Mennesker er ikke monogame av natur

[AnonymBruker]

Denne påstanden ser jeg hele tiden blir brukt som et forsvar i utroskapsdiskusjoner.

Jeg har ikke lett for å få romantiske følelser for noen.  Det har skjedd meg én gang hittil i livet, og når jeg kun har hatt romantiske følelser for én person i løpet av mine 50 år, kan jeg ikke se for meg at jeg vil føle det samme for noen andre i løpet av mine neste 50 år.
Jeg blir heller ikke seksuelt tiltrukket av en person jeg ikke er. 
Jeg er pr definisjon monogam, og jeg forstår ikke bruken av denne argumentasjonen.

Vi mennesker har ulike legninger, og for diskusjonens del sier jeg nå at det å være monogam/polygam er en type "legning".

At dere ikke anser dere selv som monogame får være så sin sak, men hvorfor presse deres egen "legning" over på andre?   Det hadde vært unaturlig om en homofil sa: "jeg er homofil, og derfor er alle andre homofile også", og for meg er det like unaturlig å høre "jeg er ikke monogam, derfor er ingen andre monogame heller".

Men for diskusjonens skyld, la oss si at ingen er monogame, og at monogami kun er en kunstig samlivsform.
Hvordan kan dette brukes til forsvar for løgn og bedrag? 

For det er det utroskap er, løgn og bedrag.

Om dere vet at dere ikke vil holde dere til en partner, hvorfor ikke ikke gå inn med en avtale om åpent forhold?   Da er det ingen som blir ført bak lyset.
Og hvis grunnen til at dere ikke vil legge forslaget om åpent forhold på bordet er at dere tror/vet at partneren deres ikke vil gå med på det, har dere da funnet riktig partner?
Har ikke partneren samme rett til å bestemme over sitt liv, som dere har til å bestemme over deres?

Anonymkode: 75803...b23

[AnonymBruker]

Helt enig! Dette er en av grunnene til at jeg mener at det aldri finnes noen unnskyldning for utroskap.

Anonymkode: c2719...6ad

[AnonymBruker]

Den påstanden er jo beviselig feil. Forskning har aldri vist noe annet enn at mennesker kan være både 100% monogame og polygame. Så begge deler er like naturlige for mennesker og blir vel kanskje aldri annet enn personavhengig. 

Anonymkode: a54eb...c4c

[AnonymBruker]

Er det ikke mest det at særlig menn har vanskelig for å være monogame da? Fordi sjansen for å spre genene øker om han ligger rundt med flere.

Kvinner derimot, de trenger å velge "riktig" partner, og tviholder på en som kan forsørge henne og barnet.

Anonymkode: 5cfed...c88

[AnonymBruker]

Det er veldig interessant å se på dyreliv og deres samhold. 

Flokkdyr har en fast partner og det er den sterkeste hannen, som også kan beskytte, som vinner damene. Så de blir jo til en viss grad monogame der også. 

Fugler lever stort sett alltid i monogame forhold. De viser følelser ala forelskelse for hverandre også. 

Hamstere, som hater alle unntat under løpetid, er vel eneste som virkelig ikke er monogame? 

Anonymkode: deb5b...72b

[Tba]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke mest det at særlig menn har vanskelig for å være monogame da? Fordi sjansen for å spre genene øker om han ligger rundt med flere.

Kvinner derimot, de trenger å velge "riktig" partner, og tviholder på en som kan forsørge henne og barnet.

Anonymkode: 5cfed...c88

Det er en tullete hypotese. Hva er poenget med å spre genene sine over alt hvis ikke ungene overlever. Det å få et menneskebarn til å leve opp krevde mye før i tiden. Barn som hadde to foreldre hadde mye større overlevelses muligheter.

Omtrent alt av forsking viser alt kvinner og menn er omtrent like mye utro. Noen kilder hevder at kvinner er mere utro.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det jo burde være like naturlig å avtale graden av monogami man ønsker og forventer(den er jo varierende for alle de som er seksuelt monogame eksempelvis, men har ulike forventninger til flørting/oppmerksomhet eller i det hele tatt kontakt og vennskap) som det burde være å ta opp at man ønsker en viss åpenhet.

De færreste avtaler jo at monogami av typen X eller Y er et premiss - det er noe den ene parten tar for gitt. 

Det jeg finner fascinerende er også at siden jeg er litt åpen til sinns(uten å leve sånn) så er det mange som betror litt mer intime detaljer til meg. Og da kommer det veldig ofte frem at de som argumenterer som deg er de første til å være utro. I det ene øyeblikket kan de ikke skjønne at jeg kunne klart(i teorien) å ha sex med en jeg ikke elsket, og neste minutt så forteller de at de har vært utro selv. Da er det visstnok annerledes, fordi de ikke lengre hadde følelser for sin partner og så videre.

Så min erfaring er at voldsomt fokus på monogami ofte er det aller første som fører til utroskap.

Anonymkode: f5476...21e

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det jo burde være like naturlig å avtale graden av monogami man ønsker og forventer(den er jo varierende for alle de som er seksuelt monogame eksempelvis, men har ulike forventninger til flørting/oppmerksomhet eller i det hele tatt kontakt og vennskap) som det burde være å ta opp at man ønsker en viss åpenhet.

De færreste avtaler jo at monogami av typen X eller Y er et premiss - det er noe den ene parten tar for gitt. 

Det jeg finner fascinerende er også at siden jeg er litt åpen til sinns(uten å leve sånn) så er det mange som betror litt mer intime detaljer til meg. Og da kommer det veldig ofte frem at de som argumenterer som deg er de første til å være utro. I det ene øyeblikket kan de ikke skjønne at jeg kunne klart(i teorien) å ha sex med en jeg ikke elsket, og neste minutt så forteller de at de har vært utro selv. Da er det visstnok annerledes, fordi de ikke lengre hadde følelser for sin partner og så videre.

Så min erfaring er at voldsomt fokus på monogami ofte er det aller første som fører til utroskap.

Anonymkode: f5476...21e

Snedig forsøk

Jeg har ikke "et voldsomt fokus på monogami". 
Jeg hevder at de som sier "mennesker er ikke monogame av natur" tar feil når de bruker seg selv, og sin "legning" som en referanse for andres "legning". (jfr eksempelet: jeg er homofil, og derfor er alle andre homofile".
Jeg har sagt at mennsker kan være monogame av natur, men jeg har ikke sagt noe som helst om hva jeg mener om polygami/polyamori.    (For alt du vet kan jeg leve i et åpent forhold med en polyamorøs mann)
 

Det jeg derimot har sagt min mening om, er å lyve og bedra en person man har lovet troskap til, med "legning" som forsvar.  Uansett "legning", har man lovet å leve i et monogamt forhold blir dette feil på så mange måter!  Ønsker man å ha sex med andre avklarer man dette med partneren sin først.
 

TS
 

Anonymkode: 75803...b23

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det ikke mest det at særlig menn har vanskelig for å være monogame da? Fordi sjansen for å spre genene øker om han ligger rundt med flere.

Kvinner derimot, de trenger å velge "riktig" partner, og tviholder på en som kan forsørge henne og barnet.

Anonymkode: 5cfed...c88

Det er en teori at mennesket i særdeleshet har mer til felles med polygame enn monogame arter i naturen, og at menn i særdeleshet ønsker seg flere partnere og seksuell variasjon enn kvinner gjør.
Men innenfor de samme teoriene påpekes det at kvinner også kan ha utviklet samme ønske.

Men mennesker har evnen til impulskontroll, og evnen til å ta et valg, vi behøver ikke være slaver av instinkter.
Man kan godt ha en polygam/polyamorøs natur, men velge å leve monogamt, leve i et åpent forhold, eller leve sammen med flere i et polygamt forhold.
Det å være polyamorøs er, etter min mening, aldri et forsvar for å lyve og bedra.

Anonymkode: 75803...b23