Har familier større verdi for samfunnet en single ?

[AnonymBruker]

Da snakker jeg om økonomisk verdi ikke menneskelig verdi.

Anonymkode: 0b094...e05

[AnonymBruker]

I teorien har single mer verdi fordi de lettere kan utnyttes til samfunnstjenelig verdiskapning i form av umenneskelig arbeidsbelastning, men i praksis viser det seg at mennesker rett og slett ikke trives så godt alene og at en singel person kanskje ikke er fullt så solid arbeidskraft som man skulle ønsket: derfor har familier større verdi når alt kommer til alt. De er mer stabil arbeidskraft og skaper nye arbeidere man kan bruke i fremtiden. 

Anonymkode: 505db...508

[ajarRun]

Ja, så lenge familien ikke har barn.

[heipådegsann]

Nå orker jeg ikke sette meg så mye inn i statistikken, så gjerne fortell meg om jeg tar feil.

Men jeg tror samfunnet har godt av å ha en blanding av begge deler. Single jobber kanskje mer og er mer fleksible, og det er jo et stort pluss. Tror generelt at enkeltmennesket genererer mer penger for staten når det ikke har barn.

Samtidig er staten avhengig av barn, og de vil jo også generere penger i fremtiden.

Ser egentlig litt for meg at det er som en bedrift. Det som gjør at bedriften lever her og nå er også det som generer penger her og nå (single). Men bedriften velger samtidig å investere i forskningsprosjekt fordi nyskapning kan være det som gjør at bedriften overlever i framtiden (barn). I vårt tilfelle tjener også barnefamilier inn penger her og nå, men de er også en stor utgift og tap av penger i form av at de hadde tjent mer her og nå uten barn. Så da handler det bare om å finne den rette balansen - hvor mange hardtarbeidende single bør man ha for å ha god økonomi i dag samtidig som man sikrer fremtiden? Finnes sikkert noen samfunnsøkonomer som har satt opp en nyttefunksjon for dette.

Endret 16. oktober 2017 av heipådegsann

[heipådegsann]

Akkurat nå, heipådegsann skrev:

Nå orker jeg ikke sette meg så mye inn i statistikken, så gjerne fortell meg om jeg tar feil.

Men jeg tror samfunnet har godt av å ha en blanding av begge deler. Single jobber kanskje mer og er mer fleksible, og det er jo et stort pluss. Tror generelt at enkeltmennesket genererer mer penger for staten når det ikke har barn.

Samtidig er staten avhengig av barn, og de vil jo også generere penger i fremtiden.

Ser egentlig litt for meg at det er som en bedrift. Det som gjør at bedriften lever her og nå er også det som generer penger her og nå (single). Men bedriften velger samtidig å investere i forskningsprosjekt fordi nyskapning kan være det som gjør at bedriften overlever i framtiden (barn). I vårt tilfelle tjener også barnefamilier inn penger her og nå, men de er også en stor utgift. Så da handler det bare om å finne den rette balansen - hvor mange hardtarbeidende single bør man ha for å ha god økonomi i dag samtidig som man sikrer fremtiden? Finnes sikkert noen samfunnsøkonomer som har satt opp en nyttefunksjon for dette.

Her gikk jeg ut ifra at alle familier hadde barn. Hvis det er snakk om barnløse par vs single, vil jeg kanskje tro parene er mer økonomiske pga trivsel, men der er jeg mer usikker.

[AnonymBruker]

Ja det er derfor statsledere i Europa elsker å ta inn store familier fra Asia/Afrika mens "gamlingene" allerde i landet får råtne i eldrehjemmet. 

Anonymkode: e01f7...ce4

[AnonymBruker]

19 minutter siden, heipådegsann skrev:

Nå orker jeg ikke sette meg så mye inn i statistikken, så gjerne fortell meg om jeg tar feil.

Men jeg tror samfunnet har godt av å ha en blanding av begge deler. Single jobber kanskje mer og er mer fleksible, og det er jo et stort pluss. Tror generelt at enkeltmennesket genererer mer penger for staten når det ikke har barn.

Samtidig er staten avhengig av barn, og de vil jo også generere penger i fremtiden.

Ser egentlig litt for meg at det er som en bedrift. Det som gjør at bedriften lever her og nå er også det som generer penger her og nå (single). Men bedriften velger samtidig å investere i forskningsprosjekt fordi nyskapning kan være det som gjør at bedriften overlever i framtiden (barn). I vårt tilfelle tjener også barnefamilier inn penger her og nå, men de er også en stor utgift og tap av penger i form av at de hadde tjent mer her og nå uten barn. Så da handler det bare om å finne den rette balansen - hvor mange hardtarbeidende single bør man ha for å ha god økonomi i dag samtidig som man sikrer fremtiden? Finnes sikkert noen samfunnsøkonomer som har satt opp en nyttefunksjon for dette.

Det hjelper ikke å sette ennå flere barn til verden i håp om at de skal bidra til økonomien i fremtiden, for i realiteten dytter man jo bare mer ressurser inn i pyramidespillet hvis man ser på det rent økonomisk. For disse barna trenger jo også helsetjenester, skolegang, utdanning, kanskje arb. ledighetstrygd i løpet av livet osv. og selv helsetjenester og pensjon når de selv blir gamle. 

Anonymkode: bb2a9...c39

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I teorien har single mer verdi fordi de lettere kan utnyttes til samfunnstjenelig verdiskapning i form av umenneskelig arbeidsbelastning, men i praksis viser det seg at mennesker rett og slett ikke trives så godt alene og at en singel person kanskje ikke er fullt så solid arbeidskraft som man skulle ønsket: derfor har familier større verdi når alt kommer til alt. De er mer stabil arbeidskraft og skaper nye arbeidere man kan bruke i fremtiden. 

Anonymkode: 505db...508

Å være singel er ikke ensbetydende med at man er alene, selv om godt etablerte a4-mennesker kanskje er av den oppfatningen. Familiefolk mer stabile arbeidsfolk? Det må man nok lenger ut på landet med. De er uten unntak de som er mest borte fra jobben, som har mest fri og som genererer minst inntjening i samtlige av bedriftene jeg har vært. Det er nok ingen tilfeldighet. 

Anonymkode: bb2a9...c39

[heipådegsann]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hjelper ikke å sette ennå flere barn til verden i håp om at de skal bidra til økonomien i fremtiden, for i realiteten dytter man jo bare mer ressurser inn i pyramidespillet hvis man ser på det rent økonomisk. For disse barna trenger jo også helsetjenester, skolegang, utdanning, kanskje arb. ledighetstrygd i løpet av livet osv. og selv helsetjenester og pensjon når de selv blir gamle. 

Anonymkode: bb2a9...c39

Spørs om man har som mål å holde staten gående eller ikke det da. Vi kan velge å ikke få flere barn, for så å heller tjene mer penger her og nå. Da vil vi leve i rikdom frem til vi blir så gamle at ingen av oss kan jobbe lenger. Også kan vi klare oss selv de resterende leveårene våre, og når vi dør så vil det ikke lenger være noen stat å snakke om. Helt okei på en måte. Men når den siste mulige produsenten dør så vil jo staten automatisk gå konkurs.

Endret 16. oktober 2017 av heipådegsann

[stan]

Både barnefamilier og single har sin plass i samfunnet. Men for at samfunnet skal være stabilt eller voksende så må det ikke bli for stor andel single. 

I forhold til markedskreftene vil single ofte kunne føle seg underlegne. Et par vil som enhet ha større kjøpekraft enn de fleste single. Det merkes på boligmarkedet, men også innenfor reiselivet. 

I tillegg har jo barn tilgang på mange offentlige tjenester gratis eller subsidiert. Helsetjenester, barnehage og skoler. 

Selv om single utgjør en viktig del av økonomien, så er det tross alt ungene som er framtiden for et samfunn. 

[heipådegsann]

6 minutter siden, heipådegsann skrev:

Spørs om man har som mål å holde staten gående eller ikke det da. Vi kan velge å ikke få flere barn, for så å heller tjene mer penger her og nå. Da vil vi leve i rikdom frem til vi blir så gamle at ingen av oss kan jobbe lenger. Også kan vi klare oss selv de resterende leveårene våre, og når vi dør så vil det ikke lenger være noen stat å snakke om. Helt okei på en måte. Men når den siste mulige produsenten dør så vil jo staten automatisk gå konkurs.

Et alternativ jeg ikke tok med er jo selvfølgelig innvandring. Hvis man velger å ta inn bare unge single mennesker fra utlandet som har stort produksjonsevne og mange friske år igjen, så kan staten holde det gående. Men da er man avhengig av en ganske stor flyt av innvandrere til enhver tid. Sett kun økonomisk på det er nok det mest lønnsomt. Men det er ingen garanti for at det er nok flyktninger til enhver tid, og heller ingen garanti for at de vil komme hit hvor de må være barnløse. Så selv om det kan lønne seg er det en stor økonomisk risiko, og også på denne måten kan staten gå konkurs. Barn født innenfor statens grenser har større sannsynlighet for å holde seg her.

Endret 16. oktober 2017 av heipådegsann

[AnonymBruker]

Småbarnsforeldre og gravide er ustabil og dyr arbeidskraft for arbeidsgiveren og samfunnet med sine utallige sykefravær. Den beste perioden er rundt 50.

Anonymkode: a69e9...63f

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å være singel er ikke ensbetydende med at man er alene, selv om godt etablerte a4-mennesker kanskje er av den oppfatningen. Familiefolk mer stabile arbeidsfolk? Det må man nok lenger ut på landet med. De er uten unntak de som er mest borte fra jobben, som har mest fri og som genererer minst inntjening i samtlige av bedriftene jeg har vært. Det er nok ingen tilfeldighet. 

Anonymkode: bb2a9...c39

Selfølgelig ikke, men mange single er faktisk dønn aleine og mistrives pga av det. I det store og det hele tror jeg faktisk familiefolk utgjør mer stabil arbeidskraft. De er absolutt mye borte fra jobben med sykt barn, graviditetsgreier og ditt og datt men de single arbeider seg ofte halvt i hjel og blir langtidssyke, mens familiefolkene bare surrer på, mer bedagelig yrkesmessig, men står i det hele livet. 

Anonymkode: 505db...508

[AnonymBruker]

13 minutter siden, heipådegsann skrev:

Spørs om man har som mål å holde staten gående eller ikke det da. Vi kan velge å ikke få flere barn, for så å heller tjene mer penger her og nå. Da vil vi leve i rikdom frem til vi blir så gamle at ingen av oss kan jobbe lenger. Også kan vi klare oss selv de resterende leveårene våre, og når vi dør så vil det ikke lenger være noen stat å snakke om. Helt okei på en måte. Men når den siste mulige produsenten dør så vil jo staten automatisk gå konkurs.

Joda, men vi må se på det som skjer i praksis. Til tross for mange direkte monetære støtteordninger for foreldre, subsidierte barnehager, gratis skolegang osv. så får også foreldre langt færre barn enn før, noe som truer velferdsstatens eksistens i neste runde. Det er en kraftig indikasjon på at den økonomiske velferdsstaten ikke er bærekraftig i den formen vi kjenner til, siden folk generelt uansett ikke får nok barn til å gjøre den bærekraftig i fremtiden. 

Anonymkode: bb2a9...c39

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selfølgelig ikke, men mange single er faktisk dønn aleine og mistrives pga av det. I det store og det hele tror jeg faktisk familiefolk utgjør mer stabil arbeidskraft. De er absolutt mye borte fra jobben med sykt barn, graviditetsgreier og ditt og datt men de single arbeider seg ofte halvt i hjel og blir langtidssyke, mens familiefolkene bare surrer på, mer bedagelig yrkesmessig, men står i det hele livet. 

Anonymkode: 505db...508

Vel, når har jeg riktignok ikke sjekket statistikken, men de fleste langtidssyke i min omgangskrets er familiefolk, ikke single, så jeg kan ikke umiddelbart se noen statistisk sammenheng mellom sivilstatus og lengden på sykemeldinger. I den grad single jobber og tjener mer, så gjør jo en del det fordi de har mulighet til det, men jeg har ikke inntrykk at de fleste jobber seg ihjel heller. Det er forskjell på solid arbeidsinnsats og å brenne seg helt ut. 

Dessuten har man også en stor gruppe single som også har familie, bare ikke kone og barn. Men mange har andre, nærme familiemedlemmer. 

For familiefolk som "surrer på" betyr det ikke at det er en god arbeidsinnsats. Det hjelper jo ikke å stå lenge i jobb, dersom man samtidig ikke presterer med en viss effekt på jobb. 

Anonymkode: bb2a9...c39