AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 #1 Skrevet 15. oktober 2017 Hei! Overskriften ble rar, beklager det. Jeg er en 22 år gammel jente som hittil ikke har gjort mye produktivt siden vgs. Jeg har jobbet deltid, men ikke reist noe spesielt mer enn vanlig, og har enda ikke hatt kjæreste enda... Føler altså at jeg ikke har opplevd noen ting i livet. Føler jeg har kastet bort disse årene på ingenting, men jeg var virkelig utbrent etter vgs og først nå er jeg "oppe" igjen energimessig. Bor også på en mindre plass, med overvekt av gamle mennesker, dvs ikke supert uteliv her. Har bare et kjedelig hverdagsliv. Jeg vil studere neste høst da. Jeg fikk et veldig høyt snitt fra videregående, og jeg vil studere et 5 årig realfag studie. Fikk høye karakterer med veldig stor arbeidsinnsats, ikke naturlige evner. Tingen jeg tenker på er at jeg på dette studiet må lese svært mye, så klart, men føler at jeg igjen ikke kommer til å oppleve noe særlig. Altså at jeg i 5 år kommer til å bare holde på med studiene, og kommer til å bruke fritiden på å slappe av for å bli klar til neste dag med lesing. Så blir jeg ferdig med studiet når jeg er 28 år, og da er utseendet begynt å forfalle, og alle rundt meg på samme alder har opplevd masse og hatt de beste årene i sitt liv, og utnytt 20-årene til det fulle. Og jeg nærmer meg 30 og har ingen spesielle ting å se tilbake på... Når jeg er ferdig med utdanning har jeg fått rynker og mine første grå hår. Og nå, når utseendet mitt er på sitt "beste", sitter jeg hjemme og opplever ingenting. Er klar over at jeg bare er 22 og er bare i starten av 20-årene. Men jeg aner ikke hva tiltak jeg skal gjøre heller... Har sett på frivillig arbeid i Afrika i 3-4 uker, men utover det er jeg idétom. Jeg ønsker å oppleve ting, reise og utnytte de "beste" årene av livet mitt, men aner ikke hva andre på min alder holder på med for å oppnå dette. Har ingen spesielt nære venner heller, vennene jeg har er en god del eldre (30+) og kan ikke bli med på en jorden rundt reise liksom. Jeg kan heller ikke flytte før neste høst, for jeg må ha studielån som kan dekke hybel/kollektiv. Er heller ikke 100% klar til å flytte hjemmefra, sånn helt uten videre her og nå, men venner meg til tanken om å flytte ut for godt inn til neste høst. Noen vil nok tenke på at dette bare er syke tanker jeg har, men dette er reelle følelser som jeg sliter med. Jeg trenger ikke å høre at folk er oppgitt over hva problemer jeg lager oppe i hodet mitt, eller at dette er luksusproblemer. Kanskje noen synes det er rart at jeg bare har bodd hjemme, men jeg var så utbrent året etter vgs (ikke bare pga. skolen altså) og sov 12 timer hver natt. Det er det slutt på nå altså... Har noen råd? Anonymkode: f87a9...2a9
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 #2 Skrevet 15. oktober 2017 Jeg også studerer, men må slappe mye av for å hente meg inn igjen. Er lite sosial i tillegg, men jeg trives med det da. Det høres jo ut som om du ønsker å være sosial, og du treffer garantert folk under studietiden, men det spørs hvor sliten du blir, om det vil hemme deg. Ellers finnes det botox når du er 28 og rynker kommer Anonymkode: 45fd3...76a
Horten Market Skrevet 15. oktober 2017 #3 Skrevet 15. oktober 2017 Hei, når du begynner å studere kommer du jo midt i smørøyet der de beste mannfolkene i riktig alder befinner seg. Og i løpet av det femårige studiet kan du kanskje ta et semester eller to i utlandet. For en opplevelse det kan bli! Ellers, tankene du har er ikke helt uvanlig i den alderen der. Det går over etter hvert som du erkjenner at livet ikke er over ved 25. Det beste i livet ligger foran deg. 13
TulleJenny Skrevet 15. oktober 2017 #4 Skrevet 15. oktober 2017 28 når du er ferdig utdannet? Det er jo ingenting, jeg er 28 og har begynt å ta studiekompetanse nå! Så du kan bare slappe helt av. 19
Bakepulver Skrevet 15. oktober 2017 #5 Skrevet 15. oktober 2017 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg også studerer, men må slappe mye av for å hente meg inn igjen. Er lite sosial i tillegg, men jeg trives med det da. Det høres jo ut som om du ønsker å være sosial, og du treffer garantert folk under studietiden, men det spørs hvor sliten du blir, om det vil hemme deg. Ellers finnes det botox når du er 28 og rynker kommer Anonymkode: 45fd3...76a Er du en gammel pleiepasient? 1
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 #6 Skrevet 15. oktober 2017 Rynker og grått hår når du er ferdig? Så fort eldes man ikke. Livet er heller ikke over når man er 30, synes heller livet begynner da, fordi man legger fra seg slike tanker som du har. Jeg har både jobbet frivillig i Asia og reist masse etter fylte 30. Du kan jo også se på mulighetene for utveksling eller praksis i utlandet som en del av studiet. Anonymkode: a685a...323 15
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 #7 Skrevet 15. oktober 2017 Du bør prise deg lykkelig som har helse og mulighet til å få deg en utdannelse og reise til afrika å jobbe frivillig! Det er muligheter mange andre ikke har! Anonymkode: 2ea00...703 3
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 #8 Skrevet 15. oktober 2017 Jeg hadde verken rynker eller grå hår da jeg var 28... Da jeg var 27 var jeg på det mest attraktive. 28 traff jeg min mann, giftet oss og fikk barn da heg var 30. Anonymkode: 3a414...48c 3
Perle Skrevet 15. oktober 2017 #9 Skrevet 15. oktober 2017 Du er ung, frisk og når du er ferdig utdannet har du 40 år igjen til du når pensjonsalder. Du er heldig! 1
Gjest Froning Skrevet 15. oktober 2017 #10 Skrevet 15. oktober 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Noen vil nok tenke på at dette bare er syke tanker jeg har, men dette er reelle følelser som jeg sliter med. Jeg trenger ikke å høre at folk er oppgitt over hva problemer jeg lager oppe i hodet mitt, eller at dette er luksusproblemer. Kanskje noen synes det er rart at jeg bare har bodd hjemme, men jeg var så utbrent året etter vgs (ikke bare pga. skolen altså) og sov 12 timer hver natt. Det er det slutt på nå altså... Har noen råd? Anonymkode: f87a9...2a9 Problemet er vel at du ber folk om å ikke legge vekt på det egentlige problemet. Du sitter med ideer om at livet forfaller når det blir 28... Dette er tull og om du ønsker å få et mer opptimistisk syn på livet må du gi slipp på disse selvdestruktive ideene som begrenser deg. Dette er faktisk ideer som ikke produktive eller realistiske. Lykke til.
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 #11 Skrevet 15. oktober 2017 5 hours ago, TulleJenny said: 28 når du er ferdig utdannet? Det er jo ingenting, jeg er 28 og har begynt å ta studiekompetanse nå! Så du kan bare slappe helt av. Samme her er 29.... Bare at jeg har gjort alt det andre tullet da. Vært i 28 forskjellige land, gjort alt mulig rart og angrer på ingenting. Møtt så mange hyggelige mennesker overalt. Ik overtenk på ting du vil gjøre TS, JUST DO IT! Om du vil reise et sted så bare bestill flybilletter, da MÅ du reise ellers blir det sløs av penger Anbefaler hostel over hotel, er da man kan bli kjent med nye mennesker lettere, masse latter og sprell! Men nå skal jeg i skolebenken og få meg en utdanning som sykepleier. Det kommer ik til å hindre meg i å ta noen korte reiser i Europa. Anonymkode: be893...1fe 1
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 #12 Skrevet 15. oktober 2017 Jeg var pensjonist og hadde mistet tennene mine når jeg var ferdig utdannet. Det var i en alder av 32 år..... Ærlig talt ts, du syter deg noe enormt. Kjenner jeg blir skikkelig provosert over slike sutrepaver som deg. Ta deg sammen og gjør det beste du kan ut av hverdagen og livet ditt. Og vær fornøyd og tilfreds med det du får til på veien. Anonymkode: 4072b...e07 11
Invicta Skrevet 15. oktober 2017 #13 Skrevet 15. oktober 2017 Jeg forstår ikke koblingen mellom utseende og utdannelse. Hvorfor er det viktig å se fin ut når man er ferdig utdannet? Hva er det du ønsker råd om? 5
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 #14 Skrevet 15. oktober 2017 Skulle ha gitt mye for å bytte liv med deg, jeg. Nå synes du kanskje ikke det jeg sier er så hjelpsomt, men det beste rådet jeg kan gi er å sette pris på at du er ung og frisk og har alle muligheter til å lage det livet du vil ha. Jeg ble syk når jeg var 21, nå er jeg snart 28 og de tingene du snakker om kan jeg bare glemme. Om jeg var 22 og helt frisk så hadde jeg hivd meg over de mulighetene du har. Ferdigstudert som 28-åring høres ut som en drøm. Anonymkode: f5fec...2a0 10
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 #15 Skrevet 15. oktober 2017 It´s all in your head. Hvem er det som kan gjøre noe med "problemene", tror du? Livet blir ikke bedre om du ikke gjør noe med det selv. Det første du kan gjøre er å slutte å tenke så negativt. Det fører deg ingen steder. Livet har såvidt begynt når du blir 28. Anonymkode: 18a9f...898 2
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 #16 Skrevet 15. oktober 2017 Kjenner mange som syntes det var drepen å bli 25. Livet var over liksom, og heretter går alt strakt nedover i retning dass. Det morsomme er at dette snur, å bli 30 er ikke ille likevel fordi man er fortsatt ung men mye mer selvsikker enn da man var 20. Og så blir det egentlig bare bedre og bedre. :-) Det kan være vanskelig å tro når man er 22, men det er fakta. Vent og se! Anonymkode: b679c...463 2
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 #17 Skrevet 15. oktober 2017 Jeg er 29 år og følte meg plutselig som en gammel rosin nå Du har fortsatt hele livet forran deg når du er 28 år og du har ikke begynt å forfalle allerede som 28 åring. Her må du rulle inn altså... Anonymkode: efe61...d8c 1
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 #18 Skrevet 15. oktober 2017 Livet er ikke så mye mer for oss andre heller, du har lest for mang blogger. Og 30 åra er forresten bedre enn 20 åra. Anonymkode: 819a2...e64 4
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 #19 Skrevet 15. oktober 2017 Jeg studerer første året på et 5 år langt studie, og mange av de jeg studerer sammen med er rundt 30 år gamle. Anonymkode: 62719...511
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2017 #20 Skrevet 15. oktober 2017 Du skriver at du er endelig klar for å studere og at du gjerne skulle opplevd mer, samtidig er du redd for at studiene vil hindre deg. Det er jo nettopp under studiene man opplever ting og du har ennå mye tid til før august til å gjøre noe sprell. Frivillig arbeid? Språkkurs i utlandet? En jorden rundt reise? Jeg reiste jorden rundt alene før jeg begynte å studere. En fantastisk opplevelse! Var på surfekurs i Bali, f.eks. Der ble jeg kjent med folk. Øyhopping i Fiji er min favoritt og fantastisk enkel måte å bli kjent med folk. Selv for en sjenert en som meg Du får nye opplevelser og erfaringer. Og så er du klar til å studere i august (men husk å sjekke nårdet er best å reise til det landet su bestemmer deg for og planlegg utifra det) Jeg var 24 btw, og rukket å fylt 25 da jeg begynte å studere. 27 da jeg ble ferdig. perfekt alder.. tenk de som er ferdigstudert i en alder av 22, og skal begynne å jobbe da. Jeg tror de mister piffen fort, og ikke har flere mål i livet.. Lykke til livet er en fantastisk reise! Anonymkode: 8dcc3...434 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå