Han har gått videre, jeg sliter mer med å bearbeide.

[AnonymBruker]

Kan bare si at jeg valgte å avvise en jeg likte veldig veldig godt! 

Fordi jeg følte at dette med tiden ville bringe kjærlighetssorg. Jeg tror jeg har brent broen. 

Han liker ikke lenger bilder av meg, skriver nesten ikke lenger. Men hvorfor skal han? Det er barnslig å vente det. Men jeg klarer ikke så lett å slippe tak i folk. Men er tilgjengelig. 

Klarer liksom ikke å innse at jeg aldri ser han igjen. 

Anonymkode: a6c85...209

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kan bare si at jeg valgte å avvise en jeg likte veldig veldig godt! 

Fordi jeg følte at dette med tiden ville bringe kjærlighetssorg. Jeg tror jeg har brent broen. 

Han liker ikke lenger bilder av meg, skriver nesten ikke lenger. Men hvorfor skal han? Det er barnslig å vente det. Men jeg klarer ikke så lett å slippe tak i folk. Men er tilgjengelig. 

Klarer liksom ikke å innse at jeg aldri ser han igjen. 

Anonymkode: a6c85...209

Sånn det blir da når du tok det valget du tok. 

[AnonymBruker]

Hvis du angrer og du er den som har avvist, må du nesten formidle det til han om du vil vite om han kunne gitt deg en ny sjanse.

Anonymkode: 07ccf...483

[AnonymBruker]

Jeg tror mennesker gir for fort opp, tror de går glipp av mye fint her i livet fordi kjærlighetssorg er så smertefullt.

 

Anonymkode: ded42...937

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mennesker gir for fort opp, tror de går glipp av mye fint her i livet fordi kjærlighetssorg er så smertefullt.

 

Anonymkode: ded42...937

Her mener du... Meg eller han?

Jeg gir det ingen sjanse fordi jeg er redd for nettopp sorg. 

Anonymkode: a6c85...209

[Gjest Walkingdead]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her mener du... Meg eller han?

Jeg gir det ingen sjanse fordi jeg er redd for nettopp sorg. 

Anonymkode: a6c85...209

Sorg er den pris vi betaler for kjærlighet.

Gammelt ordtak.

Sånn er iivet.

Endret 9. oktober 2017 av Walkingdead

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her mener du... Meg eller han?

Jeg gir det ingen sjanse fordi jeg er redd for nettopp sorg. 

Anonymkode: a6c85...209

Men nå har du jo sorgen uansett.... Jeg ville tatt kontakt og sagt hva jeg egentlig ville. Men da må du også ta steget ut og tørre å gå videre med ham, hvis det skulle vise seg at han fremdeles er interessert i deg. Du får ikke verre enn er nei

Anonymkode: 5be9d...241

[AnonymBruker]

Sorg kommer du til å sitte med til slutt uansett. Det er derfor verdt å ta en sjanse og ta det derfra. Jeg skriver under på det Walkingdead skrev:

Sorg er den pris vi betaler for kjærlighet.

Anonymkode: 46a23...368

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sorg kommer du til å sitte med til slutt uansett. Det er derfor verdt å ta en sjanse og ta det derfra. Jeg skriver under på det Walkingdead skrev:

Sorg er den pris vi betaler for kjærlighet.

Anonymkode: 46a23...368

Hvorfor kommer sorgen? 

Anonymkode: a6c85...209

[AnonymBruker]

Prøv og ikke ta alt så alvorlig, ha det gøy på veien, kjærlighet skal gå begge veier, først da blir det fint uansett.

Anonymkode: ded42...937

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kommer sorgen? 

Anonymkode: a6c85...209

Fordi følelsene var ekte.

Anonymkode: ded42...937

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her mener du... Meg eller han?

Jeg gir det ingen sjanse fordi jeg er redd for nettopp sorg. 

Anonymkode: a6c85...209

Generellt grunnlag, hvis vi klarer og slappe litt mer av i vår søken etter "den rette" så tror jeg det hadde vært flere par der ute.

Anonymkode: ded42...937

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Generellt grunnlag, hvis vi klarer og slappe litt mer av i vår søken etter "den rette" så tror jeg det hadde vært flere par der ute.

Anonymkode: ded42...937

Jeg trodde jeg allerede hadde funnet den rette, men så traff jeg han her! 

Så han forrige ble glemt. Fant seg dame han da, så ingen ble såret

Anonymkode: a6c85...209

[Bakepulver]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kommer sorgen? 

Anonymkode: a6c85...209

Det er en naturlig del av livet. Lykkelandet eksisterer ikke!

[AnonymBruker]

Jeg får vel ta det som en lærdom, men det er likevel ikke sikkert, at det dukker opp noen igjen jeg vil få disse følelsene for :/ 

jeg var ikke så veldig imøtekommene mot han. Jeg har sett igjennom meldingene våres, og nei.

men jeg føler han har valgt å gå videre. Det er ikke engang vits av meg å ta kontakt og be om en sjanse til. Det vil bli så teit! Men jeg tror jeg kanskje bruker lengre tid fordi jeg fornekter følelsene. Jeg må rett og slett gå lenger med dem. 

Det er bare forvirrende følelser!:( Det er som om vi kjenner hverandre, mens vi likevel ikke gjør det. Jeg klarer ikke å tenke meg at jeg ikke skal se han igjen noen gang. Jeg tenker også veldig fort stygt om de jeg liker. Fordi jeg vet at forelskelse gjør blind, og jeg gjør alt jeg kan for å se det stygge. Jeg ser ikke noe stygt. Men jeg kan selvfølgelign ikke si at han er tvers gjennom god heller. Alle har dårligere sider og ingen er perfekt. Men han setter en støkk i meg. Jeg føler vi har kontakt selv om det kan gå mnd uten at vi skrives :/ 

kall meg gjerne urealistisk, men jeg håper nesten at han spør om å komme på besøk til byen. Jeg bare er sånn..

Anonymkode: a6c85...209

[AnonymBruker]

Følelser kan vel neppe være så sterke at de bare holder seg der så lenge mine er der?? 

Anonymkode: a6c85...209

[AnonymBruker]

Jeg besøkte byen hans i sommer og han visste det. Han skrev mye mer til meg igjen da han fikk vite at jeg kom. Men dessverre tok feigheten over og traff han ikke... 

Hvis jeg hadde vært interessert, hadde jeg blitt veldig skuffet isåfall om den fyren kom til min by, var såpass lenge men uten å treffe meg, selv om jeg spurte... 

Han skrev bare "kjør forsiktig" , til bildet mitt, når jeg dro den lange reisen tilbake. Og spurte om alt var bra når jeg kom hjem. 

Men jeg tenker at følelser faktisk holder seg er ganske urealistisk. Han er ekstrovert, møter vennene sine hele tiden. 

Jeg er intro, har noen få mennesker jeg treffer. Jeg faller heller så og si aldri for noen.

Men ingen ekstroverte mennesker som han går og håper på at det ordner seg i flere år?  Jeg er så alene om dette føler jeg. Men mulig jeg bruker lenger tid fordi jeg fornekter følelsene? 

Anonymkode: a6c85...209