Noen som har mottatt livredd katt som er født ute?

[imsdalvann]

Trenger tips å hjelp.. Å litt håp.. Hun ligger innerst i skapet med fjeset ned iveggen så det ikke går ann å se henne en gang

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun?

Vi tok i mot en kattunge som var født ute, men som hadde vært hos en familie i et par mnd. Så den verste skrekken hadde lagt. Men hun var redd, redd for alt. Det tok noen dager før hun i det hele tatt ble så trygg at hun turte å gå å spise på kjøkkenet og komme bort til oss. Fram til da så sto maten gjemt bak en kommode, det var bak/under den hun oppholdt seg de første dagene. 

Vi har også en hund som hun brukte et par uker på å bli trygg på. 

Men når hun først roet seg, så gikk det egentlig ganske fort. Når det hadde gått en mnd så var hun normalt, blant oss. Hun er ikke glad i besøk og er fortsatt skvetten, særlig ute. Men hun er kosete og rolig. Vi har hatt henne i ett år nå.

Anonymkode: d7752...da7

[AnonymBruker]

Har du fått fra en dyrevernsforening eller er det en villkatt?

Har funnet en kattunge som ble født i fjøset, og til tross for tvangskosing så gikk det dårlig, dessverre. Siden hun ikke fikk vokse opp med mor utviklet hun seg til å bli så aggressiv at vi måtte avlive henne (hun angrep både barn og andre dyr).

En annen katt vi hadde var opprinnelig vant med mennesker, men hadde gått ute i mange år. Tok noen måneder før hun ble husvarm.

Om det er en voksen katt som er helt vill så er det nok mer problematisk. Vet at det er flere foreninger som fanger inn villkatter fra søppeldynger etc., og jeg (som katteelsker) synes at disse kattene hadde hatt bedre av human avlivning. De er livredde mennesker og vil aldri bli helt komfortable sosialt sett.

Anonymkode: eb490...c37

[imsdalvann]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er hun?

Vi tok i mot en kattunge som var født ute, men som hadde vært hos en familie i et par mnd. Så den verste skrekken hadde lagt. Men hun var redd, redd for alt. Det tok noen dager før hun i det hele tatt ble så trygg at hun turte å gå å spise på kjøkkenet og komme bort til oss. Fram til da så sto maten gjemt bak en kommode, det var bak/under den hun oppholdt seg de første dagene. 

Vi har også en hund som hun brukte et par uker på å bli trygg på. 

Men når hun først roet seg, så gikk det egentlig ganske fort. Når det hadde gått en mnd så var hun normalt, blant oss. Hun er ikke glad i besøk og er fortsatt skvetten, særlig ute. Men hun er kosete og rolig. Vi har hatt henne i ett år nå.

Anonymkode: d7752...da7

Leverings klar i uke 34, slutten av august, litt usikker på alderen.  Var hun så redd hun bare kikket inn mot veggen også? Fryktelig vondt dette. Hun hadde just kommet seg ut av skallet litte gran hos forstermor så kommer jeg å bytter henne til nytt sted. Hun var så redd hun ikke turte bevege seg ut av teppet jeg fraktet henne i

[imsdalvann]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du fått fra en dyrevernsforening eller er det en villkatt?

Har funnet en kattunge som ble født i fjøset, og til tross for tvangskosing så gikk det dårlig, dessverre. Siden hun ikke fikk vokse opp med mor utviklet hun seg til å bli så aggressiv at vi måtte avlive henne (hun angrep både barn og andre dyr).

En annen katt vi hadde var opprinnelig vant med mennesker, men hadde gått ute i mange år. Tok noen måneder før hun ble husvarm.

Om det er en voksen katt som er helt vill så er det nok mer problematisk. Vet at det er flere foreninger som fanger inn villkatter fra søppeldynger etc., og jeg (som katteelsker) synes at disse kattene hadde hatt bedre av human avlivning. De er livredde mennesker og vil aldri bli helt komfortable sosialt sett.

Anonymkode: eb490...c37

Den ble hentet fra dyrebeskyttelsen, og har vært hos mor lenge nok også. Vi går lov å ta på henne men kommer ikke et eneste mal fra henne. Men hun freser bare om hun er på bar bakke og ikke noe gjemme sted 

[imsdalvann]

Tusen takk for svar dere

[AnonymBruker]

Min gjemte seg under skohylla i en måneds tid, deretter begynte han sånn smått komme fram, og etter to måneder vekslet han på å gjemme seg og komme opp i sofa om jeg lå helt stille. 
Det tok 5 måneder før han turte komme fram om det var besøk her. 
Etter 10 måneder kan jeg nå gjøre hva jeg vil med han, men har er fortsatt meget skeptisk til fremmede, og tørr ikke gå ut uten selskap. 

Anonymkode: 64bed...023

[imsdalvann]

Jeg filmet henne mens jeg var på skolen, etter to en halv time gikk hun ut å snuste på teppet og løp rett inn igjen til gjemme Stedet hennes. Så ut som om hun vil sjekke om det andre var bedre. Ikke spist eller drukket, eller gått på do. Hva skal jeg gjør i forhold til dette? Hun spiste mat i går natt hvertfall. 

Tok henne ut for å gi henne litt bitte litt klapp, og la henne gjemme seg igjen.. Tar jeg vekk tøy slik jeg ser henne gjemmer hun seg bak den andre haugen, off dette er ikke leett

[AnonymBruker]

Det høres fryktelig vondt ut, at hun såvidt våger å gå ut når hun er alene. Vår var ikke så ille. Hun gjemte seg først i reiseburet også bak/under kommoden. Hvor lenge har du hatt henne?

 

Anonymkode: d7752...da7

[AnonymBruker]

Jeg har tatt inn en halvvill kattunge. Den var vant til å se mennesker men ikke å bli tatt på av dem (født ute på gård med mye katter som formerte seg helt vilt). Jeg lot den bare være under sofaen eller der den følte seg komfortabel, og presset den ikke på noen måte. Det tok lang tid! Når den begynte å komme ut litt og snuse på meg, så brukte jeg en leke bundet fast i en tråd for å få den mere interessert, og han begynte å klatre på meg når jeg lot leken løpe over beina mine og sånn. Jeg brukte aldri noen som helst slags form for tvang, personlig tror jeg ikke det hjelper. Denne katten ble en ordentlig kosegris til slutt.

Anonymkode: aa8d6...919

[AnonymBruker]

Gi henne tid og gjør skapet trivelig for henne om det er der hun vil være.

Anonymkode: 73a9b...07b

[AnonymBruker]

Tror ikke du bør ta i denne katten eller flytte henne på noen måte. Hun har gått i "freeze" modus og er hinsides livredd. At noen tar på henne i denne tilstanden tror jeg ikke vil hjelpe. Om hun hadde følt seg tryggere under sofaen (at ingen kom og tok henne ut), er det ikke sikkert hun ville hatt ansiktet mot veggen.

Anonymkode: aa8d6...919

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Tror ikke du bør ta i denne katten eller flytte henne på noen måte. Hun har gått i "freeze" modus og er hinsides livredd. At noen tar på henne i denne tilstanden tror jeg ikke vil hjelpe. Om hun hadde følt seg tryggere under sofaen (at ingen kom og tok henne ut), er det ikke sikkert hun ville hatt ansiktet mot veggen.

Anonymkode: aa8d6...919

I skapet mener jeg, ikke under sofaen.

Anonymkode: aa8d6...919

[imsdalvann]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres fryktelig vondt ut, at hun såvidt våger å gå ut når hun er alene. Vår var ikke så ille. Hun gjemte seg først i reiseburet også bak/under kommoden. Hvor lenge har du hatt henne?

 

Anonymkode: d7752...da7

En natt, men hun har vært hos hos hos forvert også i lang tid. Hun hadde kommet seg litt ut av skallet det da. Men aldri sett denne type redd fær, og kjenner jeg er ganske skeptisk på tid dette vil ta 

[imsdalvann]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I skapet mener jeg, ikke under sofaen.

Anonymkode: aa8d6...919

Ja skal ha det i hode og si samme til samboeren.. Nesten så hun prøver kommer seg enda lenger vekk ved å snu hode

[imsdalvann]

Samboer har kost med henne nå en liten halv time og da hadde hun begynt å male. Et steg fremover hvertfall 

[AnonymBruker]

Dere må bare gi det tid. Det kommer nok til å ta uker før hun begynner å bli trygg. Å bli flyttet igjen er nok ikke løsningen. 

Anonymkode: d7752...da7

[AnonymBruker]

Et greit tips for livredde katter er å ikke la de få svære områder med en gang. Altså ikke slippe dem løs i hele huset, men heller avgrense dem til et eller to rom.
Småprate hele veien, la katten bli vandt til din stemme og bevegelse, vise at det ikke er noe farlig. Gi godisbiter eller kose i 2 minutter av gangen, og forlate katten i et "godt øyeblikk" slik at du blir forbundet med noe ufarlig. 

Hvis katten godtar lek med feks. tau på pinne, så gjør dette lite men ofte! Det igjen blir du=ikke så farlig, men litt moro. 

Noen katter forblir veldig redde, mens andre kan bli bedre med tid. Enten bli svært kosete og glad i mennesker, eller bare godta at mennesker mater en og det er det. MYE tålmodighet må til, og ved feks. veterinærbesøk eller andre skremmende opplevelser så går man gjerne tilbake to steg.

Anonymkode: bae58...792

[Kontormus]

Min erfaring med sosialisering av katter som er født ute eller har gått lenge ute er at det hjalp veldig å ha tamkatter samtidig.

Katter lærer mye av hverandre, og de lærer mye av mor, ikke minst. Hvis mor er redd mennesker, lærer ungene den samme atferden, det er slik de beskytter seg mot farer. Vanlig praksis blandt dyrevernorganisasjoner er at kattungene blir tatt så tidlig som mulig fra mor, dog ikke noe særlig tidligere enn 12 uker, for at frykten skal sette seg enda mer.

Jeg skjønner at en ikke kan skaffe en ekstra katt sånn uten videre, for den terapeutiske effekten for kattungen. Men tålmodighet, tålmodighet og tålmodighet gjelder. Samt at mye ligger i personligheten deres. Noen blir så fortrolige med mennesker at fortiden ikke setter spor, mens andre aldri blir helt trygge. Men å kunne leve med mennesker, det kan de alle, selv om livet startet uten menneskekontakt.

[AnonymBruker]

2 hours ago, imsdalvann said:

Jeg filmet henne mens jeg var på skolen, etter to en halv time gikk hun ut å snuste på teppet og løp rett inn igjen til gjemme Stedet hennes. Så ut som om hun vil sjekke om det andre var bedre. Ikke spist eller drukket, eller gått på do. Hva skal jeg gjør i forhold til dette? Hun spiste mat i går natt hvertfall. 

Tok henne ut for å gi henne litt bitte litt klapp, og la henne gjemme seg igjen.. Tar jeg vekk tøy slik jeg ser henne gjemmer hun seg bak den andre haugen, off dette er ikke leett

Bruk litt godmat, legg litt mat på ett lokk, legg deg ned på god avstand og dytt den forsiktig til pusen. 
Jeg lå i timesvis på gulvet i gangen, hvor jeg dyttet litt mat inn til pus under skohylla. Den første uka så måtte jeg trekke hånda litt bort før han turte spise. Etterhvert lot jeg handa være helt i nærheten av maten, og etterhvert begynte jeg dytte maten bare nesten fram, sånn at han måtte bevege seg noen cm. Etterhvert så kombinerte han mat med meg, og at om jeg la meg på gulvet så fikk han noe godt, uten at det var noe mer press. 
Jeg dyttet også ett yoghurt-lokk med litt vann på under til han. 
Min gikk bare på do når jeg sov eller var på jobb den første måneden.

I det han begynte bevege seg opp i sofa, så satt jeg alltid klar med godmat og godbiter til han, slik at han bare hadde positive møter med meg. Jeg var også veldig forsiktig med brå bevegelser rundt han det første halvåret.  
 

Anonymkode: 64bed...023