Shiiit! Gravid igjen!

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det virkelig hadde vært så utrolig viktig for dere å unngå enda et svangerskap såpass tett på, så hadde dere vel for pokker husket på å beskytte dere? Ups, vi glemte oss, liksom? Ikke bortforklar. Ta ansvar. Om det betyr abort eller beholde, er meg revnende likegyldig, for det er heldigvis ikke mitt problem. Håper dere har lært, for kondom er tross alt en mye enklere metode for å unngå uønsket svangerskap enn abort, altså.

Anonymkode: f41d6...3c7

Føler du deg bedre nå? 

Anonymkode: c6517...15b

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler du deg bedre nå? 

Anonymkode: c6517...15b

Hvis det fikk ts til å tenke, så ja. 

Anonymkode: f41d6...3c7

[juliane]

Jeg har nettopp gått gjennom et svangerskap der jeg ikke klarte å ta meg av storesøster som var 15-22 mnd i den perioden, pga hyperemesis og bekkenløsning. Hvis det "bare" er bekkenet som plaget deg tror jeg faktisk det er vel så enkelt å ta seg av en baby som et eldre barn. Selv om det er hektisk å ha baby er det ikke like fysisk krevende som å ha et litt eldre barn. Kanskje du ikke blir dårlig like fort fordi du kan ha rolige dager hjemme istedenfor å presse deg på jobb? Jeg kunne feks ikke være utendørs med min eldste fordi hun løp fortere enn jeg hadde sjans til å følge etter uansett dagsform (og var ikke gammel nok til å høre etter), mens man har mer kontroll på et barn under ett år uansett hvor bevegelseshemmet man er. Det blir vanskelig å sitte på gulvet, men innen nr 1 begynner å reise seg og gå langs ting og må ha noen bak seg hele tiden er det tid for pappaperm. Jeg måtte løfte og bære min på 13 kg hele tiden selv om jeg ikke burde gjort det, og det er mindre belastning å bære et mindre barn. Med bæresele klarer du kanskje å bære og gå på krykker til og med.  

Permisjonstiden med første blir nok annerledes enn du hadde sett for deg, men med god planlegging og gode løsninger klarer dere nok dette. Og blir det for vanskelig må du sykemeldes og far ta over permisjonen, det er også en mulighet.  

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herlighet. Ja, det var uvant å huske på. Jeg har aldri brukt konsom, og vi glemte helt å tenke på det da vi hadde sex. Vi var alt for opptatt med om det skulle gå bra, eller ikke.

 

ts

Anonymkode: c6517...15b

Det heter kondom.

Anonymkode: 1e799...2d0

[AnonymBruker]

Hei  for ganske nøyaktig ett år siden var jeg i akkurat samme situasjon. Jeg hadde en baby på 5 mnd og hadde nettopp blitt gravid. Jeg fikk totalt panikk, men vi visste begge to at vi kom til å beholde. Jeg var også dårlig i mitt første svangerskap. Hadde svangerskapsforgiftning og var innlagt en uke før jeg fødte spontant i uke 34 en frisk men veksthemmet baby. Pga risikosvangerskap forrige svangerskap ble jeg fulgt tett opp i det neste. 

Å være gravid, trøtt og kvalm og hjemme med en baby var tøft. I tillegg kom bekkenplagene med en gang i dette svangerskapet. Jeg var ferdig med min permisjon i uke 20 av svangerskapet og da begynte pappapermen. Planen før jeg ble gravid var at jeg skulle ha ulønnet permisjon fra pappapermen var ferdig i april til barnehagestart i august og bare jobbe ca 30% helg. Da jeg ble gravid ble det krise, for mine nye foreldrepenger ville da bli beregnet utifra den lønnen selv om jeg er fast ansatt i 100% stilling. Så sørg i allefall for å ha bhgplass fra permisjonen går ut sånn at du kan jobbe fult.  

Nå ble jeg "heldigvis" sykemeldt fra uke 20 pga en rekke ting og var sykemeldt til jeg fødte. Nå får jeg like mye foreldrepenger som i forrige permisjon fordi vi hadde 100% dekningsgrad og fordi sykepenger også er grunnlag for foreldrepenger. Hadde altså griseflaks der egentlig. 

Pappaen hadde gradert pappeperm. Jeg fødte den dagen han skulle tilbake på jobb (prematur fødsel i uke 30). Da hadde han egentlig to uker med utestående perm siden han hadde jobbet en dag i uken, men de to ukene mistet han. All permisjon må være tatt ut før neste periode med foreldrepenger begynner. 

Å være på sykehuset med lillebror i mange uker mens storebror som ikke var ett år enda var hjemme var beintøft. Siden han ille hadde barnehageplass måtte pappaen være hjemme med han. Igjen var vi "heldig" og pappaen fikk sykemelding pga mange tøffe utfordringer i forbindelse med svangerskap og fødsel og kunne derfor være hjemme med storebror. 

Så kom vi hjem fra sykehuset og jeg skulle være hjemme alene på dagtid med to babyer med helt ulike behov i 2 mnd før barnehagen. Igjen tøft, men det gikk mye bedre enn fryktet. Lillebror hadde kolikk og jeg var helt på felgen, men gråtetoktene hans begynte nøyaktig kl 19, akkurat da storebror var lagt, heldigvis :-p 

i dag er de 6 mnd og 18 mnd og legger seg hhv kl 17.30 og 19.00 og vi har endelig kveld igjen og begynner å føle at vi får hodene over vannet. De begynner å fatte litt interesse for hverandre og jeg kan ane hvor glade de er i hverandre allerede. Det er så kos, men har vært og er fremdeles ofte kaotisk og helt jævlig. 

Husk at hvis du syns det var tungt å være gravid sist, så er det ikke lettere med en baby i tillegg denne gangen. Og hvis du syns det er tøft å ha baby nå, så blir det ikke lettere med en ettåring i hus i tillegg. Vi har lite familie og får ikke så mye hjelp, men mine foreldre stiller i krise og når de kan. De er begge i full jobb, så vi har ikke mye avlastning men vi koser oss ofte likevel. 

Bare spør om du lurer på noe  

Anonymkode: 1e249...d53

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det fikk ts til å tenke, så ja. 

Anonymkode: f41d6...3c7

Nei det gjorde det ikke. Det fikk meg, ts, til å huske hvorfor jeg egentlig har sluttet med KG.

Anonymkode: c6517...15b

[AnonymBruker]

35 minutter siden, juliane skrev:

Jeg har nettopp gått gjennom et svangerskap der jeg ikke klarte å ta meg av storesøster som var 15-22 mnd i den perioden, pga hyperemesis og bekkenløsning. Hvis det "bare" er bekkenet som plaget deg tror jeg faktisk det er vel så enkelt å ta seg av en baby som et eldre barn. Selv om det er hektisk å ha baby er det ikke like fysisk krevende som å ha et litt eldre barn. Kanskje du ikke blir dårlig like fort fordi du kan ha rolige dager hjemme istedenfor å presse deg på jobb? Jeg kunne feks ikke være utendørs med min eldste fordi hun løp fortere enn jeg hadde sjans til å følge etter uansett dagsform (og var ikke gammel nok til å høre etter), mens man har mer kontroll på et barn under ett år uansett hvor bevegelseshemmet man er. Det blir vanskelig å sitte på gulvet, men innen nr 1 begynner å reise seg og gå langs ting og må ha noen bak seg hele tiden er det tid for pappaperm. Jeg måtte løfte og bære min på 13 kg hele tiden selv om jeg ikke burde gjort det, og det er mindre belastning å bære et mindre barn. Med bæresele klarer du kanskje å bære og gå på krykker til og med.  

Permisjonstiden med første blir nok annerledes enn du hadde sett for deg, men med god planlegging og gode løsninger klarer dere nok dette. Og blir det for vanskelig må du sykemeldes og far ta over permisjonen, det er også en mulighet.  

 

takk for svar.  Ja jeg ser at det sikkert hadde vært vanskeligere med et eldre barn, men samtidig hadde da kroppen min hatt tid til å leges. En tøff graviditet og fødsel skal jeg vel klare det er jo bare en periode, jeg er mer redd for å bli varig skadet ved at kroppen min ikke får ente seg inn igjen. Å gå på et nytt svangerskap med store smerter, vil jo nødvendigvis forværre smertene og jeg må kutte smertestillende. Frykten min er  først og fremst  at dette skal bli kronisk. 

 

TS

Anonymkode: c6517...15b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

takk for svar.  Ja jeg ser at det sikkert hadde vært vanskeligere med et eldre barn, men samtidig hadde da kroppen min hatt tid til å leges. En tøff graviditet og fødsel skal jeg vel klare det er jo bare en periode, jeg er mer redd for å bli varig skadet ved at kroppen min ikke får ente seg inn igjen. Å gå på et nytt svangerskap med store smerter, vil jo nødvendigvis forværre smertene og jeg må kutte smertestillende. Frykten min er  først og fremst  at dette skal bli kronisk. 

 

TS

Anonymkode: c6517...15b

Derfor tar du med legen, full undersøkelse.

Ønsker deg lykke til, beklager, sikkert ufint og si det, men håper du beholder.

Anonymkode: 74580...01c

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei  for ganske nøyaktig ett år siden var jeg i akkurat samme situasjon. Jeg hadde en baby på 5 mnd og hadde nettopp blitt gravid. Jeg fikk totalt panikk, men vi visste begge to at vi kom til å beholde. Jeg var også dårlig i mitt første svangerskap. Hadde svangerskapsforgiftning og var innlagt en uke før jeg fødte spontant i uke 34 en frisk men veksthemmet baby. Pga risikosvangerskap forrige svangerskap ble jeg fulgt tett opp i det neste. 

Å være gravid, trøtt og kvalm og hjemme med en baby var tøft. I tillegg kom bekkenplagene med en gang i dette svangerskapet. Jeg var ferdig med min permisjon i uke 20 av svangerskapet og da begynte pappapermen. Planen før jeg ble gravid var at jeg skulle ha ulønnet permisjon fra pappapermen var ferdig i april til barnehagestart i august og bare jobbe ca 30% helg. Da jeg ble gravid ble det krise, for mine nye foreldrepenger ville da bli beregnet utifra den lønnen selv om jeg er fast ansatt i 100% stilling. Så sørg i allefall for å ha bhgplass fra permisjonen går ut sånn at du kan jobbe fult.  

Nå ble jeg "heldigvis" sykemeldt fra uke 20 pga en rekke ting og var sykemeldt til jeg fødte. Nå får jeg like mye foreldrepenger som i forrige permisjon fordi vi hadde 100% dekningsgrad og fordi sykepenger også er grunnlag for foreldrepenger. Hadde altså griseflaks der egentlig. 

Pappaen hadde gradert pappeperm. Jeg fødte den dagen han skulle tilbake på jobb (prematur fødsel i uke 30). Da hadde han egentlig to uker med utestående perm siden han hadde jobbet en dag i uken, men de to ukene mistet han. All permisjon må være tatt ut før neste periode med foreldrepenger begynner. 

Å være på sykehuset med lillebror i mange uker mens storebror som ikke var ett år enda var hjemme var beintøft. Siden han ille hadde barnehageplass måtte pappaen være hjemme med han. Igjen var vi "heldig" og pappaen fikk sykemelding pga mange tøffe utfordringer i forbindelse med svangerskap og fødsel og kunne derfor være hjemme med storebror. 

Så kom vi hjem fra sykehuset og jeg skulle være hjemme alene på dagtid med to babyer med helt ulike behov i 2 mnd før barnehagen. Igjen tøft, men det gikk mye bedre enn fryktet. Lillebror hadde kolikk og jeg var helt på felgen, men gråtetoktene hans begynte nøyaktig kl 19, akkurat da storebror var lagt, heldigvis :-p 

i dag er de 6 mnd og 18 mnd og legger seg hhv kl 17.30 og 19.00 og vi har endelig kveld igjen og begynner å føle at vi får hodene over vannet. De begynner å fatte litt interesse for hverandre og jeg kan ane hvor glade de er i hverandre allerede. Det er så kos, men har vært og er fremdeles ofte kaotisk og helt jævlig. 

Husk at hvis du syns det var tungt å være gravid sist, så er det ikke lettere med en baby i tillegg denne gangen. Og hvis du syns det er tøft å ha baby nå, så blir det ikke lettere med en ettåring i hus i tillegg. Vi har lite familie og får ikke så mye hjelp, men mine foreldre stiller i krise og når de kan. De er begge i full jobb, så vi har ikke mye avlastning men vi koser oss ofte likevel. 

Bare spør om du lurer på noe  

Anonymkode: 1e249...d53

Takk for svar. Hvordan er bekkenet ditt nå, etter tette graviditeter?

 

TS

Anonymkode: c6517...15b

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det heter kondom.

Anonymkode: 1e799...2d0

Tror du virkelig ikke ts vet det eller gjør du deg dum med vilje? Hørt om skrivefeil?

Anonymkode: db85a...4a4

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Hvordan er bekkenet ditt nå, etter tette graviditeter?

 

TS

Anonymkode: c6517...15b

Ingen problemer med det nå, men hos meg har alle plager forsvunnet i det barnet har vært ute begge gangene. 

Anonymkode: 1e249...d53

[AnonymBruker]

Har ikke så mange råd til TS, men vil bare gi deg en klem (❤️) og rekke en liten finger til de som tydeligvis ikke har annet å gjøre enn å rakke ned på fremmede på nett... 

Anonymkode: 387cf...fd4

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok vært mest frista til abort , for et slit å gå 9 mnd til gravid når du akuratt har vært det! 
Men på den andre siden er det like greit å få to tette på rappen, for da har du babytid og det værste styret på likt, du rekker jo uansett ikke gjøre noe for deg selv med et spedbarn på flere år , så om du hadde ventet 4-5 år med å få en til så ville jo småbarnstida tatt til sammen 10 år av livet ditt og ikke bare 5 om du får begge tett på hverandre. 

Når barna blir en 4-5 år kan du ha større frihet igjen , og de vil kunne underholde og passe hverandre så det ikke er like mye jobb og lek for deg. 

Anonymkode: d5ddc...66f

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat født, og er rimelig påkjent av graviditeten, så jeg skjønner virkelig dilemmaet ditt.

Men jeg tenker at det avgjørende her er om det blir kronisk. Eller om det i følge legen din er sannsynlig at det vil bli det. Du greier å "holde ut" i svangerskapet og den tiden det eventuelt tar å behandle plagene etter svangerskapet. Men kroniske plager er jo noe helt annet.

Jeg tenker også at du kan ha et enda større helsefokus i denne graviditeten dersom du velger å beholde. I min forrige graviditet tenkte jeg at jeg fikk "ta tak i det" etter barnet hadde kommet, og det fungerer jo, men med to så tette er det kanskje lurt å tenke fysioterapi, trening og (vet ikke om det er relevant for deg, men..) vektkontroll, og ikke minst fokus på naturlig smertelindring for deg (badstue, akupunktur osv.).

Jeg hadde nok slitt med å ta abort nå som jeg har fått et barn, men jeg er helt med på tanken din om du ikke kan ofre din fremtidige helse for å unngå en abort. 

Håper at legen/fysioterapeut kan gi gode og klare svar til deg, så du føler deg trygg i valget du tar!

 

Anonymkode: d94ed...cbb

[Minlillelykke]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, selvsagt ikke. Valget er vårt, men det kan jo være fint å høre andres synspunkter, spesielt om noen har erfaring med fødsels/svangerskapsdiabetes og to tette. 

Jeg har ikke bestemt meg og vil selvsagt ikke la fremmede på Internett bestemme for meg, det ville jo vært ganske vilt! 

 

Ts

Anonymkode: c6517...15b

Jeg hadde ikke svangerskapsdiabetes med nummer en, som jeg vet om. Fikk det dog med nummer to. Om du hadde det i forrige svangerskap er du ekstra utsatt for å få det igjen, desverre. I din situasjon hadde jeg valgt abort. Jeg hadde ikke orket eller klart å ha to så tette barn, ei heller gått gravid mens eldste var så liten. Har hatt så bekkenplager i begge svangerskap at sykemelding har være nødvendig veldig tidlig