AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2017 #1 Skrevet 9. oktober 2017 Hei! 27 år, snust i 9 år, skal slutte fordi vi skal prøve å få barn. Jeg kuttet snus for snart to uker siden, humøret og psyken min er ikke god. Har begynt å spørre meg selv om det er verdt det. De første dagene følte jeg på et enormt tomrom, rastløs, sug etter noe og nedstemthet. Dette har nå gått over til nedstemthet og store humørsvingninger, trøtthet, overspising, jeg glemmer viktige ting på jobb og har mye grubling på kveld og natt. Hva kan jeg gjøre for meg selv? Alt er så leit og tungt, det er uoverkommelig å ha det sånn, i hvert fall nå. Gråter litt og føler meg ustabil, er dette normalt?? Hilsen en TS som virkelig vil slutte, men som begynner å tro psyken er for svak til å klare det Anonymkode: 1d0aa...447
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2017 #2 Skrevet 9. oktober 2017 Har du prøvd nikotinfri snus? Det er vanlig at kroppen blir litt rar når den plutselig ikke får noe som den er avhengig av. Alle reagerer forskjellig på å kutte nikotin. Men etter 14 dager skal du være over det værste. Anonymkode: d5b32...0e1
boblevann Skrevet 9. oktober 2017 #3 Skrevet 9. oktober 2017 Dette er helt normalt hold ut! Du klarer det. Hold tankene på en lubben, frisk, nydelig og fullbåren baby - siden snus kan føre til for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og dødfødsel. Har du forsøkt nikotinfri snus? Det kan dempe tomhet- og ensomhetsfølelsen lykke til!
Linaa Skrevet 9. oktober 2017 #4 Skrevet 9. oktober 2017 Jeg snuste, og slutta..Gått 2 år nå. Det var tøft i begynnelsen, begynte å tygge tyggegummi for og ha noe i munn.. har fortsatt dager da jeg skulle gjerne tatt en etter mat (som var det beste) men det suget varer i 3 sekunder så er det borte.. Lykke til
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2017 #5 Skrevet 9. oktober 2017 Ja det er normalt, det er dette som kalles for abstinenser. Hold ut, det vil gå bedre og bedre etterhvert! Det kan ta lang tid før snussuget er helt borte, men bare vær tålmodig og hold ut! Det som hjelper når du kjenner deg sånn, er å gå deg en tur/jogge og bli sliten, og ellers ha tyggis tilgjengelig. Det demper noe av snussuget. Hvis du synes det blir for ille, kan du kjøpe nikotinfri snus i en periode. Dette hjelper på fordi halve avhengigheten ligger i det å ha noe under leppa. Du har jo verdens beste motivasjon for å slutte å snuse - nemlig å skulle få barn! Det er verdt det. Du klarer det hvis du bestemmer deg Anonymkode: 6dcf3...45e
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2017 #6 Skrevet 9. oktober 2017 Jeg opplevde det samme da jeg planla å bli gravid for fire år siden. Jeg kommer aldri til å begynne å snuse igjen for jeg husker hvilket helvete det var å slutte. De to første ukene er definitivt verst, da er det fysiske vondt på kroppen. Etter det er det mest psyken som er påkjenningen. Man må bytte ut en vane med noe annet. Jeg savnet snusen fryktelig, den var god å ha i så mange situasjoner. Hadde det ikke vært for ønsket om barn så tror jeg ingen annen motivasjon hadde vært sterk nok til å slutte. Jeg måtte finne på ting for å avlede suget - gå tur, drikke te, tygge tyggis.. brukte både nikotinfri snus, brødbiter og tyggis som juksesnus under leppa. Jeg synes det hjalp å ha noe under leppa. Fortsatt bruker jeg det i stressende perioder og forbruket av tyggis er høyt, men er ihvertfall bedre enn å snuse. Lykke til, hold ut ! Du er snart over det aller verste. Anonymkode: a1eaf...b09
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2017 #7 Skrevet 11. oktober 2017 Idag har det vært lettere, føler meg fortsatt nedstemt men ikke like ustabil Svarene deres hjelper VELDIG! Har virkelig følt meg helt ensom med ustabile tanker og følelser innimellom, jeg er vanligvis pratsom og sosial men dette har tatt all energi og livslyst. Snusfri i 14 dager!!! TS Anonymkode: 1d0aa...447
AnonymBruker Skrevet 12. oktober 2017 #8 Skrevet 12. oktober 2017 De første tre ukene var verst synes jeg. Leste faktisk en plass, før jeg sluttet å snuse, at avhengighet i stor grad er psykisk og at kroppen ikke nødvendigvis er så avhengig av nikotin som hodet ditt tror at kroppen er. Jeg tenkte mye på dette da jeg skulle slutte, at jeg er ganske sterk psykisk. For meg ville det blitt et nederlag ikke å klare å slutte når det i stor grad er psyken det står på. Nå har jeg vært snusfri i 4 år, og det har gått strålende! Prøvde en snus på fest for et par år siden og holdt på å kaste opp. Haha. Så ingen fare for at jeg begynner igjen heller. Jeg har dessverre opplevd en vektoppgang, så ville prøvd å være litt påpasselig med hva du putter i deg. Tyggis og sukkerfri pastiller er en god løsning. Men det er lett f.eks å spise mer middag, siden du ikke skal ha den snusen etter middag jeg brukte og nikotinfri snus i en lang periode, og gjør det fortsatt når jeg skal fly (noe jeg er veldig redd for) og når jeg har eksamen Anonymkode: 2cbe3...e4f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå