HVORFOR er barnløse så jæv##¤¤# flinke med barn

[AnonymBruker]

Har en 5 år gamel gutt som er en skikkelig urolig rampunge. Vi har prøvd ALT av pedagogikk, belønningssystemer + +  ingenting fungerer. Men når vi er hos en venninne av meg på middag er alt i skjønneste orden. Han oppfører seg pent, ELSKER maten hennes, snakker rolig og roper ikke og etter middag har de det gøy sammen på gulver med leker & spill. Hun og mannen hennes er barnløs etter eget ønske.

Hvordan klarer hun dette her og ikke jeg? Føler meg som en rævva mamma og jeg ser jo hvordan mannen ser på henne som et bedre menneske enn meg selv om han ikke sier noe. Hun har også passet han over flere dager og null føkkings prolemer. Bare harmoni. 

Anonymkode: 5e557...a1a

[Gjest JeSuisLouise]

Jeg har ikke barn selv, men jeg tror det er så enkelt som at barn har sine favoritter blant voksne de også  Husker det var noen av venninnene til mamma jeg så veldig opp til som liten og elsket å være på besøk. Og så er det vel noe med at barn liker oppmerksomhet, kanskje din venninne snakker masse med barnet ditt og gir en annen type oppmerksomhet enn det dere foreldre gjør? 

Ikke vet jeg altså, men bare en teori. 

[AnonymBruker]

Veninna di er mest sannsynlig ikke drittlei. Unger merker når foreldrene holder på å tippe over, og om mulig oppfører seg mer dritt. Og ja, jeg snakker av erfaring. Det er bare å bite det i seg og ta en dag om gsngen. Det blir bedre!

Anonymkode: ef858...e11

[AnonymBruker]

Har en barnløs søster som er sånn. Men hun bare gjør det riktig helt instinktivt. Hun stresser ikke et gram med å oppdra dem for ting de gjør galt, men hun pøser på med ros for ting de gjør bra. 

Voilà, så får barnet positiv forsterkning og vil gjøre mer positivt for oppmerksomheten. 

Typisk er at hun ikke enser at gutten slår på glasset med kniven men to sekunder etter sier "Så flink du er å bruke servietten, din." også ignorerer hun at han makker på stolen og sier et minutt etter at han er jammen stor gutt som spiser opp alle gulerøttene sine og sitter pent på stolen. 

Han er en gullunge rundt henne. 

Anonymkode: ad9a1...c19

[Kattugla]

Tror ikke det har så mye med deg å gjøre, de fleste barn er langt mer krevende for sine foreldre (enn andre  voksne) og noen barn tar det veldig langt, slik at hjemme er det trass og maktkamp 24/7, men så fort de er ut av huset, forvandles de til søte små engler.. Noen vil vel si at det er et trygghetstegn at han tørr utagere hjemme, om det er noe trøst for deg! 

[AnonymBruker]

Fordi barnet ditt er som barn flest: manipulative og smart nok til å ikke legge seg ut med fremmede folk helt fra start av fordi det ikke gir noen fordeler

Hvis du lar ungen bli der noen uker, klarer han neppe holde fasaden som englebarn.

Anonymkode: b78d8...b8a

[AnonymBruker]

Haha! Sånn er de fleste barn De tester og prøver seg der de er trygge. Det vil si hjemme Det er helt normalt

Anonymkode: bbbd2...64f

[AnonymBruker]

Jeg tror mange barnløse har stor innsikt i hvordan det er å være forelder. De skjønner akkurat hva som skal til av oppdragelse, og de vet hvor krevende dette er i lengden. Nettopp derfor velger de å ikke få egne barn. Dette er i hvert fall tilfelle med meg og et par av mine venninner. Så har jeg da en annen venninne som alltid har elsket barn, for "de er jo sååå søte." Hun er utrolig dårlig på oppdragelse, og hun skjønner ikke selv hva hun gjør galt. Hun "hadde aldri trodd at det skulle være såå vanskelig å ha barn."

Dette er jo selvfølgelig ikke tilfelle for alle som får/ikke får barn. Jeg tror allikevel det er noe i teorien min.

Anonymkode: 57bd6...76e

[Gjest]

Jeg liker ikke barn, kommer neppe til noen sinne å få barn og syntes de er bare mas. Og jeg har absolutt ingen anelse hvordan jeg skal håndtere de, men de har samme underholdningskriterier som hundene mine, så jeg har som oftest samme tilnærming til de, og overraskende ofte går det bra. Som noen over her sier, masse ros, lite kjeft, heller distrahering, ta seg tid og gjør man noe feil så jaja, de har sikkert glemt det i morra Og masse aktivitet og hjernetrim for å slite de ut

[AnonymBruker]

27 minutes ago, Ann Christin said:

Jeg liker ikke barn, kommer neppe til noen sinne å få barn og syntes de er bare mas. Og jeg har absolutt ingen anelse hvordan jeg skal håndtere de, men de har samme underholdningskriterier som hundene mine, så jeg har som oftest samme tilnærming til de, og overraskende ofte går det bra. Som noen over her sier, masse ros, lite kjeft, heller distrahering, ta seg tid og gjør man noe feil så jaja, de har sikkert glemt det i morra Og masse aktivitet og hjernetrim for å slite de ut

Jeg opplever også som frivillig barnløs at jeg overraskende nok ser ut til å tiltrekke meg barn. De blir nysgjerrige. Kanskje det har noe med at det er nytt for dem å møte folk som ikke møter dem med den vanlige overstrømmende begeistringen, dikkedikk, og nåhh, såå søt, og babyspråk? Men som heller snakker til dem som om de var store? Jeg har forøvrig samme effekten på katter, som jeg heller ikke liker. Likevel velger de meg ut i et rom fullt av folk og fyker rett opp i fanget mitt  

Anonymkode: 3789b...621

[AnonymBruker]

Kanskje barnløse i mindre grad tar "oppdragerrollen" og behandler barna som likestilte med seg selv., altså først og fremst som mennesker, ikke som barn.

Anonymkode: 82dd9...d1c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Haha! Sånn er de fleste barn De tester og prøver seg der de er trygge. Det vil si hjemme Det er helt normalt

Anonymkode: bbbd2...64f

Dette. Barnet er tryggest hos deg mammaen sin. Barnet elsker deg. Og tester deg

Anonymkode: e9475...67c

[AnonymBruker]

Jeg er også frivillig barnløs. Ikke fordi jeg ikke liker barn, men fordi jeg er kronisk syk. 

Jeg tror barn merker at jeg syns det er kjekt å være med de, og at jeg har overskudd og energi. Når barnet merker at foreldrene er stresset/slitne er det vanlig at de blir litt utrygge og kanskje utagerer litt ekstra. Det er jo også mindre skummelt å "ape" seg hjemme enn hos andre. 

Jeg tror nok det du opplever er ganske vanlig, og ingenting å bekymre seg for. Skjønner at det er frustrerende, men du er helt sikkert en god mor!

Anonymkode: 6b73b...27e

[wintergirl]

Noen har mer barnetekke enn andre, enten de har barn eller ikke selv. Jeg har ikke barn selv og ikke særlig barnetekke. Men noen av dem er søte,men ikke alle. Kanskje venninna din rett og slett bare er flink med barn,kanskje de har god kjemi, eller så er det sånn at han holder maska for henne, men hadde sprekt etter noen dager. 

Du er nok en kjempe god mor og har ingen grunn til å føle deg rævva.  Det er ikke bare bare å ha barn 24/7 +++ alt annet som kreves av en i hverdagen. 

[AnonymBruker]

Altså de er jo ikke rundt disse menneskene 24/7.

De har ikke den samme relasjonen til disse menneskene, som de har til deg som er mamma

Tror du skal være snillere med deg selv

Dessuten er du mer sliten også, mens de har masse energi til overs. Og så er de mentalt forberedt og kan bruke energien sin i et lite tidsintervall. Skal love deg at de blir slitne de også.

mvh

barnløs mann

Anonymkode: 8dcf6...5d8

[absinthia]

Det betyr at oppdragelsen du forsøker å gi barnet ditt faktisk virker, men at han som de fleste barn, tester grensene på foreldrene. Dersom han ikke hadde fått med seg noe bra mht oppdragelse hjemmefra, ville han ikke vært englebarn på besøk. 

[Puny]

Det er vel snarere venninnen din som individ som er flink med barn, og ikke barnløse som gruppe...

[AnonymBruker]

Vår er aldri så rolig som når han er i samme rom som tanten og onkelen. Vil tro de merker at de har både tid og tålmodighet til utfordrende lek, noe den høygravide mammaen hver klarer eller orker nå. De merker det når de voksne er avslappet. Er min teori ihvertfall

Anonymkode: d4e60...69e

[Lykkehjerte]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en 5 år gamel gutt som er en skikkelig urolig rampunge. Vi har prøvd ALT av pedagogikk, belønningssystemer + +  ingenting fungerer. Men når vi er hos en venninne av meg på middag er alt i skjønneste orden. Han oppfører seg pent, ELSKER maten hennes, snakker rolig og roper ikke og etter middag har de det gøy sammen på gulver med leker & spill. Hun og mannen hennes er barnløs etter eget ønske.

Hvordan klarer hun dette her og ikke jeg? Føler meg som en rævva mamma og jeg ser jo hvordan mannen ser på henne som et bedre menneske enn meg selv om han ikke sier noe. Hun har også passet han over flere dager og null føkkings prolemer. Bare harmoni. 

Anonymkode: 5e557...a1a

Ikke vær så hard mot deg selv!Husk at trygge barn tester ut grenser/får (de fleste) utbrudd hjemme. Har du noengang tenkt på at årsaken til den fine adferd ute/hos din venninne, er resultatet av din iherdige innsats hjemme? For han har lært av det! Hvis han ikke hadde lært noe, hadde han ikke klart å være så eksemplarisk hos din venninne! Han er bare fem år, og det vil snart bli bedre! Så hold ut, klapp deg selv på skulderen, og vær glad for at han tar ut ting kraftigst hjemme og ikke ute.

[sofie777]

Tråden er ryddet for latterliggjøring og avsporing, samt svar til dette

sofie777, mod