Har det så vanskelig - hva skal jeg gjøre?

[monsteret]

Jeg har kommet i en situasjon jeg skulle ønske jeg ikke var i. Problemet er todelt, men henger kanskje litt sammen. Problem 1, som også er det største problemet, er at jeg ikke er 100% sikker på følelsene for mannen min, og det er veldig vondt!! Vi har veldig sjelden sex, og det er fordi jeg ikke er interessert. Jeg er glad i mannen min, og synes han er både snill og kjekk, men de helt stormende følelsene mangler.....vi har alltid vært bestevenner, men nå føler jeg det ikke helt sånn lenger heller :-? Før var det sånn at vi var sammen døgnet rundt og ikke ble lei hverandre, mens jeg nå aller helst vil være for meg selv. Vi har et felles barn.

Problem 2 er følelsene jeg har for en tidligere kollega av meg. Jeg klarer ikke slutte å tenke på ham, selv om jeg veldig gjerne vil!! Jeg har ikke sett denne mannen på flere mnd, men vi har vekslet noen mails og meldinger. (Jeg vet at det første jeg må gjøre for å glemme ham er å slutte å sende meldinger, så det skal jeg gjøre fra og med NÅ)

Mannen min merker jo selvfølgelig at jeg er fraværende, og vil veldig gjerne snakke og ha sex. Men jeg kan jo ikke sette ord på hvordan jeg føler det om dagen, for da kom jeg til å såre ham så dypt at han aldri vil komme over det og det er jo det siste jeg ønsker!!

Jeg føler det så tungt om dagen, og skulle ønske at jeg bare kunne reise bort i en uke bare mannen min og meg og finne tilbake til det vi en gang hadde. Glemme denne idiotiske "crushen", og finne tilbake til glemte følelser for mannen. men når vi hverken har tid eller råd til dette, da, hva gjør vi da???

Jeg vil gjerne ha innspill fra alle....tar gjerne kjeft fordi jeg er i ferd med å ødelegge det beste i livet mitt også, jeg.....

[Samantha]

Først og fremst: Snakk med han.

Skjønnar veldig godt at det er vanskelig og at du er redd for å såre han. Kanskje du berre kan la vere å nevne han kollegaen din. Men prat i alle fall med mannen din, fortell han at du ikkje er sikker på følelsane dine, la han snakke og hjelpe deg.

Og det å reise bort berre dokke to høyrest ut som en god ide. Men om dokke ikkje har råd, kan dokke jo prøve å finne billigare alternativ. Få ei barnefri helg, vær heime kun dokke to og finn på masse koselig.

Lag god mat, prat, drikk vin og vær skikkelig kjærestar.

Men først og fremst må du prate med han. Han er heilt sikkert interessert i å prøve å ordne ting og det er umulig for han uten at du forteller han kva som skjer...

Lykke til!! :-)

[Gjest Anonymous]

Prøv å skaplitt mer spenning mellom deg og mannen din. Hver gang du får lyst til å maile din tidliger kollega, send heller en mail til mannen din. Flørt litt med mannen din. Ha det litt moro sammen med han. Le sammen. Prøv å gjenopprett det dere hadde som nyforelskede. Tenk tilbake på den tiden. Det er vanskelig å starte når du føler det sånn som du gjør. MEN når leken først er i gang, er det lett å fortsette. Skaff dere litt barnevakt og prøv å få litt nye impulser sammen med med mannen din.

Hverdagen dreper forhold. Du kan helt sikkert bli like forelsket i mannen din igjen, dersom du da ikke har noe spesielt imot han. Dersom du bare kjeder deg og føler at alt er litt dødt, er det faktisk fortsatt håp. Du nevner jo at han er kjekk? Slik jeg tolker denne situasjonen, mangler dere bare litt glød. Lek litt. Vær litt barnslig.

Værsåsnill å prøv dette før du vurderer å ta et skritt videre med denne eks-kollegaen. Gresset er sjeldent så mye grønnere på andre siden av gjerdet..

Lykke til!

-lala

[monsteret]

Tusen takk for reflekterte og gode svar!!!

Hver gang du får lyst til å maile din tidliger kollega, send heller en mail til mannen din.

Kjempelurt!! Det skal jeg faktisk begynne med!!!

Hvis du er bombesikker på at du ikke har noen flere positive følelser igjen for mannen din, så får du heller flytte fra han.

Men det er jeg ikke skjønner du, og har ikke lyst til å flytte heller. Målet mitt er ikke å bli ferdig med ham, tvert om vil jeg GJERNE finne tilbake til følelsene fra den gang. Jeg ØNSKER å elske ham dypt og inderlig!! Jeg ØNSKER at jeg ikke lenger skal tenke på denne andre!! Jeg ØNSKER at det skal være mannen og meg resten av livet. Både for hans skyld og for datteren vår sin skyld!!

fortell han at du ikkje er sikker på følelsane dine,

Jeg kan nesten ikke vinkle det sånn, for da kommer jeg til å såre ham så veldig, og han kommer aldri til å bli sikker på meg hele resten av livet, og det gagner jo ingen....

Men først og fremst må du prate med han. Han er heilt sikkert interessert i å prøve å ordne ting og det er umulig for han uten at du forteller han kva som skjer...

Helt sant!! Jeg VET at jeg må snakke, snakke og snakke enda litt mer med ham, og jeg vet også at han er vedig interessert i å ordne ting.

Jeg har egentlig fått litt klarhet i ting bare ved å skrive her.....det er jo det forholdet jeg ER i som er verdt å satse på. Men allikevel trenger jeg vel kanskje litt råd, da....hvordan glemme denne andre flammen? Hvordan klare å bare være kjærester igjen med mannen?

[Cata]

Men allikevel trenger jeg vel kanskje litt råd, da....hvordan glemme denne andre flammen? quote]

Hmmmm, hvor er "av-bryteren" til følelsene? :klø:

Den kan være vanskelig å finne, men hvis du ikke sender meldinger eller mail eller opprettholder kontakt på annen måte, så tror jeg følelsene du har for din tidligere kollega vil dø ut etterhvert. Tror langt de fleste forelskelser som ikke får næring, vil gjøre nettopp det.

Når det gjelder å gjenopprette følelsene du har for mannen din, så har jeg ingen bedre råd å gi enn dem du allerede har fått i denne tråden.

[Askepott]

Når du skriver at du tror at en ferie alene sammen kunne hjulpet, men sier at dere ikke har råd...tenk da på hva et samlivsbrudd koster, både økonomisk og følelsesmessig!!!

F.eks om dere har huslån kan det være mulig med en betalingsfri måned kanskje...

Prøv og få inn litt lek og morro i hverdagen, finn noe morsomt som kan få dere til å le litt sammen...

Har dere aldri prøvd f.eks snowboard kan det være kjempemorsomt...det kan bli litt latter av å bare la seg selv få lov til å falle og kave i snøen...

Ikke få dårlig samvittighet for å bruke barnevakt ganske ofte, på lang sikt vil barnet ditt takke deg, om det var det som skulle til for at mamman og pappan levde sammen i kjærlighet.

Å invistere i tid alene er en god invistering!

Når du sier du sliter med og glemme den andre, så er vel ikke det så veldig enkelt....

Men prøv med en gang han dukker opp i tankene dine, å skyve bildet av han vekk og erstatt det med andre tanker...tenk på mannen din, middagen, sommerferie..hva som helst..

Gir man ikke bålet næring vil til slutt glørne slukne...

Tenk på den andre som "noe uønsket" du vil kvitte deg med, og ikke noe "vidunderlig" du mister...(personlig erfaring)

Det og snakke sammen er også veldig viktig...legg dere sammen på sofaen, del store og små tanker, fremtidsønsker, drømmer, lær hverandre og kjenne bedre, kanskje har han flere sider enn du tror...

Sett deg ned og tenk på hva det var som gjorde at du forelsket deg i mannen din, prøv og se på han, og se om du ser den fantastiske personen du valgte.... han er der, bak alt hverdagsmaset og rutinene...

Lykke til!

[Gjest seroxata]

:o Dette høres ut akkurat som megselv jo! Bortsett fra at jeg ikke har noen unge!

Var i akkurat samme situasjon ellers! Ville ikke ha sex, og følelsene mine var på vei ned, og jeg ville helst bare være alene... Og samtidig var jeg opphengt i en annen fyr...

Jeg var utrolig frustrert, og var livredd for å såre partneren min, og begynte å unngå han mer og mer, og han stakkar skjønte ingenting.. Han prøvde å snakke med meg, jeg nektet å svare han, og surret meg bort i allslags teite unnskyldninger..

Enden på visa var at jeg gjorde det slutt, dette for ca 4 mnd siden..

Jeg har nå begynt å bli bedre kjent med han fyren jeg var interressert i, og føler meg egentlig veldig dradd mellom mine tanker og følelser...

Har jeg gjort det rette?? Var jeg veldig dum?

Det er vanskelig å svare på akkurat nå, men jeg har enorm dårlig samvittighet ovenfor eksen min, særlig når han ringer meg daglig for å høre hvordan det går med meg( jeg har hatt endel ting i livet som ikke har vært så kult i det siste), og han viser virkelig interresse, og håper på at det kan bli oss igjen..

Så uansett hva en gjør, så blir man vel stående igjen med tanker om man gjorde det rette! Dessverre er det ikke så enkelt å gjøre noe med det etter et brudd, med mindre mannen virkelig ønsker å fortsette til tross for at du slo opp..

Ho, jeg er ikke mye til hjelp, er jeg vel?

Det jeg prøver å få fram her, er det.. Du må nesten følge hjertet ditt, det er aldri enkelt å vite hva som er rett før du prøver, og når du har prøvd, så kan du oppleve at du faktisk hadde det bra før.. :-? Og da er det ofte for sent å snu...

[monsteret]

Takk for enda flere gode og reflekterte svar!!! Det setter jeg veldig stor pris på, og dere kommer med små tips som jeg selv ikke har tenkt på, men som kan utgjøre store forskjeller!!

Jeg føler at jeg går igjennom en kjærlighetssorg akkurat nå om dagen, ved at jeg bevisst går inn for å droppe all kontakt med denne andre flammen. Jeg lykkes for en stor del, men følelsen i magen nekter å gi helt slipp.

Når det gjelder mannen min har jeg sagt til ham at jeg vil reise bort bare han og jeg, og han satte seg sporenstreks ned og fant alternativer for oss. Det er sant som dere sier.....noen penger investert nå kan spare oss for mye senere, og barnevakt i en periode nå gagner også datteren på sikt. Og at mannen min ønsker at ting skal bli som før mellom oss er det i hvertfall ingen tvil om!!

Jeg føler at jeg har tatt ordentlig tak i problemene nå, men at det er LANG vei å gå. Jeg angrer for at jeg lot følelsen for den andre komme så langt, men nå er det for sent....Men dette VIL jeg greie!! Det skylder jeg mannen min og datteren min!!

[Gjest seroxata]

Det er flott at du tar tak i problemet, og gjør det du føler er best! Ønsker deg lykke til videre, og håper det ordner seg bra!