For fort fram?

[Gjest Forvirret for tiden]

Jeg har blitt sammen med en jeg er blitt veldig glad i og som tiltrekker meg sterkt seksuelt. Men forholdet har bare vart i litt over tre måneder, og det begynner å bli bindende allerede nå.

Han forventer at jeg skal stille til middag klokken da og da, uten å ha spurt meg på forhånd, men uten at han egentlig blir sur, men bare litt oppgitt. Så får jeg dårlig samvittighet og føler likevel at jeg har gjort noe galt...

Jeg sover som oftest over hos han men begynner å merke at jeg blir irritabel når tingene begynner å bli kompliserte. Jeg har liksom gått inn et forhold hvor jeg plutselig er en del av et par på en måte som jeg kanskje ikke er riktig klar for.

Det betyr ikke at jeg ikke er glad i han, men at han går for fort fram for meg? Noen menn er kanskje slik, at de ønsker en samboer, mens kvinner helst vil ha en helgekjæreste? Det leste jeg for ikke lenge siden, og synes det stemmer når det gjelder meg selv. Det stemmer i alle fall i øyeblikket, og hvordan det vil utvikle seg vet jeg ingenting om.

Han har vært singel i flere år, mens jeg gikk ut av et to års langt forhold (turbulent) i sommer som jeg er ferdig med.

Og nå når ting i dette forholdet begynner å virke bindende, føler jeg meg ufri og vil helst trekke meg tilbake, eller helst, at han skal forstå mitt ståsted og skjønne at jeg ikke vil binde meg nå, men likevel vil ha et forhold...

Er jeg egoistisk og bør bryte? Men jeg er som sagt glad i han, bare ikke klar for å stille opp på middag klokken da og da. Det er ikke sikkert jeg noen gang blir klar for det heller. Jeg er en type som foretrekker å kunne ha fleksibilitet i livet, og ikke rutiner mens han er en som har rutiner uten å virke firkantet av den grunn.

Er dette bare en del av innkjøringsfasen på forhold, eller er vi kanskje for ulike? På en måte får jeg følelsen av at han vil kontrollere meg. Han vet jeg har mange guttevenner, og jeg blir bedt ut på byen iblant. Han kan velge å være med, men noen ganger klaffer det ikke, pga. at han er sliten og skal på jobb neste dag, mens jeg har fri, fordi jeg kun jobber nattevakter.

Har snakket med han om dette, men han overtaler meg stadig til å sove over. Og neste dag er det dette med middag igjen, mens jeg heller vil treffe venninner osv. og gjør det. Han er dyktig på kjøkkenet, og sier han ikke lager mat når han er alene, men til meg og han...

Men hele middagen gir meg en slags følelse av å være låst.

[mjau]

Skjønner deg godt. Har det på samme måten, og vet ikke helt om jeg skal si noe eller bare vente og se. Men det er kansje greit å si fra at du ike ønsker å gå inn i hvedagsrutiner ennå, og dere bor jo ikke sammen engang. :-? Han burde skjønne såpass at det ikke kan være så etablert etter bare tre måneder.

[Annie]

Jeg har sagt det før og sier det igjen: KOMMUNIKASJON!!!!! Hvorfor er det så forbaska vanskelig å snakke med hverandre? Og om forholdet er nytt og du allerede er i tvil så er det jo enda større grunn til å si i fra! Ellers kommer det ikke til å gå i lengden. Og OM man syns det er så vanskelig å si i fra så skriv et brev. Da kan partneren lese og få tid til å reagere komme med svar på det du skriver.

Dette reddet sambo og meg utav mange situasjoner i starten, og det hender enda at vi skriver til hverandre. Sender det som regel på mail til hverandre. Jeg fikk en sånn mail senest i dag.