange løp kan jeg ikke forestille meg at det beste er at bare du kutter dem ut. Jeg synes det er mest "hans sak" å ordne litt opp, selv om det "bare er du" som har problemer med dem. Det er hans familie. Selvsagt bør dere alle snakke sammen, men han bør skikkelig la de vite hvor skapet skal stå først.

 

Anonymkode: f40b2...57a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det blir ikke nøytralt når du er part i en konflikt. Du har ditt syn på situasjonen, de har sitt. Du må ta de valgene som er best for deg og stå for dem, men det finnes ingen nøytral måte å fortelle familiemedlemmer at du ikke ønsker å ha noe med dem å gjøre på.

Anonymkode: 54d2e...51e

Jg føler faktisk ikke at jeg er en part i denne konflikten. Jeg har egenhendig (med godkjenning fra mannen selvfølgelig) tatt det opp med de to ganger for å prøve å bedre forholde mellom oss, sagt at jeg skjønner at jeg også har gjort feil, sagt at jg ønsker at vi skal være venner og ha et bedre forhold osv.. det er de som nå ikke vil møte meg i det hele tatt og bare fortsetter i samme sporet. Jeg har strukket ut en hånd to ganger og blir avbitt dessverre. 

Anonymkode: f3867...1f4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver at mannen ser problemet, og støtter deg. Men for meg virker det ikke helt sånn.

Hvis noen i min familie ikke behandlet min mann bra, så ville jeg ikke bare fortsett å møte dem, mens han holdt seg unna.

For at de skal forstå bør han snakke ordentlig med dem. Noe må endres.

Hvis de ikke "liker" deg, så synes de vel det bare er fantastisk at du holder deg vekk, mens de fortsatt har mannen din rundt lillefingeren. Jeg ville nok trukket meg unna dem om en samtale ikke fungerte.

Tror at folk gjerne endrer syn på ting, og vil gjøre mye for å få tilbake og opprettholde kontakt når de innser at noen i nær familie faktisk kutter dem ut når de oppfører seg håpløst.

Når man har vært en del av en sånn familie hele livet, er det ikke så lett å se hva som faktisk foregår. Så at mannen virkelig ser det, og er på din side, er ikke så sikkert. Da er det vanskelig. I det lange løp kan jeg ikke forestille meg at det beste er at bare du kutter dem ut. Jeg synes det er mest "hans sak" å ordne litt opp, selv om det "bare er du" som har problemer med dem. Det er hans familie. Selvsagt bør dere alle snakke sammen, men han bør skikkelig la de vite hvor skapet skal stå først.

 

Anonymkode: f40b2...57a

Tusen ❤️Lig takk 🙂 dette var et knallgodt svar👍 Dette skal jeg vise mannen etterpå og det fikk meg til å virkelig tenke over ting. Jeg er enig med alt du sier. Takk for at du forsto. 

Anonymkode: f3867...1f4

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 men det finnes ingen nøytral måte å fortelle familiemedlemmer at du ikke ønsker å ha noe med dem å gjøre på.

Anonymkode: 54d2e...51e

Det jeg mente med "nøytralt" var å skrive kontrollert punkt for punkt, ikke bli sint, ikke komme med beskyldninger, men skrive forklaringen så nøytral som mulig. Sende en mail og ikke invitere til ordkrig frem og tilbake etc. Det går an å gjøre det nøytralt og renslig hvis en har bestemt seg, vet hva en vil si til dem, kladdet noen brev før en sender hovedbrevet. 

Anonymkode: 28c33...a8c