Er jeg helt ute på tur ?

[AnonymBruker]

vi er en familie med 5 barn( mine, dine, våre).

Vi flyttet sammen for 4 år siden og nå føler jeg at jeg orker ikke mer. Han er velidig flink far til sine barn og bruker alt energi på jobb og barna. I tilleg forventer han at jeg skal forstå og støtte ham hele tiden. Alt handler om han! Det at jeg skal forstå at han har krevende jobb, at han føler at han ikke leverer nok til barna. Han analyserer alt, barnas blikk, kropspråk og alt skal tas hensyn til. Helt greit, men jeg kan ikke leve i vakuum resten av livet. 

Han er typisk helikopter far, men det går utover meg også. Han kjører ( hvis det er 500 m), henter, lager mat, serverer og rydder etter måltider, rydder rommene til barna, gjør klar klærne til neste dag( de er fra 11 -13 år). Det eneste jeg gjør er å rydde etter alle! De roter noe enormt og jeg klarer ikke å leve i rotet. I tilleg er han svært kritisk til mitt barn. Han sier h.n er frekk, vanskelig osv. Rettfardighet og det rasjonelle eksisterer ikke. Hvis barna krangler så er det ALDRi hans barns feil. Det er utrolig vanskelig å samarbeide med en person som er sånn.

Når det gjelder vårt kjærlighetsforhold, det eksisterer ikke lenger. Han har rett og slett ikke tid til det. Jeg bare surrer rundt og prøver å finne ut hva som foregår. 

Jeg føler meg som ingenting. Går rundt på tåhev, rydder, handler, jobber, lager mat , passer barna osv.

problemet er at det er alltid noe han er missfornøyd med, alltid noe som mangler, vi må hele tiden levere mer for at barna skal ha et bra liv.

barna er det ikke noe galt med, men de har forstått at alt handler om de og krever en del. Veldig lite selvstendige og selvgående.

Jeg føler at jeg drukner og at ting blir bare verre. Ferier har blitt et helvete oga jeg blir så sliten av alt stress og kav at jeg trenger 2 dager bare å sove hjemme. 

 

Anonymkode: c4bf7...abc

[Biloba]

Familievernkontoret og foreldreveiledning? Det er synd om man ikke gjør det man kan for at familien skal fungere, og barna må gjennomgå nok et samlivsbrudd.

Mannen din gjør jo mye bra, men trenger kanskje råd fra utenforstående i forhold til å sortere viktig og mindre viktig i forhold til barna, slappe litt mer av på servicenivået, se at hans oppgave nå også er å begynne å gjøre barna mer selvstendige, og at familien også bygger på forholdet mellom dere to og at det må investeres i.

Jeg tror det er lettere å snu en som er overivrig enn en som er lat og unnvikende og overlater all jobb til partner. Men han har kanskje ikke så mange forbilder for sin farsrolle og gjør derfor litt for mye av det han tror er bra og nødvendig.