Andre som er rotløse her?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt endel på dette i det siste. Tror det har med at jeg har møtt mange nye i det siste, og da kommer ofte spørsmålet "hvor er du fra?". Svaret på det er ikke like enkelt for meg som for andre siden jeg har flyttet mye rundt og dialekten min passer ikke med hvor jeg har bodd lengst. 

Så har jeg tenkt litt mer rundt det, og jeg synes det er litt interessant at for andre så er mye av deres identitet knyttet til hvor de kommer fra, og de er gjerne knyttet til den plassen. Det er noe jeg ikke har, for jeg har ikke noe særlig tilknytning til en plass og hjem for meg er der familien min er. Hjem er ikke knyttet så mye opp til et sted for meg. Vet ikke om det gir mening. 

Noen ganger har jeg savnet det å ha et fast sted gjennom oppveksten, og ha den følelsen av at "der kommer jeg fra". Samtidig så er det ikke nøye for meg hvor jeg bor så lenge jeg liker stedet, og det å flytte er ikke noe stress for meg. Jeg merker også at jeg blir rastløs etter å ha bodd en stund på et sted. 

Det er altså fordeler og ulemper med det, men jeg savner litt den tilknytningen. 

Jeg møter egentlig aldri noen i samme situasjon, så jeg lurer på om det er andre her? Hvordan tenker dere rundt det og hvordan har det påvirket dere? 

Anonymkode: e12c6...142

[AnonymBruker]

Jeg har flyttet mye rundt, stedet jeg vokste opp på likte jeg aldri. Jeg fant meg en by midt i Europa som ble “min”. Plutselig falt alt på plass og jeg følte meg hjemme for første gang. Nå har jeg bodd her i 13 år og drar ingen steder

Anonymkode: 05b76...dbf

[Gjest Walkingdead]

Jeg har merket at jeg har et lokalhode. Trives sjeldent i storbyer og det har nok mye med at jeg kommer fra et lite sted. Når det er sagt så sover jeg omtrent hvor det skal være, og jeg har vært på lange reiser, men har holdt meg ganske off the road.

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har flyttet mye rundt, stedet jeg vokste opp på likte jeg aldri. Jeg fant meg en by midt i Europa som ble “min”. Plutselig falt alt på plass og jeg følte meg hjemme for første gang. Nå har jeg bodd her i 13 år og drar ingen steder

Anonymkode: 05b76...dbf

Hm, kanskje det er noe sånt med meg også. Byen jeg bor i nå har potensiale, men var på utveksling i en stor by i utlandet for noen år siden. Følte meg faktisk hjemme der, og kunne tenkt meg å prøve og bo der mer enn et semester. 

Før har jeg bodd på mange små steder, men det trives jeg ikke med. Blir bare for lite, og for stille på en måte. Jeg tror jeg kunne likt å bo flere forskjellige steder, men så er det å finne et sted som jeg kan holde ut i over lengre tid. 

 

Anonymkode: e12c6...142

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn "her er jeg født og her skal jeg dø" type person 😅 vil ikke flytte rundt og trives der jeg er. Tenker det må være "slitsomt" å ikke føle en tilhørighet til en plass. Er deilig å ha et sted man føler seg hjemme.

Anonymkode: e3c95...7df

[AnonymBruker]

Jeg er også rotløs. Tilpasser svaret etter hvem jeg snakker med. Snakker østlansk, Så hvis det er en person jeg ikke ønsker å bli godt kjent med så sier jeg bare stedet jeg ble født, sånn at jeg slipper masse spørsmål. Hvis det er noen jeg vil bli kjent med så forteller jeg at jeg har flyttet mye og derfor ikke har noe konkret hjemsted. Savner veldig det å ha barndomsvenner, fordi jeg har absolutt ingen fordi jeg har flyttet mye. Men har til gjengjeld veldig mange bekjente, og utrolig mange "gjenger" over alt. Men er ikke det samme som barndomsvenner.

Anonymkode: f4ca0...fc1

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også rotløs. Tilpasser svaret etter hvem jeg snakker med. Snakker østlansk, Så hvis det er en person jeg ikke ønsker å bli godt kjent med så sier jeg bare stedet jeg ble født, sånn at jeg slipper masse spørsmål. Hvis det er noen jeg vil bli kjent med så forteller jeg at jeg har flyttet mye og derfor ikke har noe konkret hjemsted. Savner veldig det å ha barndomsvenner, fordi jeg har absolutt ingen fordi jeg har flyttet mye. Men har til gjengjeld veldig mange bekjente, og utrolig mange "gjenger" over alt. Men er ikke det samme som barndomsvenner.

Anonymkode: f4ca0...fc1

Jeg må nesten utbrodere litt mer siden min dialekt ikke samsvarer med hvor jeg er født. 

Ja, barndomsvenner savner jeg også. Jeg har fortsatt problemer med å få meg venner, og det tror jeg har litt med all flyttingen, men også personlighet. Så jeg har også mange bekjente, men nære venner synes jeg er vanskelig. 

Anonymkode: e12c6...142

[Viviana]

Svarer der jeg jeg bor nå jeg. Orker ikke å nevne der jeg vokste opp siden jeg bare har vonde minner derfra med masse mobbing gjennom hele skoletiden. På Facebook står det at jeg kommer fra det stedet jeg bor nå, men jeg flytta hit da jeg var voksen. Har bodd flere steder da som voksen. Og i barnehagealder.

[AnonymBruker]

Jeg har bodd i fire forskjellige land, men jeg føler litt at jeg har tre steder som er "hjemme".

Jeg er ikke norsk, så landet/byen jeg bodde i til jeg var 18 er hjemme, der har jeg ennå mye familie og noen gode barndomsvenninner som jeg ser flere ganger i året.

Det landet/byen hvor jeg studerte bodde jeg i nesten 10 år og det var den fineste byen jeg vet om, så det føles også hjemme selvom jeg er der sjeldent. 

Og så har jeg etterhvert bodd 10 år i samme by i Norge, barna mine er norske, kjæresten min bor her, jobben min er her, jeg har venner her og jeg elsker naturen her, så nå har dette også blitt hjemme.

Men allikevel så er jeg nok litt rotløs siden jeg ikke har bodd ett sted alltid, og omgangskretsen min er mindre her enn om jeg sammligner med venner som er født, oppvokst og bor på samme sted. Og jeg merker at jeg nok er litt sånn "odd one out" av og til, men det kan jo også være at jeg bare er litt rar i utgangspunktet 😜

Anonymkode: 480b7...54e