Hvordan skal det bli? (Stressende morgener)

[AnonymBruker]

Jeg takler så enormt dårlig det typiske stresset som oppstår på morgenen, når vi skal ut døra og til barnehage/jobb. Eller, jeg takler det nok tilsynelatende bra, men det gjør meg så utslitt.

Per nå har vi bare én treåring, og jeg er arbeidsledig, så det burde jo være en smal sak å få til dette i nogenlunde organiserte og hyggelige former - men gang på gang skjærer det seg. Hvis jeg er konstant på treåringens nivå og later som jeg er en dinosaur, robot etc. som skal hjelpe ham med ytterklærne osv går det bra, men hvilken voksen er det som orker eller klarer rollelek fra man står opp til man har levert i barnehagen? Det hadde vært så deilig å kunne bare ha på klærne og gå ut døra på normalt vis 🙈 Vi venter barn nummer to til våren, og jeg lurer på hvordan det blir når jeg i tillegg skal ha med en baby - og enda verre: når både jeg og mannen skal rekke jobb og nummer to har blitt stor nok til å protestere hun også.

Så: hva er deres oberlevelsesstrategier for dette kritiske tidspunktet på døgnet? 😅 Vi pakker alltid sekken, smører matpakke og legger fram klær kvelden før, hva mer kan man gjøre liksom? Foruten å leke dinosaur 🙄

Synes Michael McIntyre illustrerer det hele ganske bra: 

 

Anonymkode: 739f6...8ec

[AnonymBruker]

Har ingen fasit da barn er meget forskjellige. Noen barn trenger mer veiledning og at man tar mer hensyn til dem. Andre barn ser rart på deg om du gjør det samme. Det er vanskelig å gi ett svar som gjelder for alle barn. Beste er å prøve å ikke stresse selv, da de fleste barn fanger opp foreldrene sitt stress og blir selv urolig.

Anonymkode: 0d8b1...dc9

[Nerine_]

Treåringer kan jo være trassene, sånn er det bare. Er barnet våkent lenge før han blir levert?

[Leeloo]

Innen nr. to er skikkelig i gang med trassen er vel storebror forhåpentligvis over det verste, og han kan hjelpe til med å distrahere lillesøster (få ham på ditt lag, spill på at han er stor, flink storebror). Jeg har nok litt større gap mellom mine; 5 år, men det har gått helt greit, selv når jeg har vært alene. Man venner seg, og finner rutiner som fungerer. Om det ikke alltid er helt etter boka så spiller ikke det noen rolle så lenge ungene  har det bra, whatever works  

Av og til kom ytterklærne på på utsiden av døra fordi det ikke alltid er like lett å overbevise en toåring om at det er kaldt ute når de står og svetter inne i gangen, men ingen dør av å fryse i ett minutt. Ipad er kjekk å bruke som lokkemiddel for å få klærne kjapt på før frokost, da kan de se noen minutter før vi må ut døra. For noen er pad ol. bare distraherende, da dropper man det selvfølgelig. Det jeg ser er at om jeg klarer å holde meg rolig så går ting tross alt smidigere (alt er relativt) enn om jeg stresser og hisser meg opp, selv om man av og til føler for å eksplodere (føles deilig der og da i omtrent to sek., men det hjelper jo ikke).

 

 

[AnonymBruker]

Vi har tre barn og jeg lurte på hvordan i alle dager vi skulle klare det...vel, det går faktisk greit. Tror man gradvis "modnes"/ vokser med oppgaven sånn at man justerer seg inn. Vi sitter jo ikke lenge med kaffekoppen, og avisen leses sjelden, men vi rekker det vi skal. En fordel med små barn er jo at de ofte starter dagen tidlig, så da får man jo gjort ganske mye. Høres ut som dere har gode rutiner (kanskje bortsett fra den dinosaurleken 😄). Kanskje dere kan ha et slags klistremerkesystem hvor eldstemann får et klistremerke hvis han kler på seg før kl.7.30 (dere må selvf formulere klokkeslettene på en måte han forstår da) etc? Ellers er mitt tips å ikke ta alle kampene. Jeg lar for eksempel mine spise frokost i sofaen foran barne-TV, fordi vi igrunnen har nok kamper allikevel (f.x hvilke klær som passer om vinteren etc). Hvis ungene kan spise frokost i barnehagen, kan dere jo vurdere å droppe det hjemme. Vi har en fast vane med at alle spiser hjemme, men iom at de også kan spise i bhg, krever vi ikke at de spiser så mye hjemme. Det holder med ei halv skive eller en banan. 

Anonymkode: 1a7ac...5b8

[Vera Vinge]

Hos oss merker jeg at det går greiest når vi gjør det samme hver dag. Og fra å ha særlig en skikkelig morgenfugl, kan begge barna nå sove til kl 7. Så vi gjør ting i rask rekkefølge. Inn på badet, tisse, skifte og ordne seg. Da vet de at de får tid til å spise en yoghurt i tvstua og se 5 min på barnetv. Dette opplever de som en belønning, som gjør at de ikke somler. Sko, ullgenser, hals, lue, jakke og alt står klart i gangen, så man ikke trenger å lete etter noe. Vet ikke, men sjelden det er noe tull. I så fall kan det gjerne løses med å snakke om noe hyggelig vi skal gjøre etter bhg. Og 3-åringen som av ogå til får noe for seg, kan få tilbud om å velge jakke. Om han velger en som ikke er egnet for bhg, kan han ha den på på veien og så har vi med en annen i tillegg. Eller han kan få ha med en leke og legge på plassen sin, hvis det hjelper på humøret.

Men når jeg noen ganger leverer en del senere, merker jeg at det kan kreve mer å få dem av gårde. Så det hjelper at de er i en fast, effektiv rutine.

[AnonymBruker]

Morgener er et slit. Jeg har en på 5 som IKKE VIL i barnehagen UANSETT hva. Jeg begynner med å snakke normal til han, nå skal vi dra snart, spis maten din..dette ignoreres. Nå skal vi pusse tenner. NEI, vil ikke pusse. Men vi har pusset hver kveld og hver moregen hele ditt liv! Nei vil ikke. 

Samme greia når vi skal hjem. Nå skal vi hjem! Nei vil ikke. Løper vekk fra meg. Vi skal ha spaghetti i dag, nei vil ikke ha. vi skal bade nå, vil ikke!! OSV

ALT er nei. Jeg er så sliten!!!!

Anonymkode: 88725...8a4

[AnonymBruker]

Takk for alle svar  

Kanskje det er mangel på rutine som er en del av problemet, kombinert med trass. Gutten vår har helt siden han ble født våknet mye om natta og våknet grytidlig om morgenen, men nå i det siste har han begynt å sove til 07.30-08.00! Så istedet for å vekke ham og stresse avgårde til frokost i bhg kl.08 har jeg nytt det å endelig kunne sove litt lenger på morgenene nå som jeg uansett er arbeidsledig (det blir vel tidsnok slutt på det når lillesøster kommer). De få dagene han fremdeles våkner tidlig drar vi i bhg til frokost, kanskje det blir for uforutsigbart når vi varierer sånn. Nå skal jeg begynne i jobb snart, så da blir det opp og ut tidlig uansett, vi får se om det blir noe enklere etterhvert.

Ipad og barne-TV har vi kuttet ut helt om morgenene her, da blir protestene bare ENDA heftigere når vi må slå av og dra 🙈 Å velge klær selv hjelper av og til. Ofte kommer han på gli, men så er det som om han husker at han ikke vil og vrenger av seg jakken igjen og kaster seg ned på gulvet (og da tyr mor til dinosaurleken ettersom å bruke makt/krangle tar alt jeg har av energi😅 Prøver selvsagt å snakke fornuftig med ham også, men det er for døve ører).

Det er vel som med de fleste andre utfordringer: noe man må igjennom, og som man lærer seg å takle etterhvert  

Anonymkode: 739f6...8ec