Når andre blir gravid..

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har diagnosen pcos og etter fem år med prøving, operasjoner og tablettkurer kom endelig jenten vår i 2015 ved hjelp av metformin og leteozol. Ventingen og prøvingen før spiren satt var en utrolig tung tid for både meg og sambo, og jeg slet veldig en periode og kom meg lite ut av huset..

Jeg har en venninne som akkurat har fortalt meg at hun er gravid, og bare to mnd ette p-pille slutt.  Vi er nesten som søstre så dette var noe hun ville  dele med meg med en gang. Jeg ble selvsagt utrolig glad, men likevel måtte jeg gråte en skvett senere på kvelden over hvor urettferdig det er at for noen skjer det med en gang, mens andre må prøve i mange, mange år og gå gjennom både det ene og det andre av undersøkelser og operasjoner.. For ikke å snakke om den psykiske knekken det er å gå og vente å vente å vente.... Har ikke noe med at jeg er sjalu på henne, er bare at jeg blir så fortvilt over hvis vanskelig det må være! 

Vi har prøvd på barn nummer to i over et år nå, men det ser like håpløst ut som forrige gang.. Prøver å gå ned i vekt ved hjelp av metformin igjen, men det føles helt håpløst.. Jeg finner liksom ikke driven helt.. Har vurdert om jeg skal oppsøke psykolog for å se om han kan få snudd litt mitt negative vesen 😅 jeg har generelt sett utrolig dårlig selvtillit og blir av og til rett og slett sur på samboeren min dersom han ser for lenge på meg når jeg er naken, eller han kommenterer at jeg er fin.. Stakkars mann! 

Beklager et langt og kanskje usammenhengende innlegg,.. Trengte egentlig bare å lufte litt! Vil gjerne høre fra noen som kanskje har det på samme vis

Anonymkode: 63bd2...fd8

[AnonymBruker]

Verden er ikke rettferdig. Den følelsen kjenner jeg meg igjen i. Jeg har selv blitt overrasket over hvor mange kjipe tanker det er mulig å tenke rundt dette med prøving og barn. Selv har jeg endometriose og sinnsyke menssmerter, og muligens PCO i en mild variant. Ikke har jeg barn ennå.

Sender deg en klem! Min erfaring er at det går opp og ned med tristheten rundt det med å slite med å få barn.

Men dette med selvbildet rundt din egen kropp ville jeg tatt tak i. Det vil nok gi deg bedre livskvalitet (helt uavhengig av om du går ned i vekt eller ikke) :-)

Masse lykke til! :-)

Anonymkode: 1b2b0...1aa

[AnonymBruker]

Herregud, jeg vet dette er veldig stygt sagt men jeg er glad jeg verken er venninnen din eller mannen din. Livet og verden ER urettferdig! Jeg har også opplevd at en person som sto meg svært nær ble gravid på første forsøk, mens jeg og min mann er ufrivillig barnløs. Jeg kan imidlertid aldri relatere meg til det du beskriver, for meg blir det ekstremt egosentrisk og lite rasjonelt. Men jeg forstår at det er frustrerende situasjon å være i. Jeg ville oppsøkt psykolog ja, både for eget selvbildes del, i tillegg til å jobbe med å akseptere situasjonen og reaksjonsmønstre ift andre. 

Anonymkode: 131ff...418

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke bli gravid i det hele tatt, så da kan du kanskje se at jeg blir lei meg når du klager over at det tok lang tid for deg? Verden er forbasket urettferdig. Noen blir gravid med både kondom og p-pille og så har du slike som oss som sliter.

Jeg har rett og slett begynt å slå meg til ro med at det mest sannsynlig aldri blir barn på meg. Jeg mener ikke å gi deg dårlig selvfølelse, men vil bare at du skal se at andre tenker at du er den heldige. Du fikk ønskebarnet til slutt. Det er ikke alle som får det i det hele tatt.

Uansett så forstår jeg følelsen din veldig godt. Jeg blir glad på venners vegne når de blir gravide så lett som bare det, mens jeg har gitt opp. Maset fra alle hold om "blir det ikke en liten en på dere snart", stikker i hjertet mitt. Jeg skal ærlig innrømme at impulsen har lyst til å klabbe til de heldige som blir gravide. Følelsene dine er veldig, veldig forståelige og du skal ikke føle noe ondt om deg selv fordi du syntes det er sårt. Du har lov til å føle det du gjør og du er i din fulle rett til å bli lei deg og sjalu.

Sender deg en stor klem! Jeg krysser fingrene for deg og håper inderlig at du blir gravid igjen og får oppfylt drømmen din!

Anonymkode: a7aa4...28e

[AnonymBruker]

Vet du, jeg forstår deg godt! Livet er urettferdig, og det kan man da vittelig gråte litt for innimellom! 

Anonymkode: b69c2...c3c

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg, men du skal være så sjeleglad for jenten du har. Vi er på prøveår nr. 4 både hjemmeprøving og IVF og ennå ikke lykkes og kanskje vi aldri lykkes. Så det du skriver kan såre en person som aldri lykkes, husk det. 

Anonymkode: 4961f...f26