Hjelp meg gjennom venninnens babyshower

[AnonymBruker]

Jeg og min aller beste barndomsvenninne var gravide, sammen, med bare noen ukers forskjell. Hun lenger enn meg. Da jeg var 9-10 uker på vei tok jeg initiativ til å invitere til babyshower for henne. Jeg vet hun ønsker seg det, og sånt er veldig viktig for henne. 

Så mistet jeg. Og jeg har måttet jobbe for å "delta" i hennes svangerskap. Det er vondt. Jeg er sjalu, men hun er venninnen min og hun er gravid for første gang med det som kommer til å bli verdens vakreste jentebarn. Å ikke stenge henne ute har vært fokus, for hun fortjener å kunne glede seg sammen med de hun er glad i.

Å planlegge babyshower har gått fint. Helt til gaven kom på døren min. En av disse flotte stokke-produktene jeg hadde sett meg ut til meg selv. Nå står den å glor på meg hjemme..

Selskapet er på lørdag, og jeg må bare komme meg gjennom. Hjelp!

Anonymkode: c34b0...204

[Ayesh]

Ikke vær sjalu. Det er noe stort å være glad på andres vegne. Du vet ihvertfall at du kan bli gravid og at det er mulig å bli gravid igjen. Tenk på de som er ufrvilling barnløse og har vært det i 10,15 år eller kanskje hele livet...hva om dem? De er jo også med på å feire andres babyshower og barne bursdager. Man kan ikke stenge selv i et rom eller stoppe seg selv. Man må leve normalt og vise følelser på det gode og vonde. 

☺☺☺☺☺☺☺☺☺☺☺

[AnonymBruker]

Klistre på et smil, vær der så lenge du orker, så kan du dra hjem og grine etterpå? Det høres kanskje litt brutalt, men å beholde vennskapet i en sånn situasjon kan være krevende og tøft. Jeg kjenner følelsen, med gravide overalt hvor jeg snur meg...

Sender deg en klem, lykke til :-)

Anonymkode: 2d2fd...c54

[AnonymBruker]

Det er bare å bite tennene sammen og klistre på seg et smil. Det er tusenvis av kvinner som er i mer eller mindre samme situasjonen; en sliter selv med å bli gravid (eller har ikke engang en partner å bli gravid med), mens "alle" rundt en får full klaff. 

Men til neste gang er det kanskje en idé å vente til en god stund etter uke 9-10... Det er forferdelig tidlig å i det hele tatt tenke på noe sånt. De fleste forteller ikke engang om graviditeten før etter uke 12, nettopp fordi det er en ikke ubetydelig sjanse for å miste. Babyshower er vel ikke vanlig før uti tredje trimester vel? Ihvertfall etter uke 24 (som er grensen for når legene uansett prøver å redde premature barn). 

Anonymkode: 054c5...687

[AnonymBruker]

Du må prøve å tenke at dette er din venninnes sjanse, og din tur til å bli forelder kommer senere. Du har rett til å ha vonde følelser så du trenger ikke gå til et sted der du skal være overlykkelig, men du kan prøve å ha fokus på venninne, og ikke på din sorg. 

Babyshower er for meg svært overfladisk tull, og selvfølgelig alt for tidlig å planlegge i  9-10. Det er så mye som kan skje innen den tid, og det har du fått erfare så alt for godt. 

Vet venninnen din om at du mistet? Uansett burde du si det til henne. Si at du er glad for at hun er gravid, men at du syns det er tøft. Er hun en god venninne forstår hun det, og kanskje kan gi deg ekstra omsorg. 

Det er også mulig å trekke seg om det blir for tøft, samtidig er det fint å trosse seg selv litt. For du kan ikke skjule deg for venninnen din for alltid. Tror du må allerede nå jobbe med å møte den sårheten ved å møte andre gravide, og mennesker med barn. De er overalt. 

Anonymkode: c6ba3...ffd