Best å være alene?

[AnonymBruker]

jeg bor sammen med en mann som har to barn fra før. vi har ett fellesbarn.. Mine dager går til å rydde, vaske, lage mat og huslige ting.. Jeg orker ikke jobbe mer enn 50% fordi det da blir kaos i huset.. De (inkludert min mann) roter og slenger rundt seg..

Mannen hjelper ikke til..  I helgen for eksempel.. vi lagde stor familiefrokost, og da han, etter å ha satt tallerkenen sin på benken og satte seg i godstolen i stua, så sa jeg: hallo, vi er da ikke ferdige med å rydde? Han sier at han må sjekke noe viktig på telefonen først, og jeg endte med å rydde opp alt.. barna satte seg i sofaen og så på tv.  Jeg er lei av å be de om hjelp også, fordi jeg er den eneste ber de om noe som helst.. mener det er fars ansvar..

Jeg vet at her kunne jeg bare gitt blaffen, droppet å lage middag pga. at rotet fortsatt lå der, og streika skikkelig. Men jeg greier det ikke.. Jeg orker ikke kampene og ender alltid opp med å rydde selv uansett..  dessuten så hadde jeg begynt så vidt på middagen...

I det siste har jeg tenkt at jeg helt sikkert hadde hatt mye mer overskudd og ikke minst tid til minstemann dersom jeg bare gikk fra denne familien.. at det bare var oss to...  Jeg vurderer frem og tilbake og kommer alltid frem til at det beste er om jeg blir.. jeg elsker mannen, jeg er glad i barna hans og jeg ønsker ikke splittet hjem for mitt eget barn.. 

Men da ender jeg jo bare opp som en ulykkelig hushjelp???   tips?

jeg har snakket med mannen flere ganger. Han tar det på alvor og er flink i to!!! dager før det hele er glemt...

Anonymkode: 4996e...20d

[Charlene87]

Har vært borti en del mannfolk , som sier "jeg Skal skjerpe meg , bli bedre" fordi jeg har jo rett. Men det blir glemt etter noen få dager. Det beviser at de egentlig ikke bryr seg eller respekter deg nok. Hva de gjør sier MER enn hva du de sier!  Jeg har dratt fra dem. Har det MYYYYYYYYYYYYYE bedre uten dem. Jeg vet hva jeg er verdt og hva jeg fortjener. Du bør dra. Livet er for kort til å bli behandla som dritt! 

Ikke vær redd for du ikke finner noen andre, det fins mange mannfolk der ute som har et barn ved siden , eller ikke har i mot å date alenemødre. Meld deg inn på en datingside, og begynn å date. Det var det jeg gjorde. Folk sier alltid "det fins andre fisker i havet"og vet du hva?! det er faktsik sant det de sier!

[AnonymBruker]

Jeg sluttet tett og slett å gjøre visse ting. Sluttet å vaske mannens undertøy (plutselig måtte han lære å vaske klær. Nå er det hans jobb), sluttet å gå ut med søppelet (hang en pose utenpå kjøkkenskapsdøren ved krise), la rene klær i baljeretter hvem det var sitt uten p legge det sammen m.m. Etterhvert vendte bpde mann og ungdommer i huset å hjelpe til.

Anonymkode: f619d...4ce

[AnonymBruker]

Oi, det ble mye skrivefeil! Beklager!

Noen i slekten min hadde forresten sko stødd utover plenen (i regnvær!)for ikke så lenge siden. Jeg spurte hvorfor, og fikk beskjed om at alle sko som ikke sto på hyllen hadde blitt kostet ut da gangen ble rengjort. Det var visst virkningsfullt, og måtte bare gjentas en gang i blandt. Barna syntes det var så gøy at en av dem kastet ut farens sko en dag de ikke var på plass! 😂

Anonymkode: f619d...4ce

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg bor sammen med en mann som har to barn fra før. vi har ett fellesbarn.. Mine dager går til å rydde, vaske, lage mat og huslige ting.. Jeg orker ikke jobbe mer enn 50% fordi det da blir kaos i huset.. De (inkludert min mann) roter og slenger rundt seg..

Mannen hjelper ikke til..  I helgen for eksempel.. vi lagde stor familiefrokost, og da han, etter å ha satt tallerkenen sin på benken og satte seg i godstolen i stua, så sa jeg: hallo, vi er da ikke ferdige med å rydde? Han sier at han må sjekke noe viktig på telefonen først, og jeg endte med å rydde opp alt.. barna satte seg i sofaen og så på tv.  Jeg er lei av å be de om hjelp også, fordi jeg er den eneste ber de om noe som helst.. mener det er fars ansvar..

Jeg vet at her kunne jeg bare gitt blaffen, droppet å lage middag pga. at rotet fortsatt lå der, og streika skikkelig. Men jeg greier det ikke.. Jeg orker ikke kampene og ender alltid opp med å rydde selv uansett..  dessuten så hadde jeg begynt så vidt på middagen...

I det siste har jeg tenkt at jeg helt sikkert hadde hatt mye mer overskudd og ikke minst tid til minstemann dersom jeg bare gikk fra denne familien.. at det bare var oss to...  Jeg vurderer frem og tilbake og kommer alltid frem til at det beste er om jeg blir.. jeg elsker mannen, jeg er glad i barna hans og jeg ønsker ikke splittet hjem for mitt eget barn.. 

Men da ender jeg jo bare opp som en ulykkelig hushjelp???   tips?

jeg har snakket med mannen flere ganger. Han tar det på alvor og er flink i to!!! dager før det hele er glemt...

Anonymkode: 4996e...20d

For å besvare ditt spørsmål i overskriften: svaret er helt klart JA. 

Anonymkode: 72bbc...cde

[Rotemor]

Du gjør deg selv til askepott!

Gå på jobb, ha hushjelp...

[Sillyline]

Jeg skjønner ikke alt dette ryddehysteriet til mange. Nå aner ikke jeg hvor ille det er hos dere, men man pleier ikke å ta skade av litt rot her og der. Så lenge det ikke tar helt overhånd. Men du skal faktisk ikke rydde etter alle andre. Der må du kjøre den harde linjen. La folk rydde opp etter seg selv. For når de får alt servert på sølvfat, hvilken motivasjon har de da til å endre seg?