Kun til "bruk" når typen er opptatt/bortreist -vennskap

[Paprika91]

Hei

Jeg er singel, 26 år og jente. Mange av mine venner har havnet i seriøse forhold, og er det en ting jeg ser som klar tendens så er det hvordan vennskap fungerer deretter.

Jeg ser at alle sammen vil bare henge dersom 1)typen er bortreist eller 2)typen er opptatt. Altså man er bare et alternativ når typen er borte. Ikke "nå skal jeg gjøre noe med deg", kun "jeg skal gjøre noe med deg fordi typen er borte så du fungerer som min underholdning mens han er det". I tillegg vil de bare prate med meg når de er uten partneren. Feks så driver den ene vennina mi å dater en fyr. Hun er typen som alltid har sagt "skal aldri velge menn over vennskap". Vi har gått fra daglig/ukentlig kontakt, til bare kontakt når det passer henne. Dvs: hun er opptatt med typen hun dater hele tiden, og tar kun kontakt de gangene hun er på vei til han. 

Er det flere som opplever dette? og er det veldig teit av meg å føle meg utnyttet pga dette? Eller er dette en tendens som vi single bare må finne oss i: at verden lever i tospann, og dersom du er alene vil du alltid bare være en god erstatning for 1.valget..?

 

[AnonymBruker]

Du forstår dette bedre når du selv møter noen å tilbringe resten av livet ditt med. Mannen er bestevenn, livspartner, elsker og kjærligheten i livet, - og kjærnefamilien din. Det trumfer vennskap såklart. Blir jo alltid slik når man har flere venner/andre man liker bedre, så prioriterer man såklart. Du er bare andrepri, noe som er natulig, da an prioriterer bestevenn og familie forran andre. Man har tid til venner når andre ting ikke er i veien/tar tiden. Bare vent til man får unger du, da er det vennetid kun et par ganger i året, med mindre man er naboer/veldig nære.

Anonymkode: 63f5b...ca6

[AnonymBruker]

Mange damer som prioriterer sånn. Men heldigvis finnes det også mer normale folk som en gjerne treffer mindre enn før men som lar kjæresten bare bli en del av vennskapet. Så man plutselig har to venner og får de barn blir det enda flere venner.

Jeg bruker bare tid på den andre gruppen venninner der og faser ut de første selv om det er flest av dem. "Venner" jeg treffer 3 hver mnd har ingen verdi eller funksjon for meg. 

Anonymkode: 6dc28...ce0

[Paprika91]

39 minutes ago, AnonymBruker said:

Du forstår dette bedre når du selv møter noen å tilbringe resten av livet ditt med. Mannen er bestevenn, livspartner, elsker og kjærligheten i livet, - og kjærnefamilien din. Det trumfer vennskap såklart. Blir jo alltid slik når man har flere venner/andre man liker bedre, så prioriterer man såklart. Du er bare andrepri, noe som er natulig, da an prioriterer bestevenn og familie forran andre. Man har tid til venner når andre ting ikke er i veien/tar tiden. Bare vent til man får unger du, da er det vennetid kun et par ganger i året, med mindre man er naboer/veldig nære.

Anonymkode: 63f5b...ca6

Men er det slik det skal være? Litt trist i såfall.. Jeg kan forstå det, men samtidig er det litt tungt når man går fra å ha et sterkt vennskap til å få følelsen av å være bekjente. 

Mannen er alt. Men jeg ser at de fleste forhold ryker eller at de opplever utroskap; og da er vennene alt. Av denne grunn syns jeg det er feil å bare bruke mennesker når man selv trenger de (for det er sånn det føles). 

[wintergirl]

En ting er at men bruker ekstra tid på den nye kjæresten den første tiden i en - to mnd, men man skal selvfølgelig bruke tid på venner også. Ta en jentetur, eller jentekveld. Godt for begge parter i et forhold også, og ikke være oppå hverandre hele tiden.  Venner skal man ta vare på. Venner er gull verdt. Man er ikke venner for moro skyld, men fordi dere deler tanker,interesser og verdier i sammen og liker å være sammen med hverandre. Venner er der før man blir kjent med en fremtid mann/kone og er der når/hvis det skulle bli slutt. Da er venner godt å ha,men man skal pleie et vennskap selv om man er i et forhold.  Mannen /kona er alt, men det bør faktisk venner også være. De er ikke annenrangs som en bruker og kaster som det passer seg. Det er så utrolig simpelt. 

Så ts, ta en prat med venninnene dine og si hva du føler om dette. Det er ikke sikkert forholdet deres varer og da skal du være bra nok å brukes tid på igjen og være en skulder å gråte på. 

Ene venninne meg ble sånn da hun kom i et forhold. Hun skylder på eksen for at det ble sånn, men jeg vet at hun selv valgte det sånn. Jeg var bra nok når hun trengte å klage. Da satt hun og plapret i over 2 timer i tlf og jeg kom aldri til. Hun har fått en ny sjanse. Men skulle det skje igjen hvis hun møter en ny, så kan hun ha det så godt. 

[bortebra]

Jeg hadde dødd om jeg skulle kutta venner bare fordi jeg er i et forhold. Selvfølgelig; litt mindre tid blir det, fordi det har dukket opp en ny person som tar av timeplanen, men jeg vet at jeg trenger andre impulser, og samtalepartnere, og ja - Men venner er veldig viktig for meg. Dessuten er det ikke sant at folk forsvinner helt. når de får barn. Jeg har venner med barn som jeg aldri ser, og så har jeg venner med barn som jeg ser masse. Det spørs helt hvordan man prioriterer; jeg tror nok man taper en del på å kutte sosial kontakt med andre voksne når man får barn. Man melder seg jo ikke ut av verden bare fordi man har kjæreste og/eller barn. Jeg tror også det er bra for forholdet at man møter andre. Du legger ganske mye på skuldrene til en person om den plutselig skal imøtegå alle behov, som man kanskje tidligere har dekket via en stor og forskjellig vennekrets. 

[AnonymBruker]

Jeg har blitt kutta ut av alle mine venner som er i forhold. De har aldri tid, sier de. De har veldig god tid til å omgås andre PAR, merkelig nok. 

Jeg inviterer dem ofte på kaffe, gå tur eller å dra på hytta - hvor de selv kan bestemme om det er med partner og barn, men blir avvist. Da gjør det vondt å se de legge ut bilder på sosiale medier av at de er på tilsvarende aktiviteter med andre par.

Så her sitter jeg og føler meg annenrangs. Og lei meg. 

Anonymkode: 975dc...ec2

[AnonymBruker]

Bare vent til forelskelsen legger seg litt, og hverdagen begynner. Da skal du se at hun blir interessert i venner og sosialt liv igjen. Sånn er det i hvert fall for mange, meg selv inkludert. Jeg kunne ikke få nok av samboeren i begynnelsen, men etterhvert roet det seg, og jeg ønsket å gjøre litt andre ting enn å være med han hele tiden. 

Anonymkode: 28e1e...bfd

[wintergirl]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt kutta ut av alle mine venner som er i forhold. De har aldri tid, sier de. De har veldig god tid til å omgås andre PAR, merkelig nok. 

Jeg inviterer dem ofte på kaffe, gå tur eller å dra på hytta - hvor de selv kan bestemme om det er med partner og barn, men blir avvist. Da gjør det vondt å se de legge ut bilder på sosiale medier av at de er på tilsvarende aktiviteter med andre par.

Så her sitter jeg og føler meg annenrangs. Og lei meg. 

Anonymkode: 975dc...ec2

Noe så trist. Utrolig dårlig gjort av dem og lite til venner.  Hva er problemet for enkelte par og kun være sammen med andre vennepar og ikke de single vennene sine? Aldri selv hatt problemer med å ha med singel venninne sammen med meg og min daværende mann. Syns hele greine blir så merkelig og dårlig gjort av dem. Håper du finner deg andre gode venner, som aldri vil gi slipp på deg uansett hva som skjer i livet.

[AnonymBruker]

Når forholdet er ferskt og forelskelsen er sterkest så blir det sånn. Det roer seg etterhvert. Det er ihvertfall normalen.

Anonymkode: d4aa0...8e2

[AnonymBruker]

Sånn er det. Noen av mine venner har kuttet meg totalt ut når de har fått type, enda vi alltid har vært venner. Et par av de tok kontakt som om ingenting hadde skjedd da det var slutt og jeg tenkte at de kanskje hadde forandret seg da. Men nei, når de fikk ny kjæreste var det samme greia på nytt. De skjønte ingenting da jeg ikke ville være venn med dem når det ble slutt igjen. Kjenner også til tilfeller hvor venner gjennom flere tiår ikke har blitt bedt i bryllup fordi de på tidspunktet var single... De ville bare ha par i bryllupet. Noen mennesker setter det å ha kjæreste/samboer/mann så jævlig høyt at det er usunt.

Anonymkode: 237fb...b09

[AnonymBruker]

Du høres litt vel knyttet ut til disse venninnene hvis du begynner å furte fordi de får seg kjæreste og ikke har så mye tid til deg lenger. Det er en helt naturlig utvikling i livet, så hvis du tror resten av livet blir slik at du henger med venner 4-5 timer, 5-6 dager i uken tror jeg nok du bør se litt rundt deg. Hvor ofte er foreldrene dine med vennene sine?

Anonymkode: 4fb1c...53f

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Du høres litt vel knyttet ut til disse venninnene hvis du begynner å furte fordi de får seg kjæreste og ikke har så mye tid til deg lenger. Det er en helt naturlig utvikling i livet, så hvis du tror resten av livet blir slik at du henger med venner 4-5 timer, 5-6 dager i uken tror jeg nok du bør se litt rundt deg. Hvor ofte er foreldrene dine med vennene sine?

Anonymkode: 4fb1c...53f

TS snakker jo ikke om å henge sammen i "4 - 5 timer" "5 - 6 dager" i uken, akkurat. Det er jo nesten ingen som gjør det med mindre de er går på ungdomsskolen. Jeg synes det er helt legitimt å være litt lei av at venninner kun tar seg tid til å bruke tid sammen med en når typen er borte eller opptatt med noe annet. I den innledende fasen er jo det mer forståelig, men ikke etter et par måneder! Om en er barnløs er det ikke noe problem å bruke en fredagskveld sammen med venninnene sine enn hjemme med typen. 

Anonymkode: ef20e...31f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

I den innledende fasen er jo det mer forståelig, men ikke etter et par måneder! Om en er barnløs er det ikke noe problem å bruke en fredagskveld sammen med venninnene sine enn hjemme med typen. 

Anonymkode: ef20e...31f

Et par måneder er da ikke så lenge. Min egen erfaring er at det nettopp er fra alderen 26-27 at venner skifter litt rolle, fra de man var sammen med veldig regelmessig, til å bli mer en gang i blant, når det passer rett og slett fordi man er i ferd med å komme inn i en livsfase der "bygging av rede" opptar mye tid.

Anonymkode: 4fb1c...53f

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i at det er teit å bare henge med kjæresten, og droppe venninner. Selv synes jeg det er viktig å opprettholde noen gode vennskap selv om jeg har fått meg samboer, og prøver å vise at jeg verdsetter de gode venninnene i livet mitt.

Samtidig så ser jeg det fra den andre siden også.. Jeg har én venninne som jeg vet synes at jeg har blitt "kjedelig" og at jeg ikke er med på alt mulig lenger. For meg handler det absolutt litt om at jeg har kjæreste nå - det er rett og slett koseligere å være hjemme enn det var da jeg var singel - men det handler også om andre ting. Jeg føler meg på vei inn i en annen fase nå. Det er ikke bare kjæresten jeg bruker tid på om ettermiddagene, men også andre hobbyer, jobb og karrieremål.

Når man er 20-25 og student så er man typisk veldig spontan, går mye ut på byen og har ingen begrensninger på hvor mye tid man kan skusle bort, men de siste årene har i hvert fall jeg merket at jeg har endret meg (er 28 nå). Jeg synes ikke det er like spennende å sitte på standard-pøbben og drikke billig pils hele tida, jeg vil bruke mer tid på ting som utvikler meg og fører meg nærmere karrieremål og realisering av drømmer. Jeg har skjønt at om sånne ting skal oppnås, så må jeg investere tid i det, og komme meg tidlig opp om morgenen. Kanskje min venninne tror min endring bare har skjedd pga. kjæresten, men det er som sagt en endring i prioriteringer og hvilken livsfase jeg er i. Det skal derfor litt mer til for at det passer for meg, og jeg liker bedre at vi treffes for å gjøre noe hyggelig som begge liker, type konsert eller foredrag eller noe digg mat - og ikke bare planløs "henging" og pils (= fyllesyke) hver eneste gang.

Anonymkode: 44f09...fa5

[AnonymBruker]

Klart det  , du vil erfare at du også selv vil bli sånn når du får kjæreste. 

Jeg skulle heller ikke være den jenta, men så møter man drømmemannen og blir oppslukt, og på en naturlig måte så har man ikke interesse for de samme singelaktivitetene som før når man havner i et forhold.  
Man får ikke så mye ut av å feste, sitte på cafe med venninder og sånt lenger, det blir naturlige prioriteringer og livet endrer seg. Man vokser. 
 

Anonymkode: c6837...b36

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke bare kjæresten jeg bruker tid på om ettermiddagene, men også andre hobbyer, jobb og karrieremål.

Når man er 20-25 og student så er man typisk veldig spontan, går mye ut på byen og har ingen begrensninger på hvor mye tid man kan skusle bort, men de siste årene har i hvert fall jeg merket at jeg har endret meg (er 28 nå). Jeg synes ikke det er like spennende å sitte på standard-pøbben og drikke billig pils hele tida, jeg vil bruke mer tid på ting som utvikler meg og fører meg nærmere karrieremål og realisering av drømmer. Jeg har skjønt at om sånne ting skal oppnås, så må jeg investere tid i det, og komme meg tidlig opp om morgenen. Kanskje min venninne tror min endring bare har skjedd pga. kjæresten, men det er som sagt en endring i prioriteringer og hvilken livsfase jeg er i. Det skal derfor litt mer til for at det passer for meg, og jeg liker bedre at vi treffes for å gjøre noe hyggelig som begge liker, type konsert eller foredrag eller noe digg mat - og ikke bare planløs "henging" og pils (= fyllesyke) hver eneste gang.

Anonymkode: 44f09...fa5

 SPOT ON

Anonymkode: c6837...b36

[Morpheus]

Når noen får et forhold og ikke minst en familie. Så opptar det hele tiden man har. Så da sier man mer eller mindre forvell til de single vennene. Men man får gjerne vennepar eller vennefamilier som har barn på samme alder. Så man får dekket det meste av sitt sosiale behov igjennom de og partneren.

Snart er det din tur. Da forsvinner du også av radaren for dine single venner.

Det er fint å være sammen med partner og familien man har stiftet. Men det skumle kan være når det blir et samlivsbrudd og du ikke har igjen noen venner. Alle har gitt opp deg eller fått sitt eget liv med partner og familie.

De som dominerer selvmørdstallet i Norge. Er skilte menn i 40'års alderen. Kjerrinene ble sammen med de en gang. Så har de omvandlet han til den sofa-mannen. Jaget bort alle venner ognettverk. Til han er så ødelagt at dama ikke liker han lenger. Så spytter hu han ut og stikker av med alt av verdi. 

[Sillyline]

Sånn er livet. Etter hvert finner man også ut at man kan være gode venner selv om man bare møtes en gang i året.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Sillyline skrev:

Sånn er livet. Etter hvert finner man også ut at man kan være gode venner selv om man bare møtes en gang i året.

Nettopp, og det er de ekte vennene, de som det kan gå år i mellom man møtes men som alt er som før med når man først møtes igjen. Kanskje ikke i aktiviteter, men i vennskap og kjemi hvertfall. 

Når man får kjæreste har man fått en livspartner og bestevenn så man har naturligvis ikke det samme behovet for å være sosial med andre. Vanligvis er det festing man gjør med venner i 20 årene, og når man får kjæreste er det naturlig å dempe festingen og lignende singelaktiviteter. Når det på et punkt kommer barn inn i bildet tar det mye tid og energi og man har kanskje 1 ledig luke i måneden, og den vil man kanskje ha for seg selv for å slappe av, og ikke med ny forpliktelse. 

Anonymkode: c6837...b36