Gjest Besøkende Skrevet 22. januar 2005 #1 Skrevet 22. januar 2005 I samtaler om dagligdagse ting, avgjørelser, ønsker, meninger, yttres fra "Per" et ønske om f.eks å ha mer tid sammen. I den senere diskusjon om dette gir "Kari" utrykk for at det ikke er slik hun ønsker det, så langt helt greit...men i denne samtalen klarer hun på en subtil måte å gi Per en "negativ overføring" nærmest en dårlig samvitighet for at han fremsetter ønsket. Resultatet er: Per kom ingen vei med ønsket sitt,men har i tillegg sitter Per tilbake med en ubehagelig følelse, en uberettiget dårlig samvitighet. Noen ganger, hvis Kari betror seg, tar hun etter på opp ting som kan virke sårende, som om hun må skape likevekt... Dette med å ubevisst "små såre partneren, reuserer dennes selvsikkerhet, og han blir mer på vakt, urolig og forsiktig. Han aner bare at det skal lite til før han får et "stikk" hvis han ikke er forsiktig med å si hva han mener... Resultatet er at meninger holdes tilbake, hensikter skjules og han klarer ikke være seg selv, men blir irritabel, småsur, og føler seg underlegen. Kari merker denne forandringen gradvis, og liker ikke det hun ser og opplever han som svak og vanskelig å prate med, han trekker seg tilbake for å ungå å bli såret, for å ungå å utrykke sine meninger. Han prøver kanskje også å kompensere for at han føler det som sin feil at han ikke gjør Kari lykkelig, så han prøver å kompensere med andre ting som han håper kan gjøre henne glad. Med dette lykkes han i varrierende grad, hun blir gjerne glad for en gave, men faller fort tilbake i møsnstert med å gi han små stikk og ubehag. Kan årsaken være at Kari selv er redd for å ikke ha kontroll, reddsel for selv å bli såret, at hun frykter å bli såret av noen hun er glad i, så redd at hun ubevisst skjuler sitt sanne jeg, og ødelegger forholde til sin partner..... Håper noen har synspunkt og komentarer.
Gjest Anonymous Skrevet 22. januar 2005 #2 Skrevet 22. januar 2005 Folk som får andre til å føle seg dårlig for at de selv skal føle seg bra har det ikke godt med seg selv...
Gjest Eva33 Skrevet 22. januar 2005 #3 Skrevet 22. januar 2005 Hvis kari virkelig har føleser for per så bør hun innse at i ett forhold gjelder det å gi og ta. Per kommer bare til å slite mer og mer hvis dette fortsetter og siden kari merker Pers frustrasjon så bør hun gå i seg selv og virkelig finne ut om det er verdt å "ødelegge" et annet menneske med sin egen oppførsel. Per er kanskje "svak" som Kari uttrykker, men kan dette komme at han virkelig er villig til å gjøre alt for sin kari da han har sterke følelser for henne. Hva sier/føler Kari den dagen Per ikke klarer mer og forsvinner ut av livet hennes ?, ikke fordi følelsene for henne har forsvunnet men fordi han føler seg helt tom, føler han har gitt alt og alt faller i grus, alt han har drømt om og som han håpte å oppleve med kari virker uoppnåelig. Per Sliter en stund etterpå,men oppnår det han håpte å oppleve sammen med en han er glad i , det er bare ikke sammen med kari. Hva føler kari etterpå da?
Gjest Tina29 Skrevet 22. januar 2005 #4 Skrevet 22. januar 2005 Stakkers Per sier bare jeg. Hva er det Kari driver med?. Hva er hensikten med å "drive" Per til vannvidd ?. kari ser jo tydeligvis at hun "stikker" Per ubevist, men hva med å fortelle Per hvorfor hun ikke f.eks har lyst å se mer til han. ?, spesielt når hun i ettertid ser at hun ubevisst forsøker å holde han på avstand. Kommunikasjon er nøkkelordet og Kari bør snarest tydeligvis ta en skikkelig prat med Per. Fortjener Per å ha det slik som nå? Er Kari villig til å la Per "gå" og selv sitte igjen som taperen til slutt ?
Gjest Besøkende Skrevet 22. januar 2005 #5 Skrevet 22. januar 2005 Det var kanskje litt uklart formulert men mer tid, er bare et eksempel, som beskriver slik Kari reagerer i mange sammenhenger, Per er og fiktiv, hun har møtt flere som "Per" som har opplevd mye av det samme. Spørsmålet er og om noen kjenner seg igjen i dette adferdsmønster, i noen grad?
Gjest Anne-Berit Skrevet 22. januar 2005 #6 Skrevet 22. januar 2005 asferdsmønsterert er vel ikke helt ukjent, men spørsmålet blir jo mer om det er noe Kari ønsker å gjøre noe med eller at hun innser at hun alltid kommer til å gjøre partnere usikre. Å vise sitt sanne jeg er en viktig forutsetning for at ett forhold skal kunne fungere over tid. At man er redd for å bli såret,spesielt dersom man har blitt det før er helt normalt, men man er nødt til å satse videre og virkelig tro at den neste man blir glad i ikke kommer til å svikte. Gjør man ikke det ser jeg vanskelig at Kari blir lykkelig noen gang. Bitterhet er ikke bra. Beklager dersom du representerer "per" , da blir problemstillingen litt annerledes.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå