AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2017 #1 Skrevet 11. oktober 2017 Er utdannet sykepleier, men har ikke jobbet som det på flere år. Har de siste årene jobbet innen kundeservice/sekretær og fått barn innimellom. Jeg var veldig halvhjertet da jeg studerte, var aldri veldig interessert i å bli sykepleier, men begynte fordi det var helsefag, lett å få jobb osv. sluttet fordi jeg slet med praksis og ikke klarte finne min identitet som sykepleier. Men valgte å fullføre da jeg følte meg presset av nære omgivelser. Har aldri likt sykepleierjobben spesielt godt, har mer kjempet meg gjennom dagene. Jeg var og en av dem som strøk tre ganger på medikamentregningen, og har aldri likt den biten av jobben noe særlig. Det skal sies jeg aldri har gjort noe feil på jobb, har heller blitt nevrotisk nøye og oppdaget andres slurvefeil. Men å jobbe med mennesker, kommunikasjon og være medmenneske, det trives jeg godt med. Samt den praktiske biten av jobben. Har nå kommet til et punkt i livet der jeg vil noe mer karrieremessig, og er avhengig av å finne jobb i nærmiljøet. Sykepleier er jo alltid lett å få jobb som, men jeg stusser. Har i grunn ikke lyst til å hive meg på den karusellen igjen, og føler jeg da måtte gått tilbake til noe jeg egentlig følte meg ferdig med. Føles kjipt, da det jo er en utdannelse jeg har tatt. Tar meg i å tenke at jeg skulle ønske jeg var ergoterapeut i stedet, eller fysioterapeut. Noe jeg vurderte sterkt, men forkastet mtp jobbmuligheter. Nå vet jeg jo at det er bedre å ha en utdannelse man trives med og føler eierskap til, da åpner det seg muligheter man ikke så før. F eks har jeg ikke lyst til å ta videreutdanning innen sykepleie, fordi jeg føler ikke jeg har noe jeg vil bygge på. Selv om jeg vet at det økonomisk og kartieremessig sett er det smarteste. Er redd jeg fortsetter i samme uengasjerte spor og bare gjør noe fordi jeg må. Jeg lurer på om det er for dumt å omskolere seg til f eks ergoterapeut? Siden det ikke akkurat er flust med jobber. Men kjenner jeg våkner til som person når jeg leser om det og hører om det! Kunne virkelig tenkt meg å jobbe som det på sykehjem el sykehus o.lign. Vurderer også økonomi og administrasjon, da jeg har jobbet med administrasjon på lavere nivå de siste årene og trives Ok med det.. Dette ble langt, takk hvis noen leser og gidder svare🙂 Anonymkode: 4f7d6...211
Silje92 Skrevet 11. oktober 2017 #2 Skrevet 11. oktober 2017 Jeg tenker at ergoterapeut vil være en fin løsning om du ønsker å jobbe med mennesker, kommunikasjon og være medmenneske Det er veldig dumt å jobbe med noe man ikke trives med, jobben din er en stor del av hverdagen din tross alt. Jeg holder selv på med sykepleierutdannelse, men jeg vet at jeg ikke er interessert å verken jobbe på sykehus/sykehjem eller den type ting over tid. Både pga turnus, tyngden på arbeidet osv. Likevel vet jeg at jeg kan jobbe med så utrolig mye annet enn akkurat det. Jeg tror det er veldig viktig å finne noe man trives med, sykepleien høres ikke ut som noe du vil trives i.
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2017 #3 Skrevet 11. oktober 2017 29 minutter siden, Silje92 skrev: Jeg tenker at ergoterapeut vil være en fin løsning om du ønsker å jobbe med mennesker, kommunikasjon og være medmenneske Det er veldig dumt å jobbe med noe man ikke trives med, jobben din er en stor del av hverdagen din tross alt. Jeg holder selv på med sykepleierutdannelse, men jeg vet at jeg ikke er interessert å verken jobbe på sykehus/sykehjem eller den type ting over tid. Både pga turnus, tyngden på arbeidet osv. Likevel vet jeg at jeg kan jobbe med så utrolig mye annet enn akkurat det. Jeg tror det er veldig viktig å finne noe man trives med, sykepleien høres ikke ut som noe du vil trives i. Tusen takk for svar😊 Ja jeg er egentlig helt enig i det du skriver. Det er mange muligheter som sykepleier, men man må trives med og føle eierskap rundt kjernen av det som er yrket tror jeg. Skulle ønske at jeg var litt mer selvbevisst og hørte mer på meg selv da jeg var yngre. Lot meg lede alt for mye av andre og skjønte ikke helt meg selv. Det måtte ta litt livserfaring for å komme dit. Anonymkode: 4f7d6...211
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2017 #4 Skrevet 11. oktober 2017 Sitat Jeg lurer på om det er for dumt å omskolere seg til f eks ergoterapeut? Siden det ikke akkurat er flust med jobber. Jeg tenker at det kanskje kan være dumt, det er to på mitt studie som er ergoterapeuter men siden de ikke fikk jobb har de nå startet på nytt studie. Siden du har fullført sykepleierstudiet, kanskje det kan være en videreutdanning innen det som passer deg bedre enn å være "bare" sykepleier? Anonymkode: 2d962...150 3
Silje92 Skrevet 11. oktober 2017 #5 Skrevet 11. oktober 2017 (endret) 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk for svar😊 Ja jeg er egentlig helt enig i det du skriver. Det er mange muligheter som sykepleier, men man må trives med og føle eierskap rundt kjernen av det som er yrket tror jeg. Skulle ønske at jeg var litt mer selvbevisst og hørte mer på meg selv da jeg var yngre. Lot meg lede alt for mye av andre og skjønte ikke helt meg selv. Det måtte ta litt livserfaring for å komme dit. Anonymkode: 4f7d6...211 Vel.. jeg har begynt på mitt tredje studie nå i en alder av 25 år, vet fortsatt ikke om det er riktig, men jeg har prøvd ut litt av hvert Går førsteåret på sykepleien som sagt, og har jobbet innenfor helse i flere år. Jeg vet at jeg ikke orker å jobbe turnus til jeg pensjonerer meg, for alt jeg vet så jobber jeg ikke som sykepleier om 20 år Min tanke er ihvertfall å jobbe med noe som ikke baserer seg på turnusjobbing, for det orker jeg rett og slett ikke. Mange tenker sikkert at det er en dum innstilling så tidlig i en utdannelse, men jeg vet at det er et hav av muligheter uten turnusjobbing. Foreløpig holder jeg en knapp på helsesøster, tror det hadde vært helt perfekt for meg når man etterhvert skal stifte en familie. I tillegg har samboer et yrke som medfører at han må jobbe turnus gjennom hele sin karriere, med mindre han faktisk skal sitte låst til en kontor og gjøre papirarbeid, noe som er tvilsomt. Uansett tror jeg det er superviktig å følge magefølelsen sin, jeg har erfart at hvis jeg ikke gjør det så gjør jeg som regel noe jeg har angret på i ettertid. Endret 11. oktober 2017 av Silje92
Silje92 Skrevet 11. oktober 2017 #6 Skrevet 11. oktober 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tenker at det kanskje kan være dumt, det er to på mitt studie som er ergoterapeuter men siden de ikke fikk jobb har de nå startet på nytt studie. Siden du har fullført sykepleierstudiet, kanskje det kan være en videreutdanning innen det som passer deg bedre enn å være "bare" sykepleier? Anonymkode: 2d962...150 Når du sier at de ikke fikk jobb, hvor hardt prøvde de og hvor lenge søkte de jobber? Ergoterapeuter tror jeg er noe å satse på nå fremover (= Alt generelt med helse..
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2017 #7 Skrevet 11. oktober 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tenker at det kanskje kan være dumt, det er to på mitt studie som er ergoterapeuter men siden de ikke fikk jobb har de nå startet på nytt studie. Siden du har fullført sykepleierstudiet, kanskje det kan være en videreutdanning innen det som passer deg bedre enn å være "bare" sykepleier? Anonymkode: 2d962...150 Takk for svar🙂 Er dette jeg er litt redd for.. da er jeg redd det vil føles litt meningsløst likevel. Er det sykepleie du studerer? Har tenkt en del på fysioterapi og, som var min opprinnelige tanke for mange år siden. Jeg liker godt å jobbe med hendene og tror jeg kunne blitt en god fysioterapeut. Ergoterapi ble jeg klar over litt senere, men ser det ikke er så lett med jobber. Kanskje jobbutsiktene er litt bedre som fysioterapeut, selv om de ikke er fantastiske der heller.. Skal jeg videreutdanne meg fra sykepleien tar det fort 2 år, så da er det gått mye tid likevel. Pluss jeg finner ikke noe som engasjerer meg nok til at jeg har skikkelig lyst. Anonymkode: 4f7d6...211
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2017 #8 Skrevet 11. oktober 2017 7 minutter siden, Silje92 skrev: Vel.. jeg har begynt på mitt tredje studie nå i en alder av 25 år, vet fortsatt ikke om det er riktig, men jeg har prøvd ut litt av hvert Går førsteåret på sykepleien og har jobbet innenfor helse i flere år. Jeg vet at jeg ikke orker å jobbe turnus til jeg pensjonerer meg, for alt jeg vet så jobber jeg ikke som sykepleier om 20 år Min tanke er ihvertfall å jobbe med noe som ikke baserer seg på turnusjobbing, for det orker jeg rett og slett ikke. Mange tenker sikkert at det er en dum innstilling så tidlig i en utdannelse, men jeg vet at det er et hav av muligheter uten turnusjobbing. Foreløpig holder jeg en knapp på helsesøster, tror det hadde vært helt perfekt for meg når man etterhvert skal stifte en familie. I tillegg har samboer et yrke som medfører at han må jobbe turnus gjennom hele sin karriere, med mindre han faktisk skal sitte låst til en kontor og gjøre papirarbeid, noe som er tvilsomt. Uansett tror jeg det er superviktig å følge magefølelsen sin, jeg har erfart at hvis jeg ikke gjør det så gjør jeg som regel noe jeg har angret på i ettertid. Helsesøster er veldig lurt, virker som en fin jobb å ha. Har vært mye borti dem, da jeg har små barn. Men viktig å ha gode karakterer siden det er en veldig populær videreutdanning, så du må ha det i bakhodet.😊 Lykke til! Anonymkode: 4f7d6...211
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2017 #9 Skrevet 11. oktober 2017 Sitat Når du sier at de ikke fikk jobb, hvor hardt prøvde de og hvor lenge søkte de jobber? Ergoterapeuter tror jeg er noe å satse på nå fremover (= Alt generelt med helse.. Hun ene er snart 40, og har jobbet i over 10 år på butikk. Han andre vet jeg ikke, han er rett under 30 men kjenner han ikke godt nok til å vite hva han har jobbet med/hvor lenge uten relevant jobb. Sitat Takk for svar🙂 Er dette jeg er litt redd for.. da er jeg redd det vil føles litt meningsløst likevel. Er det sykepleie du studerer? Vi studerer informatikk, har 2 ergoterapeuter, 2 sykepleiere og 1 vernepleier på studiet, så du er iallefall ikke alene om å ville gå i en ny retning. Anonymkode: 2d962...150
Silje92 Skrevet 11. oktober 2017 #10 Skrevet 11. oktober 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Helsesøster er veldig lurt, virker som en fin jobb å ha. Har vært mye borti dem, da jeg har små barn. Men viktig å ha gode karakterer siden det er en veldig populær videreutdanning, så du må ha det i bakhodet.😊 Lykke til! Anonymkode: 4f7d6...211 Ja, jeg må nok gå litt i tenkeboksen når det gjelder helsesøsterutdannelsen mtp på karakterer. Jeg kom inn på sykepleien i år, men jeg er usikker på om jeg har snittet til å komme inn på helsesøsterutdannelsen i dag. Det blir minimum 5 år, så det kan jo ha forandret seg innen den tid Har du sjekket ut alle mulige etterutdannelser som sykepleier? Jeg var inne og tittet litt nå, det er mange studier som er deltid over to år eller går på ett år fulltid. Jeg føler meg aldri 100% sikker i utdannelsen min. Begynte faktisk med bachelor i folkehelse, men fant ut at det ble for tøft mtp på jobb i senere tid. Den utdannelsen var litt for uspesifikk, men om 10 år er jeg sikker på at den er gull verdt!
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2017 #11 Skrevet 11. oktober 2017 Hei, nå vet ikke jeg hvor i landet du bor, men hva med å bruke utdannelsen din til å bli rådgiver/konsulent i rusomsorgen? F.eks jobbe med LAR, ved utdelingssentre o.l, vet en del sykepleiere jobber med det. Anonymkode: 2018b...ce0
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2017 #12 Skrevet 11. oktober 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hei, nå vet ikke jeg hvor i landet du bor, men hva med å bruke utdannelsen din til å bli rådgiver/konsulent i rusomsorgen? F.eks jobbe med LAR, ved utdelingssentre o.l, vet en del sykepleiere jobber med det. Anonymkode: 2018b...ce0 Har jobbet litt i psykiatrien tidligere, men syntes det var litt skummelt i grunn, og tok med meg jobben hjem. Var endel rus i bildet hos mange av pasientene. Tror ikke helt jeg egner meg for den type jobb, men takk for innspill. Anonymkode: 4f7d6...211
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2017 #13 Skrevet 11. oktober 2017 7 minutter siden, Silje92 skrev: Ja, jeg må nok gå litt i tenkeboksen når det gjelder helsesøsterutdannelsen mtp på karakterer. Jeg kom inn på sykepleien i år, men jeg er usikker på om jeg har snittet til å komme inn på helsesøsterutdannelsen i dag. Det blir minimum 5 år, så det kan jo ha forandret seg innen den tid Har du sjekket ut alle mulige etterutdannelser som sykepleier? Jeg var inne og tittet litt nå, det er mange studier som er deltid over to år eller går på ett år fulltid. Jeg føler meg aldri 100% sikker i utdannelsen min. Begynte faktisk med bachelor i folkehelse, men fant ut at det ble for tøft mtp på jobb i senere tid. Den utdannelsen var litt for uspesifikk, men om 10 år er jeg sikker på at den er gull verdt! Har ikke sjekket ut absolutt alle nei, men de fleste ja.. er liksom ingen som interesserer meg skikkelig, selv om jeg kan se nytten av dem. Ser at jeg kan komme inn på logopedi ved universitetet her jeg bor, det er noe som kunne vært interessant. Er litt mer den gaten jeg er interessert i. Er ikke så glad i medisinering og pleie, mer terapi/pedagogikk kanskje. Skader vel ikke å søke.. Anonymkode: 4f7d6...211
Silje92 Skrevet 11. oktober 2017 #14 Skrevet 11. oktober 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har ikke sjekket ut absolutt alle nei, men de fleste ja.. er liksom ingen som interesserer meg skikkelig, selv om jeg kan se nytten av dem. Ser at jeg kan komme inn på logopedi ved universitetet her jeg bor, det er noe som kunne vært interessant. Er litt mer den gaten jeg er interessert i. Er ikke så glad i medisinering og pleie, mer terapi/pedagogikk kanskje. Skader vel ikke å søke.. Anonymkode: 4f7d6...211 Hva med å få en veiledningstime hos en rådgiver på en Høgskole/universitet i nærheten av der du bor?
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2017 #15 Skrevet 11. oktober 2017 OBS: enkelte steder er det nærmest umulig for fysioterapeuter og ergoterapeuter å få jobb. Kjenner flere av begge yrkesgruppene og de går i vikariat etter vikariat før de gir opp og finner på noe annet... Hvis du trives med omsorgsbiten men ikke medisinbiten, har du vurdert psykiatri? Et bofellesskap eller noe? Det eneste sykepleierne gjør av medisin hos oss er å legge dosetter Resten er miljøarbeid, pasientkontakt osv. Anonymkode: 3076f...8be 3
Gjest Anonymus Notarius Skrevet 12. oktober 2017 #16 Skrevet 12. oktober 2017 8 timer siden, Silje92 skrev: Ja, jeg må nok gå litt i tenkeboksen når det gjelder helsesøsterutdannelsen mtp på karakterer. Jeg kom inn på sykepleien i år, men jeg er usikker på om jeg har snittet til å komme inn på helsesøsterutdannelsen i dag. Det blir minimum 5 år, så det kan jo ha forandret seg innen den tid Har du sjekket ut alle mulige etterutdannelser som sykepleier? Jeg var inne og tittet litt nå, det er mange studier som er deltid over to år eller går på ett år fulltid. Jeg føler meg aldri 100% sikker i utdannelsen min. Begynte faktisk med bachelor i folkehelse, men fant ut at det ble for tøft mtp på jobb i senere tid. Den utdannelsen var litt for uspesifikk, men om 10 år er jeg sikker på at den er gull verdt! Helsesøster er vel en videreutdanning fra sykepleier, og da brukes i så fall karakterene fra det studiet, ikke fra vgs. Alle mastergrader/videreutdanninger har opptak på grunnlag av karakterene fra bachelorstudiet, ikke karakterene fra vgs. Heldigvis.
Bronto Skrevet 12. oktober 2017 #17 Skrevet 12. oktober 2017 Blir litt redd jeg da, når folk som ikke vil være sykepleier, ikke følger med/er interessert i faget på skolen, blir sykepleiere. Om så bare for en liten stund. Ikke rart det blir gitt feil dose medisin når man ikke kan utregninga, og kanskje mange prosedyrer, feks sterile, ikke blir gjort riktig. Fet burde vert mulig å gå helsefag også spesialeisere seg som feks sykepleier etterpå for dem som ønsker det. Det bør ikke vere et yrke man velger pgs lettvinn utdannelse, sikker jobb og eventuelt bare et sted å jobbe til man videreutdanner seg.
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2017 #18 Skrevet 12. oktober 2017 1 time siden, Bronto skrev: Blir litt redd jeg da, når folk som ikke vil være sykepleier, ikke følger med/er interessert i faget på skolen, blir sykepleiere. Om så bare for en liten stund. Ikke rart det blir gitt feil dose medisin når man ikke kan utregninga, og kanskje mange prosedyrer, feks sterile, ikke blir gjort riktig. Fet burde vert mulig å gå helsefag også spesialeisere seg som feks sykepleier etterpå for dem som ønsker det. Det bør ikke vere et yrke man velger pgs lettvinn utdannelse, sikker jobb og eventuelt bare et sted å jobbe til man videreutdanner seg. Er egentlig enig med deg i det. Jeg mener at utdannelsen burde endres, det er et stort fokus på fag man ikke har bruk for, og alt for lite på kjernen av det man skal jobbe med- nemlig medisinsk pleie og medisinering. All svada teori man må gjennom for å gjøre faget "akademisk", er temmelig feilslått, mener jeg. Det fører til at de som kanskje interesserer seg mest for å jobbe med pleie, ikke gidder. Og de som liker teori og det å studere å høyere nivå, de får et litt feil bilde av hvordan sykepleierjobben egentlig er. (Nå tar jeg utgangspunkt i hvordan det norske helsevesen er organisert, ikke hvordan det er internasjonalt). Et stort problem med utdannelsen er at lærerne ikke oppfordrer studenter til å slutte, da de tjener penger på hver student som fullfører. Da jeg ville slutte var det flere lærere som prøvde å overtale meg til å fortsette, fordi de mente jeg var så empatisk og godt medmenneske, så jeg burde bli den ultimate sykepleier:/ Anonymkode: 4f7d6...211 2
neon_sun Skrevet 12. oktober 2017 #19 Skrevet 12. oktober 2017 Hvor jobbet du i psykiatrien? Det er stor forskjell på feks en akuttpsykiatrisk post og dps. På en dps vil du nok jobbe mer miljøterapirettet, være med på diverse aktiviteter og botrening osv. Et annet alternativ er psykiatritjenesten i kommunene (men det krever som regel videreutdanning), her er det mye administrativt, turgåing, booppfølging osv. Lite direkte sykepleierettet annet enn Lar-utdeling osv. Det går jo også Ann å tenke litt utenfor boksen, konsulent i nav eller legemiddelkonsulent for eks. Sistnevnte kan en jo tjene godt på og du ligger nok bra Ann som har jobbet med kundeservice. Sykehus og andre foretak trenger ledere, hva med å søke en assisterende seksjonsleder stilling i psykiatrien? Det er mange valgmuligheter lykke til 1
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2017 #20 Skrevet 12. oktober 2017 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er egentlig enig med deg i det. Jeg mener at utdannelsen burde endres, det er et stort fokus på fag man ikke har bruk for, og alt for lite på kjernen av det man skal jobbe med- nemlig medisinsk pleie og medisinering. All svada teori man må gjennom for å gjøre faget "akademisk", er temmelig feilslått, mener jeg. Det fører til at de som kanskje interesserer seg mest for å jobbe med pleie, ikke gidder. Og de som liker teori og det å studere å høyere nivå, de får et litt feil bilde av hvordan sykepleierjobben egentlig er. (Nå tar jeg utgangspunkt i hvordan det norske helsevesen er organisert, ikke hvordan det er internasjonalt). Et stort problem med utdannelsen er at lærerne ikke oppfordrer studenter til å slutte, da de tjener penger på hver student som fullfører. Da jeg ville slutte var det flere lærere som prøvde å overtale meg til å fortsette, fordi de mente jeg var så empatisk og godt medmenneske, så jeg burde bli den ultimate sykepleier:/ Anonymkode: 4f7d6...211 Jeg er helt enig. Utdannelsen er alt for kort til å bruke på piss og kanari som vitenskapelig grunnlag, fag og forskning osv. Hvis man på død og liv må ha disse fagene, må utdannelsen forlenges med minst ett år. Det er svært skremmende at vi hadde fire måneder på å lære oss ett fag som innebar sykdomslære, farmakologi, medikamentregning og medisin - mens vi hadde ETT ÅR på vitenskapsteori og forskningsteknikk. Det er sykt. NSF har mislykket totalt på dette området. Hilsen sykepleierstudent Anonymkode: 3076f...8be 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå