Alene med nr 2 på vei....

[AnonymBruker]

Kort fortalt.

 

Har en toåring med en mann jeg har vært av og på med i snart tre år. Igrunn siden graviditet med nr 1. Vi kommer aldri til å bli et par, men har nå hatt en slags relasjon. Han er evig håpløs, egentlig ikke interessert i å jobbe virker det som, men har jobbet helt frem til forsommeren i år, flytter fra hybel til hybelhus, osv osv. Bor hos meg litt, leilighet litt, reiser litt osv. Det hender vi havner i tottene på hverandre, som gjør at han blir helt vekke i måneder av gangen... Jo mer jeg skriver om dette, ser jeg hvor håpløst det er.

for 1 måned siden fant vi ut jeg er gravid igjen. Og jeg bare klarer ikke ta abort. jeg er godt voksen, og et søsken til vårt barn ser jeg på som fantastisk, selv med vår historie. Og jeg trodde faktisk at denne gangen hadde han forstått foreldrerollen og begynte ta ansvar..

Han gav meg et ultimatium. Enten ta abort, eller så blir han helt borte. Ønsker ikke være far for vårt 1 barn heller. Dette sa han helt kaldt og tydelig, med vårt barn på fanget rundt leggetid. Jeg spurte hvordan han kunne være så kald, vi var jo to om situasjonen, hvorpå han svarer; nei, dette er helt og holdent din skyld, jeg vil ikke ha dette livet her, og det er din skyld at vårt første barn da ikke har en forelder...  Han dro. Jeg sa igrunn ingenting. Hva sier en til sånt?

Jeg er nå blokkert på alle sosiale medier, jeg er også blokkert på mobil for tekstmelding og samtale. Jeg har ikke mottatt barnebidrag, og aner igrunn ikke hvor han er. Eller, jeg antar han er hos en "venninne" som han har flere av litt rundtomkring i Midt-Norge.

Jeg har kommunisert en mld til han gjennom en annen jeg vet han har mottatt hvor jeg informerte om at jeg var nødt til å kontakte NAV angående forskudd/innkreving bidrag om jeg ikke hørte noe, men det er helt tyst. Jeg har nå informert Nav om situasjonen, vet han kommer til å bli sur for det, men det er ikke mitt problem- han fikk flere muligheter.

Jeg har heldigvis en fin relasjon til hele hans familie, det er igrunn bare han som ikke er helt normal, men jeg vet allikevel ikke helt hva jeg skal gjøre eller hvor jeg vil med dette... Neste uke skal jeg på ultralyd. er da ca 3 mnd på vei. Tanken min er at jeg da gir beskjed til hans foreldre, om alt ser bra ut. De bor langt unna. Jeg kommer til å være så ærlig som jeg kan, uten å være for stygg, men de kjenner til oppførselen hans fra før, og han fortjener strengt tatt ikke å få pakket inn oppførselen sin. Men det er jo foreldrene hans.. Det må jo være vondt for de å høre....

Jeg er sint og skuffa. særlig på vårt første barns vegne... og jeg er bekymret. Mine foreldre er gamle. de har ikke blitt videre begeistret for dette, og mener tydelig jeg burde ta abort. Jeg er ressurssterk, eier fint rekkehus, okay relativ ny bil, trygg jobb, er en som fikser ting liksom... Har hatt det veldig fritt siste året, tar en bytur med venninner, trener 4-5 dager i uka, tar litt ferie osv. Vi har det fint liksom. Tukler jeg dette helt til med å få et barn til??? Blir jeg totalt låst nå? ødelegger jeg for vårt første barn, ved å utsette økonomien vår belastningen med en til? Hvordan håndterer jeg komme hjem fra sykehus med et spedbarn og ha en da treåring som også skal ha sitt?...

Jeg er utrolig god på planlegging... Er en grunn jeg som alenemamma klarer trene 4-5 daer i uka for å si det sånn... jeg lager matplaner, kalenderoversikter osv osv.... Det er heldigvis en styrke, men det er også det som gjør ting vanskelig nå, fordi jeg tenker for mye kanskje?

Økonomisk sett bekymrer jeg meg også. Jeg har en jobb med variabel inntekt ( salg). Det er okei nå, men et år i permisjon, kan ødelegge mye, og tar lang tid å komme tilbake til samme nivå. Stønad som enslig mor med småbarn kan jeg sikkert glemme.... jeg har fått barn med samme barnefar.. Heldigvis mottar jeg ikke noen stønader utenom barnetrygd nå. jeg avsluttet OS og barnetilsyn støtte av andre grunner uka før jeg fant ut om svangerskapet.

Noen som har et råd? et tips? oppmuntrende ord, en klem? jeg kunne trengt å høre at dette fikser jeg....

 

Anonymkode: 1df42...d14

[AnonymBruker]

Skikkelig bra dømmekraft i valg av far til dine barn du. 

Her nekter du å ta abort å dermed ødelegger barnet du allerede har sin relasjon til sin far. Akkurat her veit du hvordan han er, å dermed klarer jeg ikke å synes synd på deg. 

Anonymkode: 050e6...a08

[AnonymBruker]

Jeg hadde selv tatt abort. Søsken (halvsøsken) kan jo barnet få gjennom en ny mann som faktisk ønsker å være far. 

Anonymkode: dedef...d75

[Minlillesky]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skikkelig bra dømmekraft i valg av far til dine barn du. 

Her nekter du å ta abort å dermed ødelegger barnet du allerede har sin relasjon til sin far. Akkurat her veit du hvordan han er, å dermed klarer jeg ikke å synes synd på deg. 

Anonymkode: 050e6...a08

Like greit å bli kvitt han. Når han i tillegg sa at da mister 1. barnet sin far, så er han ikke interessert i sitt første barn heller. Tror det er sunnere for barnet å være uten far, enn å ha en far som ikke bryr seg om barnet... 

Det er far som er ekstrem ustabil her, og det er ikke sunt overhode! 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skikkelig bra dømmekraft i valg av far til dine barn du. 

Her nekter du å ta abort å dermed ødelegger barnet du allerede har sin relasjon til sin far. Akkurat her veit du hvordan han er, å dermed klarer jeg ikke å synes synd på deg. 

Anonymkode: 050e6...a08

TS her....

 

Du er i din fulle rett til å komme med dette. Men noen ganger kan man tenke seg litt om. Eller bare spare seg. Og angående relasjon til sin far. Når han kan bryte den tvert ( igjen) pga dette, hvem sier at han ikke gjør det for noe annet senere?

Anonymkode: 1df42...d14

[Million]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skikkelig bra dømmekraft i valg av far til dine barn du. 

Her nekter du å ta abort å dermed ødelegger barnet du allerede har sin relasjon til sin far. Akkurat her veit du hvordan han er, å dermed klarer jeg ikke å synes synd på deg. 

Anonymkode: 050e6...a08

Rull inn geipen. Det var nok aldri noen "relasjon" å snakke om fra fars side uansett, når han så lett bare går i fra sitt eget kjøtt og blod, fordi han ikke klarte å true en kvinne til å drepe et ufødt barn!

Han brydde seg nok aldri om barnet uansett.

[AnonymBruker]

Du er ressurssterk TS, så dette kommer du til å klare. Tror ikke nødvendigvis abort er beste løsning. Kanskje dette er sjansen din til å få et barn nr. 2. Man vet jo ikke så mye om mulighetene senere. Lykke til uansett hva du velger 

Anonymkode: 57da6...c2d

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært i nærheten av din situasjon, så jeg har ikke noen gode råd eller tips til deg. Men jeg ønsker deg lykke til fremover og tenker at du virker som en person som kan klare å takle denne situasjonen så godt som mulig. Jeg tenker at du allerede vet dette, men jeg sier det likevel: denne mannen er ikke bra for verken deg eller barna dine. Jeg sier ikke dette for å prøve å gni inn at du har hatt et dårlig valg når det kommer til en far til dine barn, men for at jeg håper at du nå legger han bak deg og kommer deg videre. Fokuser på barna dine og deg selv. Det er han selv som ødelegger relasjon til barnet dere allerede har, ikke du! 

Anonymkode: b5219...6f7

[AnonymBruker]

Jeg hadde beholdt. Å la seg presse av at han sier han skal droppe kontakten med eldstemann også hvis du ikke tar abort... for en drittsekk. Dere vil få det bedre uten ham. Det er mye, mye mer jobb å være alene med to barn enn med ett, og friheten du beskriver med mye trening etc kan du se langt etter de nærmeste årene. Men hvis du ønsker et barn til, ville synes jeg det å gi barnet ditt et søsken er mye viktigere enn trening etc. Det virker som om du har ting på stell ellers.

Anonymkode: 74323...06f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde beholdt. Å la seg presse av at han sier han skal droppe kontakten med eldstemann også hvis du ikke tar abort... for en drittsekk. Dere vil få det bedre uten ham. Det er mye, mye mer jobb å være alene med to barn enn med ett, og friheten du beskriver med mye trening etc kan du se langt etter de nærmeste årene. Men hvis du ønsker et barn til, ville synes jeg det å gi barnet ditt et søsken er mye viktigere enn trening etc. Det virker som om du har ting på stell ellers.

Anonymkode: 74323...06f

Enig.

Anonymkode: 5ee3b...ea1

[AnonymBruker]

Du har mye på stell, og hører jo du har ressurser.

Ønsker deg lykke til uansett hvilke valg du tar.

Anonymkode: fc4ba...06d

[Peter007]

Hei TS. Jeg tenker du vil greie deg. Dette ut fra det du forteller. Du virker ha resurser. Jeg vet din situasjon alikevel er belastende for deg. Barnet og barna vil merke dette.

Jeg vil ikke si så mye om denne mannen. Du har sine grunner til å ha sex med han. Sex kan føre til barn selv ved prevensjons bruk. 

Men slik praktisk tenker jeg at en salgsjobb med prestasjonslønn ikke er idielt. En jobb på et offentlig kontor hadde vært mer forenlig med din situasjon. Det et klart lønnen vil blI lavere enn den bonuslønnen du har nå. Det et ikke sikkert du vil klarer opprettholde fremover.

Kanskje jobb hos NAV  på bidrags-avdelingen hadde passet .hehe 

[AnonymBruker]

Dette klarer du helt fint.

Du har gjort alt alene hele veien og klarer du ett barn, klarer du to og største får ett søsken som bonus.

Be Nav om hjelp til å få krevd inn barnebidrag og prøv å kom deg over denne mannen nå, da han aldri vil gjøre noe annet enn å skuffe og såre deg livet ut. Han fyren er selvfølgelig ikke normal. Ikke litt en gang. Han er en kjip faen og både du og dine barn fortjener bedre.

(Krysser fingre for at han får resistent clamydia av "venninnene" sine og at livet som sjømann med damer i hver havn blir riktig så kjipt for han på sikt og at familien gjør han arveløs og gir pengene til deg)

Anonymkode: 9d15b...b75

[AnonymBruker]

Dette kommer du til å klare brillefint TS, og barnet ditt er kjempeheldig som får søsken.

Den perioden i livet ditt som blir strevsom alene med to småbarn er en liten parentes i den store sammenhengen, og du får så mye igjen for det. Lykke til! <3

Anonymkode: 1924f...1e8

[AnonymBruker]

Ts, dette går bra. Det er ikke din skyld at han er en pikk som bryr seg null om sitt første barn. Barna har godt av å ha hverandre når faren er ett sånt nek. Det er noe fint med å vokse opp med søsken og selv om det blir ekstra jobb for deg de første årene så vil de tilslutt få så mye glede av hverandre at det vil gjøre hverdagen din enklere. Uansett hva som dukker opp fremover så vil du klare det. Det ordner seg. Jeg lover.

*klem*

Anonymkode: 285e7...64f

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt abort. 

Få barn med en annen mann senere som har ting på stell, om du må ha et til. Sjansene dine for å overhodet finne en ny mann minsker jo med to unger på slep også.

Anonymkode: 2cda2...188

[AnonymBruker]

Du har ting på stell og full kontroll - han mannen er good riddance. Tenk så koselig å få en større familie. Forøvrig klarer jeg ikke å slutte å forbauses over de nebbete menneskene som sitter og hamrer ut sin bitterhet og abortanførsler i hytt og gevær på dette forumet. De pøser ut sin galle i hver eneste tråd hvor en kvinne ber om hjelp, i sitt livs mest sårbare situasjon. En situasjon hvor hun åpenbart har det i seg å mestre den, men hvor hun bare trenger litt støtte og oppmuntring og en bekreftelse på at det kommer til å gå bra.  

Anonymkode: c0954...cf7

[AnonymBruker]

Hvorfor får du barn hvis du klager? 
Det skal jo litt til å bli gravid selv om du glemmer EN pille. Du må slutte på det noen uker for å bli gravid.. 

Dessuten så ber du partneren bruke kondom også. Sorry men det er faktisk din egen skyld, ikke klag.

Anonymkode: b6028...8d0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor får du barn hvis du klager? 
Det skal jo litt til å bli gravid selv om du glemmer EN pille. Du må slutte på det noen uker for å bli gravid.. 

Dessuten så ber du partneren bruke kondom også. Sorry men det er faktisk din egen skyld, ikke klag.

Anonymkode: b6028...8d0

Hvorfor er ikke du mer raus overfor et menneske som åpenbart er i en sårbar, men midlertidig situasjon? Hvorfor velger du å møte et menneske i en presset situasjon, med anklager? Hun kommer til å lande på et valg som er riktig for henne, når hun er klar for det. Hvorfor kan hun ikke få lufte sine frustrasjoner på et nettforum uten å få refs for det? Bekymringer er en del av det å være menneske. 

Anonymkode: c0954...cf7

[AnonymBruker]

Ts, det høres ut som det meste er på stell - bortsett fra pappaen. Og de er i så fall ikke de første som vil klare seg uten. Veldig bra du har et godt forhold til hans familie, det er også bra for barna. Kjenner andre som har fått barn m ubrukelige fedre, men med en flink mor (som det virker som du er), har barna deres klart seg kjempebra og bedre enn de som vokser opp i hjem med foreldre med ustabilt forhold. Lykke til!

Anonymkode: cd291...225