Hun avviser pappaen sin fullstendig

[AnonymBruker]

Hei alle sammen

Datteren vår på straks to år avviser pappaen sin helt. Hun hyler og skriker "NEI!" når han prøver å prate/kose/leke med henne, hun vil ikke ta i mot ting han prøver å gi henne og klamrer seg til meg hvis hun merker at han skal "ta over".

Ut ifra min forståelse har han vært en god pappa for henne. Han har tatt del i hele den lille oppveksten hennes, jeg kunne ikke amme så han har matet på (nesten) lik linje som meg, og han steller, bytter bleie, går ut og leker med henne og hele pakka. Men nå som trassen kommer mer og mer syns jeg avvisningen hennes øker i tilsvarende grad.

Det eneste jeg kan tenke meg at hun kanskje reagerer på er at han ikke alltid er like god på lese og møte følelsene hennes. Han ser feks ikke alltid når hun veksler fra å syns at noe er morsomt (feks kiling)  til når det blir litt for mye. Han er ikke like observant som meg, så ser feks ikke alltid hvorfor hun blir sint eller lei seg (ting man kan oppfatte kanskje bare utifra et blikk hun har sendt). Dette tenker jeg at dette er noe som vil løse seg av seg selv når hun blir mer verbal, og selv om jeg av og til ymter litt frampå så vil jeg ikke kritisere han for mye da jeg tnker at det er bedre at han prøver en at han fjerner seg i større grad. 

SÅ; hehe.. Noen som har opplevd noe lignende? Hvordan har det gått/går det?

Anonymkode: 9d95b...d86

[AnonymBruker]

Du traff nok spikeren på hodet der du beskriver hans manglende evner til å se følelsene hennes og det hun uttrykker. 

 

Anonymkode: 655fd...1ad

[AnonymBruker]

Opplevde det samme her, i den alderen. Faren her var også lite følsom på nonverbale signaler og ble avvist. Det er fortsatt slik at jeg leser barnet bedre, men barnet har et godt forhold til faren nå. 

Anonymkode: 7a95d...5fc

[AnonymBruker]

Dette må du kunne snakke med far om. Dere er foreldre og vil komme borti mange vanskelig problemer dere må løse sammen. Jeg skjønner du er redd for at han skal ta det som kritikk, men du må finne en god måte å snakke om dette. 

Hvis du ikke vil gå direkte på han så begynn å snakk med han oppdragelse, og følelser til barn. I stede for å si du er sånn og sånn, og angripe han. Ta det heller som et felleskap. Si at du leste en artikkel her om dagen om dette, og finn noe på nett som omtaler det du snakker om. Det er fullt av råd og veiledning på nettet og i bøker.

Blir han mer bevist på dette og lærer mer om det så er det kanskje lettere å ta inn kunnskap enn kritikk. 

Hvis det er veldig dårlig kommunikasjon mellom barn og far så finnes det også egne kurs som dere kan ta sammen. Der dere lærer å møte barn sine følelser på en trygg måte, og forstå barnet bedre. Som igjen gjør at dere blir bedre foreldre, og legger et godt grunnlag for utvikling. 

Dette er virkelig et felles problem, og du blir en stor del av problemet av å stå å se på dette. 

Tror det er sånn ca 75 prosent av hjernen utvikles fra fødsel, og til rundt 3 år. Det er veldig viktige år, og relasjonen til foreldre bygges mye i disse årene. 

Ser du far og barn sliter, prøv å hjelp de.

Anonymkode: 25b6b...2ff

[Gjest Froning]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har opplevd noe lignende?

Har ikke opplevd, men sett liknende mange ganger.

I disse tilfellene har det ofte vært mor som har vært problemet fordi hun tillater ungen å trasse mot faren. Ja. barn har følelser som skal taes på alvor... Men barn i trass ønsker å få viljen sin. Om du plukker opp ungen din og trøster når hun er trassig og avviser faren vil ikke det hjelpe. For det går faktisk ikke an å se bort i fra at dette kan være en trasshandling og at det ikke nødvendigvis har en dyp emosjonell forklaring som handler om psykologien bak kommunikasjonen mellom far og datter....

[AnonymBruker]

4 timer siden, Froning skrev:

Har ikke opplevd, men sett liknende mange ganger.

I disse tilfellene har det ofte vært mor som har vært problemet fordi hun tillater ungen å trasse mot faren. Ja. barn har følelser som skal taes på alvor... Men barn i trass ønsker å få viljen sin. Om du plukker opp ungen din og trøster når hun er trassig og avviser faren vil ikke det hjelpe. For det går faktisk ikke an å se bort i fra at dette kan være en trasshandling og at det ikke nødvendigvis har en dyp emosjonell forklaring som handler om psykologien bak kommunikasjonen mellom far og datter....

Du må lese deg opp på dette.

Nå bare finner du på. Hun har ikke så godt verbalt språk foreløpig,dette er hennes måte å si i fra på.

Å ikke møte et gråtende barn er feil på alle måter. Møte-altså anerkjenne henne. Ikke nødvendigvis la hennes vilje styre.

Trass er et ord litt enklere mennesker bruker når de skal forklare hvorfor de ikke gidder eller evner å sette seg inn i andre,les barns situasjon. 

Anonymkode: 655fd...1ad

[AnonymBruker]

Typisk alderen det der. Min eldste sønn var motsatt. Kun pappa som gjaldt. 😉👍🏻

Anonymkode: 8ef96...383

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må lese deg opp på dette.

Nå bare finner du på. Hun har ikke så godt verbalt språk foreløpig,dette er hennes måte å si i fra på.

Å ikke møte et gråtende barn er feil på alle måter. Møte-altså anerkjenne henne. Ikke nødvendigvis la hennes vilje styre.

Trass er et ord litt enklere mennesker bruker når de skal forklare hvorfor de ikke gidder eller evner å sette seg inn i andre,les barns situasjon. 

Anonymkode: 655fd...1ad

Det er nok heller du som bør lese deg opp, og sette deg inn i ting. Det er forskjell på å avvise et barn totalt, og det å sette grenser for et barn som trasser. 

I dette tilfellet tipper jeg at hovedproblemet er som moren skriver at faren ikke tar signaler fra barnet. Det med kiling etter at barnet syns det er ubehagelig er svært dumt.

Anonymkode: d7ef5...71b

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok heller du som bør lese deg opp, og sette deg inn i ting. Det er forskjell på å avvise et barn totalt, og det å sette grenser for et barn som trasser. 

I dette tilfellet tipper jeg at hovedproblemet er som moren skriver at faren ikke tar signaler fra barnet. Det med kiling etter at barnet syns det er ubehagelig er svært dumt.

Anonymkode: d7ef5...71b

Vel. Dette har jeg lest og forelest om i flere år.

Trass- som du velger å kalle det- det er ikke problemet her. 

Anonymkode: 655fd...1ad

[AnonymBruker]

Datteren min ville BARE ha pappa en lang periode da hun var mellom 2 og 3 år. Nå er hun 3.5 år og vil bare ha mamma.

Tror dette er helt normalt og ikke pappaens skyld i det hele tatt.

Anonymkode: 6cd5a...8db

[Ylva Virvla]

Min eldste jente var lik fra hun var 8 mnd og ganske lenge.

Hun ville bæres hele tida. Hvis jeg satte henne ned, skrek hun. 

Hvis jeg ga henne til pappaen, skrek hun like mye.

Så fikk vi en jente til. Jeg var på sykehus en periode da hun var litt over året. Etter det var det kun pappa som gjaldt. Hun ropte «nei, pappa!» hvis jeg skulle skifte bleie eller trøste henne hvis hun falt.

Tror ikke dette trenger å ha noe med mannen din å gjøre. Kan hende det snur, eller at det blir motsatt hvis dere får flere barn.

Endret 11. oktober 2017 av Ylva Virvla

[AnonymBruker]

Helt normalt at en toåring favoriserer på den måten. Hva med å trekke deg litt unna så hun MÅ være med bare pappa i blant der du ikke er et alternativ så han får mulighet til å "smiske" seg litt inn? Altså fysisk ikke være der en halv dag her og der, der de to styrer heimen mens du koser deg med noe annet noen timer som å fra å trene, være med venner eller gjøre noen ærend du ikke har hatt tid til?

Anonymkode: f94ee...965

[Hactar]

Jeg tenker det er viktig at de to får tid sammen uten deg, men jeg tenker også at det er viktig at faren lærer seg å se når nok er nok når det kommer til kiling og slikt. Det må du ta opp på en pen måte, slik at far får mulighet til å få et best mulig forhold til datteren deres.

Vi har hatt to mammadalter i den alderen, og de legger jo ikke fingrene imellom når de forteller hvem de vil ha. Mannen har her gått på med friskt mot og godt humør selv når han har blitt avvist, og med tiden har det gått seg til.

Kan faren ha en fast «oppgave»? Her tok far leggingen en lang periode, mens jeg ikke var der. Det ble mye mindre protester når barnet ikke hadde muligheten til å velge mellom oss, og de fikk en flott rutine med stell, synging og lesing. Etter en stund med dette, var det pappa som ble foretrukket ved leggetid, for jeg gjorde jo alt bare feil...

 

[sofie777]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og svar til dette

sofie777, mod