Dere som har studert i Øst-Europa - lærer dere dere språket?

[AnonymBruker]

Har dere lært dere polsk/tsjekkisk/slovakisk mens dere studerte medisin/odontologi/psykologi/veterinær i 5-7 år eller kun engelsk? 

Anonymkode: ab60b...748

[AnonymBruker]

Selvsagt ikke, det er de som burde lære seg norsk.

Anonymkode: 85202...5bd

[AnonymBruker]

Min erfaring er at de fleste ikke gjør det. Noen universiteter har noen språkeksamener, men man trenger altså ikke å kunne språket flytende. De aller fleste fokuserer på medisinske termer slik at de klarer å kommunisere med pasienter til en viss grad, men ofte er det tolk involvert. 

Praksisen har de fleste i Norge der de søker om hospitering på diverse sykehus. 

Anonymkode: 29f5f...09e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at de fleste ikke gjør det. Noen universiteter har noen språkeksamener, men man trenger altså ikke å kunne språket flytende. De aller fleste fokuserer på medisinske termer slik at de klarer å kommunisere med pasienter til en viss grad, men ofte er det tolk involvert. 

Praksisen har de fleste i Norge der de søker om hospitering på diverse sykehus. 

Anonymkode: 29f5f...09e

Det siste gjelder selvsagt for medisin. 

Anonymkode: 29f5f...09e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner 2 som har studert medisin i polen, 1 som har studert medisin i Tsjekkia, og 2 som har gått veterinær i Ungarn. Ingen av dem har lært seg en tøddel mer enn enkle ord som "ja", "nei", "takk", osv. 

Undervisningen er på engelsk, det er ørten andre som ikke snakker det lokale språket, så man hele tiden kommuniserer på engelsk, og så har man mer enn nok med studiene i stedet for å lære seg et vanskelig språk man senere aldri kommer til å få bruk for igjen. 

Anonymkode: 1aab9...d5e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner 2 som har studert medisin i polen, 1 som har studert medisin i Tsjekkia, og 2 som har gått veterinær i Ungarn. Ingen av dem har lært seg en tøddel mer enn enkle ord som "ja", "nei", "takk", osv. 

Undervisningen er på engelsk, det er ørten andre som ikke snakker det lokale språket, så man hele tiden kommuniserer på engelsk, og så har man mer enn nok med studiene i stedet for å lære seg et vanskelig språk man senere aldri kommer til å få bruk for igjen. 

Anonymkode: 1aab9...d5e

Det er kanskje ikke noe man får bruk for igjen men hvor er respekten for og nysgjerrigheten på det landet man tross alt bor i i flere år? Når man bor der i 5 år ++ så hadde det jo vært fint å iallefall kunne ha enkle samtaler med lokale osv for å virkelig få maks ut av oppholdet? Selvom hovedstudiet er på engelsk tilbys det sikkert språkkurs om folk ønsker.

Anonymkode: ab60b...748

[AnonymBruker]

En jeg kjenner studerte medisin i Tsjekkia, hun måtte lære seg tsjekkisk for å kommunisere med pasientene.

Anonymkode: 289f5...e98

[AnonymBruker]

Venninne av meg studerte medisin i Budapest og hun lærte seg flytende ungarsk Hun er ikke så flink til å skrive korrekt, men gjør seg forstått skriftlig. Muntlig er hun flytende.

Anonymkode: aec4a...ff2

[AnonymBruker]

Jeg lærte meg noe, tok ungarsktimer i to år. Jeg kan gjøre meg forstått, men ikke mer enn det. Men når jeg drar til land hvor jeg ikke kan språket, skjønner jeg hvor mye ungarsk jeg egentlig kan. 😉 

Synd jeg ikke lærte det bedre, men når man stort sett snakker bare engelsk (eller norsk) både på universitetet og i fritiden blir det slik med mindre man gjør en stor innsats selv. Med et ekstremt arbeidskrevende studium i tillegg er det lite tid og overskudd igjen. For meg kokte det ned til konsekvensene av hva jeg valgte å bruke tiden på - hvis jeg ikke leste til eksamen, ville jeg stryke ut og måtte dra hjem. Hvis jeg ikke leste ungarsk, skjedde... ingen ting. Annet enn at hverdagen ble mer plundrete. Ungarsk er i tillegg ekstremt vanskelig å lære seg, grammatikken er veldig vanskelig, og språket er finsk-ugrisk så det ligner ikke på NOE man har hørt før. Det kan på ingen måte sammenlignes med å lære seg for eksempel spansk eller italiensk.

Anonymkode: c121d...21d

[AnonymBruker]

En venninne studerer medisin i Tsjekkia, de måtte ha språktimer i tillegg til studiet. men er usikker på nivået og tror ikke de må ha det i alle seks årene. 

Anonymkode: 6474d...d4b

[AnonymBruker]

Ja.

Studerte medisin i Ungarn.

Jeg visste at ungarsk er et vanskelig språk å lære, så jeg begynte å lære meg det da jeg bestemte meg for at jeg ville studere i Ungarn i 2. klasse på VGS. Tok språkkurs over nett, samt at jeg hadde to timer "samtale på ungarsk" i uka med en i bygda hvis far hadde flyktet fra Ungarn under revolusjonen. Etter hvert skaffet jeg meg et par FB-venner som bodde i byen jeg ønsket å studere i, noe som resulterte at da jeg flyttet til Ungarn for å studere hadde jeg kunnskaper på linje med2. fremmedspråk.

I stedet for å henge stort sett med de andre utenlandske studentene, fikk jeg meg, takket være de ungarske FB-vennene mine raskt en ungarsk vennegjeng. Avtalen var at vi kommuniserte på ungarsk, med "nødoversetting" til engelsk når jeg enten ikke forsto eller ikke klarte å gjøre meg forstått. Og det er utrolig hvor raskt man lærer et rimelig brukbart muntlig ungarsk når man tvinger seg selv til å høre det og delta i samtaler omtrent daglig.

Da de andre internasjonale studentene begynte med nybegynnerkurs i ungarsk slik at de kunne lære seg nok til enkel kommunikasjon med pasienter i praksis, jobbet jeg med min skriftlige ungarsk.

Jeg tok spesialiseringen min også i Ungarn, og flyttet til Norge igjen med mann og barn med på lasset for en del år siden.

Anonymkode: 4abf9...fac

[AnonymBruker]

Synes det er litt dårlig å studere et sted såpass lenge uten å lære seg språket, for å være helt ærlig.. men ja, skjønner jo at det er harde studier og i tillegg vanskelige språk. Har hørt polsk skal være et av verdens vanskeligste å lære.

Bodd i utlandet et år selv uten å lære særlig språk av diverse grunner og selv om "alle" kan engelsk så er det mer hemmende enn man skulle tro, man føler seg liksom alltid litt utenfor sosialt utenom med sin vennegjeng. 

Anonymkode: 9f7ec...0f7

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er kanskje ikke noe man får bruk for igjen men hvor er respekten for og nysgjerrigheten på det landet man tross alt bor i i flere år? Når man bor der i 5 år ++ så hadde det jo vært fint å iallefall kunne ha enkle samtaler med lokale osv for å virkelig få maks ut av oppholdet? Selvom hovedstudiet er på engelsk tilbys det sikkert språkkurs om folk ønsker.

Anonymkode: ab60b...748

Jeg tok phd på et norsk universitet, hvor nordmenn var i mindretall blant både stipendiater og andre i midlertidige stillinger (postdoc o.l.). Det var særdeles få av utlendingene som gadd lære seg norsk, uten at jeg på noe som helst ble fornærmet av den grunn. 

Det var noen som var ivrige på å lære norsk, og gikk på norskkurs, men det var gjerne dem som kunne tenke seg å jobbe i Norge etter de var ferdig med universitetet. Det store flertall var her derimot i 4+ år uten å kunne noe særlig mer enn ja, nei og takk. En professor fra England har bodd i landet i over 15 år, og kan fremdeles ikke norsk. Det tok meg minst 10 minutter å forstå hva det var han prøvde å si da jeg traff ham rett over jul en gang. Det viste seg å være "godt nyttår"...

Anonymkode: 1aab9...d5e