Innlæring/korrigering av hund med harde metoder?

[AnonymBruker]

Jeg har en hund som er av en såkalt mild rase, altså han responderer dårlig ved hard og negativ opplæring og korrigering som sint, høy stemme, kjefting osv osv, men responderer derimot mye bedre om man er rolig, men bestemt, men lav/normal stemme, og holder situasjonen rolig. 
Jeg ser hvordan min hund responderer best, men også sier alt i meg at harde, negative metoder ved læring er helt feil. Jeg har trua på veien med ros og mestringsfølelse, og heller ignorere det når hunden ikke klarer utfordringen. Altså ikke kjefte og styre, men heller prøve igjen senere, og heller rose og kose når han mestrer det.

Jeg har en kollega som er av ganske motsatt oppfatning. Jeg er førstegangs hundeeier, hun har 30 års erfaring med hunder, og spesielt jakthunder, og er også jeger. Hund er hennes store hobby, og hun er en person de fleste vil si har stor erfaring med hunder, og vet hva hun prater på.
Hun mener derimot at det som hjelper er å vise seg som virkelig leder, og da gjennom å gjøre det hardt og brutalt. Hard stemme, harde øyne og kroppsspråk er en ting, men er ikke det nok, tar hund hunden fysisk og legger den i bakken. Det er dette hundemor gjør, og hun tolererer ikke dårlig oppførsel fra sine hunder.
For meg er denne framgangsmåten hårreisende, og jeg ville aldri gjort dette mot min hund, bare tanken gjør meg kvalm.
Likevel skal det sies at hun har 6 hunder, og de ser glade og stabile ut. Lydige, sosiale og veldig godt trent. Aktive, våkne, og halen logrende, imøtekommende med alle fremmede.

Jeg synes hennes framgangsmåte høres helt feil, likevel ser jeg at hun har 6 veldig glade og gode bikkjer.
Jeg trodde det å "ta" bikkja, for å vise hvem som er flokklederen og gi harde, negative reaksjoner var steinaldertrening - at det er vist at hunder lærer mye bedre med positiv forsterkning. Er jeg helt på vidda? Er det rase- og individbetinget? Eller varierer det hvilket type hundemiljø man er i, at i jaktmiljøet er terskelen for å bruke harde og kontante metoder lavere, mulig fordi hunden er nettopp en jakthund, et "redskap" som må fungere?

Anonymkode: 69a20...b52

[Tabris]

Hennes måte å tenke hund på er sånn man gjorde før. Det er gammeldags og foreldet tankegang, basert på feilaktig og misforstått forskning på ulver. Det var rett utfra hvordan man trodde hunder fungerte før, men nå vet vi mer om hvordan både ulver og hunder fungerer.

I følge læringslovene er det to hovedmåter å lære på:

1. Belønning når man gjør noe riktig og fravær av belønning når man gjør noe feil
2. Ubehag når man gjør noe feil og fravær av ubehag når man gjør noe riktig.

Det folk i dag kaller for "lederskap" og "vise hvem som er sjefen" handler ofte om at de bruker innlæringsmetode nr. 2. Det fungerer det også, men det er vanskelig og har masse bivirkninger. Mange i dag driver med det de kaller "balansert trening", dvs at de bruker både belønning og ubehag. Det er vanskelig å kombinere av to grunner:

1. Ubehag overstyrer belønning og en hund vil derfor fokusere mer på å unngå ubehaget enn den vil på belønningen og belønningen vil dermed få mindre verdi.
2. Det blir forvirrende for hunden når det at "ingenting" skjer på måte nr. 1 betyr feil og på måte nr. 2 betyr riktig. Dvs at du mister det å ignorere som feilsignal fordi det i følge nr. 2 betyr riktig.

Disse læringslovene er ikke rase- eller individbetinget, dette er sånn læring fungerer på alle dyr med ryggrad (og noen uten), inkludert oss mennesker.

Det som ER rase- og individbetinget, er hvordan hundene reagerer på å bli utsatt for ubehag. Noen reagerer med å melde seg ut eller bli aggressive tilbake (det er disse som tradisjonelt sett har blitt kalt for "sta"), andre kryper sammen, noen blir passive og andre igjen blir "smiskete" med logring og masse dempende signaler (som lett kan mistolkes som iver, glede eller "underdanighet ovenfor lederen").

En hund kan være trygg mot mennesker (sosial) og ellers ha det bra i livet utenom selve treningssituasjonene om den blir trent sånn. Jeg har sett hunder som blir trent med ubehag bli sendt ut til kjegle (fremadsending hvor eier skal stå i ro og hunden skal løpe ut og bli stående ved en kjegle som står noen meter unna til eier kaller på den). Hunden løp ut til kjeglen. Ute ved kjeglen hadde den avslappet og glad kroppspråk (fordi der ute kunne ikke eier nå den) og når eier kalte den inn igjen så ble ørene flate, munnen lukket seg og hele hunden "sank sammen". Så bare de få meterene unna var nok til å gjøre hunden mer avslappet.

Jeg er helt enig med deg i at slike metoder er gammeldags, utdaterte og - ikke minst - uetiske. Men sånne ideer dør vanskelig ut, og det tar ofte ene generasjon eller to.

Endret 9. oktober 2017 av Tabris

[AnonymBruker]

Du har rett, TS. Men den måten hun holder hunder på kan fungere for veldig mange hunder og hundeeiere. Nå er hun trent på hvor mye makt hun må bruke, og disse hundene tåler det antageligvis. Og ja, dette er vanlig i jakthundmiljøet og også i hundekjørermiljøet.

Problemene med denne fremgangsmåten kommer gjerne ikke frem før man får en hund som enten man må slå halvt ihjel for å få til å lystre, eller en som blir knust bare man ser litt hardt på den. Da må man skifte metode ellers ødelegger man hunden og/eller seg selv. De fleste "crossover"-trenerne og hundeeierne har skiftet metode fordi de fikk en slik hund. Om man ikke er interessert i å skifte metode, så kaller man det gjerne bare "dårlig mentalitet" og avliver (men ikke det at dårlig mentalitet ikke finnes).

Min forrige hund ble oppdratt med å bli tatt fysisk for ting hun gjorde feil. Hun var trygg på mennesker og en fin hund på mange måter, men hun var redd for å gjøre feil, så det var vanskelig å lære henne noe nytt. Hun trøblet også ofte med andre hunder men ikke sikkert dette er relatert. Jeg fikk henne som omplassering og klarte aldri å snu om til positiv forsterkning med henne fordi det var så lett å "true" henne til lydighet.
Men min nåværende hund tror jeg aldri har opplevd å bli straffet, og hun var lite trent, helt ulydig og ute av kontroll når jeg fikk henne. Hun hadde rett og slett ikke den respekten for mennesker som den første hunden hadde. Jeg hadde bestemt meg for å ALDRI straffe henne, og kunne jo ingenting om positiv oppdragelse så det gikk litt over stokk og stein i begynnelsen. Så fant jeg Sophia Yin og alle de andre positive trenerne, og fikk endelig orden på spetakkelet 
Jeg tror noe av problemet med den "gamle" vs. den "nye" metoden er at folk ikke vet hva de skal gjøre om de ikke kan "ta" hundene. Jeg visste det jo ikke, og uten å virkelig sette meg inn i hvordan dyr lærer så hadde jeg nok ikke fått det til å funke. Nå har jeg  iallefall en hund som elsker å lære nye ting, prøver og feiler og er helt avslappet sammen med andre hunder.

Kanskje du vil like denne: 

 

Anonymkode: 38bde...8a2