Positive sider med å få barn.

[AnonymBruker]

Jeg synes jeg mest bare hører negative sider ved å få barn... Lite søvn, ingen egentid, stress, mas, sykdom, krangling osv osv.
Jeg trenger å få høre mer om de positive sidene! Altså - det må jo være en grunn for at folk får barn? 

Anonymkode: 5f850...8cf

[AnonymBruker]

Du elsker barnet uforklarlig mye❤️

Anonymkode: 5a68b...045

[AnonymBruker]

Kjærlighet helt ulik noen annen.

Moro - å leke og tøyse og dele gode opplevelser

Kan gå i lekeland og i akebakken uten at noen hever et øyebryn

 

Anonymkode: c3bea...70c

[AnonymBruker]

Det er det her: man er midt i tidsklemma, må løpe fra jobb for å hente i barnehagen (hver dag), lurer på middag og handling og alt man ikke har tid til og bussen er litt forsinka og man er superstressa, mens man peser avgårde GLEDER man seg enormt til å SE barnet igjen, endelig skal man møtes etter mange timer! Man har sommerfugler i magen, det er en sterk forelskelse. Og som oftest (flere ganger om dagen), får du bekreftelse på at disse følelsene blir gjengjeldt! 

Anonymkode: f6e9b...a4c

[metempsychosis]

Du vet, når du ser skikkelig ruffs ut (etter en dårlig natt/influensa...), da er det ingen andre som kan si til deg, med stjerner i øynene og i grav-alvor, at du er "verdens peeeeeneste mamma". Utallige små gaver i alle varianter (fra en bil som mangler ett hjul til buketter som trenger spesial designet vase), en henrykkelse uten like for DIN bursdag (og da snakker vi ikke om morsdag engang!)...

Den følelsen du sitter med når barnet tar sine første steg, sykler uten de små hjulene, lærer å lese, vokser opp...

Uten å snakke om alt du lærer om deg selv og mennesker generelt, om det brede spekteret av følelser, hensyn, empati...

Man må overgå seg selv med de små, de små reddselene, det man irriterte seg for før og som plutselig ikke er så farlig likevel... Man innser at man har forbedring potensial!

 

Takk for spørsmålet! Det gjør godt å fokusere på (alt!) det positive i en ellers travel hverdag! 

[AnonymBruker]

Kjærligheten! Både det å elske noen så høyt, og det å oppleve at du betyr så enormt mye for barnet. Og fellesskapet man får som en familie - det er oss liksom, uansett hva som skjer. Det å få ta del i den barnslige gleden og finne tilbake til lek og morro. Man lærer også enormt mye om seg selv og utvikler seg som menneske: jeg er iallfall mer tålmodig og mer takknemlig for livet nå enn før jeg fikk barn  Når barna blir større ser jeg også for meg at det er fint å ha en samtaler hvor man kan reflektere over ting sammen. Og når de blir voksne får man kanskje barnebarn, og man kan glede seg over at sine barn nå får kjenne på alt det fine som man selv har kjent på tidligere. 

Anonymkode: 9399f...d2e

[Vera Vinge]

Jeg syns det er utrolig synd hvis småbarnsforeldre får det til å virke som det er bare mas og styr med barn. Det er jo slitsomt å ha små barn som sover dårlig, og jeg har vært mye sliten i småbarnsfasen pga søvnmangel. Men det er jo aller mest glede! Barna får meg til å le hver dag, de sier og gjør så mye rart og søskenkjærligheten er utrolig rørende. Man får et helt annet perspektiv på mye i livet av å ha barn, og det er så berikende. Og så er man bare utrolig glad i dem, noe som gjør meg varm i hjertet og veldig redd samtidig. Kan i blant få veldig levende fantasier om at en av dem havner i en ulykke e.l. hvis jeg har hørt om noe lignende i media. Så aldri har livet føltes så skjørt. Men heller aldri så morsomt og fylt av glede.

[AnonymBruker]

Nå har jeg hatt 5 år med ordentlig forelskelse i den elste, det bruser i meg når jeg er lenge vekke fra henne og jeg kribler etter å komme hjem til henne. En forelskelse i en mann har aldri vært så langvarig. Etter hvert som de blir mer selvstendige avtar jo forelskelsen litt, men hører jo og om foreldre som har voksne barn som forteller at de enda kan sitte å se på dem med de samme forelska brillene inn i mellom. 

Nå har jeg fått nr to og ser frem til enda flere år med den brusende forelskelsen i ham også. Hun på 5 år forteller meg og 10 ganger om dagen at hun er glad i meg og overøser med med kjærlighet. Kjærligheten jeg får fra henne er mer betingelsesløs enn den jeg får fra min mann, og jeg tar meg selv i å syntes synd på de som ikke får oppleve den særegne kjærligheten fra et barn til en forelder 

Ja, det ER forjævlig slitsomt, mer slitsomt enn å vedlikeholde  kjærligheten til en mann. Ja, man gråter av og til av utmattelse. Men kjærligheten er så hinsides stor, det er derfor vi gjør det. 

Anonymkode: cbe9e...d7a

[AnonymBruker]

Det er så spesielt å se verden gjennom øynene til barnet ditt.

Og litt som det blir å leve på ny, så er det like slitsomt som å leve. 

For du har fortsatt bare det ene livet og ene kroppen, men ansvaret for ett-to-tre ekstra kropper og liv i tillegg. Så du får x antall mer slit og x antall mer moro. 

Det beste med barn er å utforske med dem, se dem når de oppdager ting og sammenhenger eller mestrer noe nytt. Det er så deilig. JEG får mestringsfølelse også. 

Anonymkode: 7038c...058

[AnonymBruker]

Du får et lite hjertegull og bestevenn for livet

Jovisst er det mye arbeid i starten, men gjør du en god jobb så får flotte barn å smykke deg med. Min lille 4 åring er smart og hjelper meg med de små ting i hjemmet. Lå syk en gang, og da bredte hun et teppe over meg, og hentet ting jeg trengte

Anonymkode: 20ed4...855

[vimsefrøken]

Der finnes ingen jeg elsker mer enn mine to barn. De er lyspunktet i livet mitt. Jeg har aldri ledd så mye som etter at jeg fikk barn, jeg har aldri hatt så mye glede i livet mitt. Og jeg ser verden på en annen måte gjennom mine barns øyne. Ja det er slitsomt, me mer gøy enn slitsomt spør du meg. 

[våren14]

På 10.10.2017 den 17.05, AnonymBruker skrev:

Jeg synes jeg mest bare hører negative sider ved å få barn... Lite søvn, ingen egentid, stress, mas, sykdom, krangling osv osv.
Jeg trenger å få høre mer om de positive sidene! Altså - det må jo være en grunn for at folk får barn? 

Anonymkode: 5f850...8cf

Mm, du får alt dette (minus mas og krangling kanksje, har lite av det her iaf! Slikt skyldes nok mer enn barn...) og i tillegg får du en kjærlighet du ikke visste fantes, en eller ei som bare smelter hjertet ditt når dere våkner om morgenen etter en dårlig natt og har fjeset fullt av snørr men allikevel er knallhappy for at en ny dag endelig er i gang  Du får stoltheten av de første ordene og gleden av å se et nytt lite menneske ta form rett og slett. Man skjønner det ikke før man får barna.

Har ny runde forkjølelse her nå, etter barnehagestart kommer de tett. Og merkelig nok så føler jeg meg aldri mer som mamma på en sånn måte at det nesten sprenger hjertet mitt de nettene da jeg må sitte i senga med vesla sovende oppå meg så iaf hun som er syk for sovet litt... enhver annen grunn til våkenatt hadde irritert meg grønn og satt meg helt ut av spill, men akkurat det at barnet mitt trenger meg gjør noe med meg. Det er som et instinkt bare våkner og tar litt over.

Gravid med nr to tross alt du nevner, tar gjerne en til, hvorenn absurd det på en måte høres ut  

men stress, mas, krangling og egentid er jo ting man absolutt påvirker selv da, føler ikke på noe av det egentlig. 

[AnonymBruker]

Enig Ts, jeg føler dessuten at mange småbarnsforeldre elsker å klage. Og nyter «medlidenheten» eller beundringen fra andre for alt de må gjennom..

Utsatte selv lenge å få barn, men da vi fikk, ble jeg positivt overrasket - all kosen, gleden ved å se verden gjennom barnets øyne, all hverdagskomikk som fulgte med! Ingen hadde snakket om det nei. 

Litt mindre søvn javel, litt mindre tid til seg selv, men det skjønner man jo, men føler nesten at mange småbarnsforeldre (som har friske barn, ingen ekstraordinære utfordringer) overdriver eller overfokuserer på hvor ille de har det. Jeg kan imidlertid ikke klage - synes det har vært mindre slitsomt og myye morsommere enn jeg hadde trodd på forhånd.

Anonymkode: c0a22...dd7