AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2017 #1 Skrevet 10. oktober 2017 Jeg er i et forhold med en mann som er passiv aggressiv. Det er en slags snikende irritasjon og bobler under overflaten. Dette har han arvet fra sin forelder, som er lik og utøver dette mot meg. Personen er ubehagelig å ha noe med å gjøre og irriterer seg over alt på jord. Jeg har i over et år gått å vært engstelig pga dette, fordi jeg vet at han kommer hjem og er sur for noe. med en gang han tar i døra så skvetter jeg til, og det er nesten at han vil det, for å straffe meg, fordi jeg hviler meg feks. Jeg har angst. Og når jeg møtte han, så slapp angsten. Men nå, har det kommet tilbake, og den kommer med en gang han er der. Og nå er jeg så sur. Jeg er så sint fordi han ikke sa et kvekk når jeg gråtkvalt fortalte han hvordan han påvirket meg. Han bare ignorerte det og latet som ingenting. Jeg har vært sur i flere uker, og begynner å mislike han. Jeg liker ikke lengre hvordan han lukter, snakke med han, å spise i nærheten av han. JEg er sur hver gang han snakker til meg fordi jeg ikke liker det. Og jeg vil ikke snakke til han. Anonymkode: 30b9a...b85
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2017 #2 Skrevet 10. oktober 2017 Men herlighet gå fra han. En sånn man er ikke mye å samle på Anonymkode: 8b33a...aaf 2
Polly Ester Skrevet 10. oktober 2017 #3 Skrevet 10. oktober 2017 Virker ikke som forholdet deres er liv laga. Han gjør at du blir skvetten og sur og du har prøvd å snakke med han om det og han bryr seg ikke. Da syns jeg at det er helt legitimt å spørre: Hvorfor velger du å være sammen med han? Hvorfor vil du deg selv så vondt at du fortsetter å være i et forhold med en mann som får deg til å føle deg uvel og sur og negativ? Det er kun du som passer på at du har det bra i dette forholdet. Du bør dra og ha et fint forhold til deg selv. 1
Gjest Mass Skrevet 10. oktober 2017 #4 Skrevet 10. oktober 2017 (endret) Kanskje, bare kanskje, har mannen et maktgrep på henne, brutt ned selvtilliten og trygghetsfølelsen hennes, manipulert henne, hjernevasket henne - som igjen kanskje gjør det vanskelig for henne å gjøre det som ville vært det mest åpenbare å gjøre sett utenfra: å bare gå. Endret 10. oktober 2017 av Mass
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2017 #5 Skrevet 10. oktober 2017 Det krever styrke å ha mot til å gå. Entrn snakker du med mannen og forlanger samlivsterapi og sinnemestringskurs ... eller gå. Anonymkode: 5bd38...50d 2
sofie777 Skrevet 10. oktober 2017 #6 Skrevet 10. oktober 2017 Tråden er ryddet for latterliggjøring og avsporing sofie777, mod
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå