Angrer på at jeg begynte på medisin - snart ferdig!

[AnonymBruker]

Er på nest siste semester og NÅ har jeg fått kalde føtter. Jeg angrer på at jeg begynte å studere medisin og er utrolig redd for yrkeslivet. Jeg vet jo at hele studiet handler om sykdom og å hjelpe folk til å bli friske, men det har på en måte sunket inn mer og mer i det siste at jeg skal bruke resten av livet mitt på å møte sykdom, folk som klager, uhygieniske fremmede osv. I tillegg blir arbeidsmarkedet hardere pga folk fra utlandet og nordmenn i utlandet som kommer tilbake og lønnen og prestisjen kommer garantert til å falle. 

Noen som har noen trøstende ord? Hva bør jeg gjøre? Begynne på nytt studie i en alder av 27? Noen andre som har hatt lignende tanker og sluttet eller valgt å fullføre og jobber som leger nå? Er yrkeslivet bedre enn jeg forestiller meg nå?

Anonymkode: 6bf32...d75

[AnonymBruker]

Bli patolog, da trenger du ikke møte andre folk enn dine kolleger. Eller begynt med forskning, legemidler e.l så slipper pasientene å få en lege som syns de er ekle. 

Anonymkode: bcae4...85f

[AnonymBruker]

Du må jo ikke være en lege på et legekontor  du kan utvide utdannelsen din og starte med forskning feks. 

Anonymkode: a7dfb...86c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er på nest siste semester og NÅ har jeg fått kalde føtter. Jeg angrer på at jeg begynte å studere medisin og er utrolig redd for yrkeslivet. Jeg vet jo at hele studiet handler om sykdom og å hjelpe folk til å bli friske, men det har på en måte sunket inn mer og mer i det siste at jeg skal bruke resten av livet mitt på å møte sykdom, folk som klager, uhygieniske fremmede osv. I tillegg blir arbeidsmarkedet hardere pga folk fra utlandet og nordmenn i utlandet som kommer tilbake og lønnen og prestisjen kommer garantert til å falle. 

Noen som har noen trøstende ord? Hva bør jeg gjøre? Begynne på nytt studie i en alder av 27? Noen andre som har hatt lignende tanker og sluttet eller valgt å fullføre og jobber som leger nå? Er yrkeslivet bedre enn jeg forestiller meg nå?

Anonymkode: 6bf32...d75

Jeg synes du skal fullføre siden du har kommet så langt, men hvis du fortsatt har disse tankene etterpå, er det faktisk bedre å begynne å studere noe annet , evt bygge på den utdannelsen du har. Det er INGENTING galt i å begynne å studere på nytt som 27 åring, hallo! Folk idag begynner å studere/skifter retning når de er 57! 

Det aller viktigste i livet, er at man er tro mot seg selv og sine egne evner/interesser. Er du ikke det, vil du bli ulykkelig. 

Anonymkode: 8bb91...24d

[AnonymBruker]

Du har en solid utdannelse når du er ferdig som du kan bruke på mange andre måter en å baske rundt med de syke, skitne pasientene om du ikke ønsker det. Se etter muligheter og ikke begrensningene. Det er massevis av svært fornuftige ting du kan gjøre med den utdannelsen som ikke innebærer pasientkontakt. 

Anonymkode: b0fe7...17a

[AnonymBruker]

Har du sett på kollegaordningen til Legeforeningen? Først og fremst er det nok lurt å bruke en del tid på å overveie dette, gjerne i samråd med en erfaren lege. 

Anonymkode: 9346e...643

[AnonymBruker]

Glemte å spørre deg ts: begynte du på medisin fordi du innerst inne ønsket det, eller var det forventingen fra dine omgivelser som fikk deg til å begynne? Noe å tenke på...

Anonymkode: 8bb91...24d

[AnonymBruker]

Jeg studerte noe annet, men fikk mange av de samme tankene som du har når jeg begynte på siste semesteret. Fikk nok litt panikk over alt ansvaret jeg visste jeg kom til å få når jeg var ferdig. Det gikk over når jeg begynte å jobbe denne høsten  Tror det er ganske normalt å føle det litt slik. Det er stor forskjell på å være student og å være i jobb. Når man har brukt fem-seks år på ett studie, da er man jo vant til det livet hvis du skjønner. Jeg anbefaler deg å fullføre. Som mange andre sier, du har jo andre muligheter med din utdannelse (slik måtte jeg tenke når jeg fikk de tankene). 

Anonymkode: d4cd1...104

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Glemte å spørre deg ts: begynte du på medisin fordi du innerst inne ønsket det, eller var det forventingen fra dine omgivelser som fikk deg til å begynne? Noe å tenke på...

Anonymkode: 8bb91...24d

Var nok mye forventninger, siden min far er kirurg så det har liksom vært naturlig at jeg skulle bli lege og deretter spesialisere meg i kirurgi. Men jeg har egentlig alltid vært mer interessert i tekniske ting, tror maskinfag ville passet meg bedre. Men jeg har lagt ned så mye innsats i dette at å snu blir veldig tungt og vanskelig.

Anonymkode: 6bf32...d75

[bobleplast_]

Fullfør. 

Du kan alltids ta en ny grad etter fullført medisinutdanning, men det er idiotisk å hoppe av nåværende studie når du er ferdig med 2/3. 

[AnonymBruker]

Som lege har du så mange muligheter. Du kan jobbe med så mangt, og videreutdanne deg i så mange ulike retninger. Vet ikke om det interesserer deg, men psykiater virker som et greit yrke, ikke like mye stress og ansvar som sykehuslege for eksempel. 
Og ja, du kommer til å møte folk som klager, men tro meg - det veier ikke opp for alle de fantastiske menneskene du kommer til å møte. Fullfør! 

Anonymkode: 176f8...e11

[AnonymBruker]

7 minutter siden, bobleplast_ skrev:

Fullfør. 

Du kan alltids ta en ny grad etter fullført medisinutdanning, men det er idiotisk å hoppe av nåværende studie når du er ferdig med 2/3. 

Hun er jo ferdig med mer enn 2/3. Medisinstudiet er på 6 år. 

Anonymkode: 9346e...643

[bobleplast_]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er jo ferdig med mer enn 2/3. Medisinstudiet er på 6 år. 

Anonymkode: 9346e...643

Sant det. 5/6 da

[Gjest Mattie16]

Det må jo være mange ting du kan gjøre; patolog, farmakologi, nukleærmedisin, forskning, osv. Mange ting du kan bruke utdannelsen din til som ikke innebærer pasientkontakt el minimalt av det.

[AnonymBruker]

Fullfør. Utdanningen kan du bruke til flere ting. Jeg hadde det også slik på slutten av et langt studium. Er det virkelig dette jeg vil bruke livet mitt på? Hvorfor måtte jeg velge noe som innebærer så mye ansvar? Hjelp, hva har jeg gjort?! De kalde føttene,  tvilen og usikkerheten kommer når realiteten nærmer seg og livets glade studentdager tar slutt.

Anonymkode: b21d4...c42

[AnonymBruker]

Det er ikke bare det at du egentlig er "redd" for yrkeslivet og alt det nye som venter deg, og at de kalde føttene dine ville kommet uansett hvilket studie du hadde valgt? At du er blitt så vant til studielivet at det føles skummelt å begynne å jobbe? Vil uansett råde deg til å fullføre. Jeg holdt på å hoppe av utdanningen min på siste året, men er SÅ glad jeg ikke gjorde det.

Anonymkode: 3d23a...916

[AnonymBruker]

Venninna mi studerte medisin. Nå er hun sykemeldt pga utbrenthet etter å ha jobbet som turnuslege i 9 måneder.. Et hardt yrke, ingen tvil om det. 

har jobbet i helsevesenet, i nært samarbeid med leger. Det er mye mer press og papirarbeid enn noen kan forestille seg. 

Anonymkode: 94ac0...608

[AnonymBruker]

Sats tidlig på parakliniske fag som radiologi, mikrobiologi, biokjemi, immunologi, patologi, genetikk, farmakologi. Mindre stress og mer tid til fordypning osv. Har det helt likt seg deg, og har bare blitt mer og mer usikker, arbeidet nå 5 år etter ferdig utdannelse. Mye stress, lange dager og vakter og meget høyt arbeidspress og forventninger. Konstant avbrytelser. 

Anonymkode: 7e68b...3fc

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var nok mye forventninger, siden min far er kirurg så det har liksom vært naturlig at jeg skulle bli lege og deretter spesialisere meg i kirurgi. Men jeg har egentlig alltid vært mer interessert i tekniske ting, tror maskinfag ville passet meg bedre. Men jeg har lagt ned så mye innsats i dette at å snu blir veldig tungt og vanskelig.

Anonymkode: 6bf32...d75

Gå inn og se på utdanning.no Ts, der finner du mange retninger innen legeyrket samt intervjuer. Kanskje du blir litt beroliget av det. 

Ellers er det nok ingen tvil om at legeyrket er blitt veldig hardt, spesielt om man jobber på de store sykehusene. Har inntrykk av at vaktbelastningen er bedre på de mindre lokalsykehusene.

Anonymkode: 16676...fad

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gå inn og se på utdanning.no Ts, der finner du mange retninger innen legeyrket samt intervjuer. Kanskje du blir litt beroliget av det. 

Ellers er det nok ingen tvil om at legeyrket er blitt veldig hardt, spesielt om man jobber på de store sykehusene. Har inntrykk av at vaktbelastningen er bedre på de mindre lokalsykehusene.

Anonymkode: 16676...fad

Ettersom TS går 11. semester er hun nok ganske godt kjent med de ulike spesialitetene. 

Anonymkode: 9346e...643