Liten leilighet og samsoving med 3-åring

[AnonymBruker]

Jeg har endelg kommet meg inn på boligmarkedet, og stortrives. Siden jeg er enslig og bor i en storby dekket ikke lånet veldig mange kvadrat, men leiligheten er fin, beliggenheten flott, og jeg stortrives. Aberet er at det bare er ett soverom. Jeg har samsovet med barnet det siste året (egentlig mer eller mindre siden det var nyfødt, i perioder har det vært lagt i egen seng, men har bare unntaksvis sovet der hele natten), og siden det er en ok størrelse dobbeltseng så jeg for meg at dette kunne gå i en tid framover.

Her om dagen hadde jeg slektninger på besøk, og fikk veldig mye pes for at jeg valgte å samsove. Følte meg nesten som en barnemishandler, som ikke hadde kastet ut klesskapet for lenge siden og satt inn to enkeltsenger i hver sin ende av soverommet. Jeg ser ikke helt poenget med det, siden barnet garantert ikke kommer til å bruke sin egen seng, og vi begge sover godt i samme, store seng. Jeg har selvfølgelig ikke tenkt å samsove i mange år framover, og tenkte på sikt at soverommet får bli barnets hvis vi fortsatt bor her når det begynner på skolen. Jeg kan sove på sovesofa på stua, når det blir aktuelt. Men nei, her fikk jeg visst værsågod å hive ut sengen, eller flytte på stua med en gang, iflg slektningene.

Har jeg virkelig så lite gangsyn at det ikke er greit å samsove enda en tid? Kjente at jeg ble litt satt ut av denne holdningskollisjonen.

Anonymkode: 062eb...29e

[AnonymBruker]

Jeg kjennner flere som er i samme situasjon som deg. La barne sove i dobbeltsengen. Når det gir uttrykk for at det ønsker egen seng så kjøper du en seng til han. 
Du trenger ikke sove i stuen, bare i hver sin seng på soverommet.

Anonymkode: 3fdf6...a6b

[AnonymBruker]

Jeg samsover med seksåringen av nøyaktig samme grunner som deg. Går smette godt, det.

Anonymkode: db4d7...4b0

[AnonymBruker]

Samsover og med seksåringen og det er ikke et problem. Ikke er vi nødt til det heller, vi har hvert vårt rom men seksåringen sover best når vi samsover så da gjør vi det inntil videre.

Anonymkode: 3fc98...c63

[evelynn]

Jeg sover med 2 og snart 6 åringer, og det ikke er på grunn av mangel av plass for de har egne rom og egne senger - men vi velger sånn og jeg bryr meg ikke om hva de andre sier. Så sov sammen så lenge det passer dere.

[Surriball]

I hvilken verden er det omsorgssvikt å sove sammen med ungen sin? Så lenge det fungerer godt for dere er det bare gjøre det som er mest praktisk og som dere trives best med. Klesskapet er det sikkert lurt å beholde, man trenger jo plass for oppbevaring. 

[Bakepulver]

Hvilke argumenter kom slektningene dine med, ts? Jeg tenker at det får være opp til hver enkelt om de ønsker å samsove med barnet eller ikke. Omsorgssvikt er det nå iallefall ikke! 

[Tweetie_20]

Samsover også med 3 - åringen selv om mange mener det er helt absurd. Tenker det er ganske naturlig for barna å ville sove med foreldrene sine, selv om de er litt "store". Så lenge alle får nok søvn, så er det helt topp mener jeg. Det vil ikke vare for evig uansett... 

Endret 9. oktober 2017 av Tweetie_20

[Sera D]

Jeg synes samsoving er helt greit. En 3 åring er ikke så stor  Den dagen han/hun selv ønsker å sove i egen seng blir saken en annen, men enn så lenge hadde jeg ikke hatt problemer med det.

[Hactar]

Det er nå rimelig freidig å komme inn i ditt hjem og bestemme hvordan du skal sove, synes jeg. Du gjør det som fungerer for deg og barnet ditt, og så får du heller sette grenser for hvor slektningene dine får oppholde seg om de ikke kan være hyggelige gjester. 

[Mammabamma]

Vi er flokkdyr så da er det naturlig å sove sammen. Jeg har ikke hørt om konfirmanter som samsover med foreldrene sine så før eller siden flytter ungene overi egen seng så da er det ingenting å stresse med.

[Gjest Sisti]

Ikke vits i å skape seg problemer, tenker jeg. Sov godt slik det passer dere! 

[Sariou]

Jeg har bodd alene med min nå 7-åring siden han var baby, og har samsovet av samme grunn som deg. Han fyller 8 neste år, og vi flytter til større bolig på nyåret. Jeg har sagt til ham at hvis han synes det er dumt å dele rom med mammaen sin, kan jeg sove på stua, men enn så lenge vil han ikke det. Jeg mener du har mange år på deg før dette blir et problem. Sønnen min har en halvhøy seng som står over fotenden på min seng, men han velger å sove i dobbeltsenga likevel.

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har endelg kommet meg inn på boligmarkedet, og stortrives. Siden jeg er enslig og bor i en storby dekket ikke lånet veldig mange kvadrat, men leiligheten er fin, beliggenheten flott, og jeg stortrives. Aberet er at det bare er ett soverom. Jeg har samsovet med barnet det siste året (egentlig mer eller mindre siden det var nyfødt, i perioder har det vært lagt i egen seng, men har bare unntaksvis sovet der hele natten), og siden det er en ok størrelse dobbeltseng så jeg for meg at dette kunne gå i en tid framover.

Her om dagen hadde jeg slektninger på besøk, og fikk veldig mye pes for at jeg valgte å samsove. Følte meg nesten som en barnemishandler, som ikke hadde kastet ut klesskapet for lenge siden og satt inn to enkeltsenger i hver sin ende av soverommet. Jeg ser ikke helt poenget med det, siden barnet garantert ikke kommer til å bruke sin egen seng, og vi begge sover godt i samme, store seng. Jeg har selvfølgelig ikke tenkt å samsove i mange år framover, og tenkte på sikt at soverommet får bli barnets hvis vi fortsatt bor her når det begynner på skolen. Jeg kan sove på sovesofa på stua, når det blir aktuelt. Men nei, her fikk jeg visst værsågod å hive ut sengen, eller flytte på stua med en gang, iflg slektningene.

Har jeg virkelig så lite gangsyn at det ikke er greit å samsove enda en tid? Kjente at jeg ble litt satt ut av denne holdningskollisjonen.

Anonymkode: 062eb...29e

Er enig med de som har vært på besøk...er sjokkerende at barnet ikke har egen seng.

Synes omgivelsene burde sende en bekymringsmelding på deg til Barnevernet.

Anonymkode: 0c4ee...3fe

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er enig med de som har vært på besøk...er sjokkerende at barnet ikke har egen seng.

Synes omgivelsene burde sende en bekymringsmelding på deg til Barnevernet.

Anonymkode: 0c4ee...3fe

Barnevernet hadde ledd av deg om du meldte bekymring kun på bakgrunn av samsoving. Jeg samsover med seksåringen pga liten plass og stort nærhetsbehov/generell utrygghet hos vesla, og bv bryr seg altså ikke. De er inne pga fars manglende omsorgsevne/meldinger før samlivsbrudd. 

Anonymkode: db4d7...4b0

[duplexx]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er enig med de som har vært på besøk...er sjokkerende at barnet ikke har egen seng.

Synes omgivelsene burde sende en bekymringsmelding på deg til Barnevernet.

Anonymkode: 0c4ee...3fe

Hahahahaha troll!!

Min treåring og snart seksåring samsover med meg (ja, det er ikke akkurat mitt valgt å sove med sure romper og føtter i trynet), og det gir best søvn! Herregud de er jo bitte små; de er ute og herjer hele dagen, lever livet og klatrer og frigjør seg. Natten er den eneste nærheten de omtrent får, bortsett noen slitne ettermiddager de halvsover over meg i sofaen.

Samsoving er gull for ALT! Be dette frekke besøket ditt ta seg noen boller, ts 🙃🙃🙃

Endret 10. oktober 2017 av duplexx

[Gjest making.a.mess]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har endelg kommet meg inn på boligmarkedet, og stortrives. Siden jeg er enslig og bor i en storby dekket ikke lånet veldig mange kvadrat, men leiligheten er fin, beliggenheten flott, og jeg stortrives. Aberet er at det bare er ett soverom. Jeg har samsovet med barnet det siste året (egentlig mer eller mindre siden det var nyfødt, i perioder har det vært lagt i egen seng, men har bare unntaksvis sovet der hele natten), og siden det er en ok størrelse dobbeltseng så jeg for meg at dette kunne gå i en tid framover.

Her om dagen hadde jeg slektninger på besøk, og fikk veldig mye pes for at jeg valgte å samsove. Følte meg nesten som en barnemishandler, som ikke hadde kastet ut klesskapet for lenge siden og satt inn to enkeltsenger i hver sin ende av soverommet. Jeg ser ikke helt poenget med det, siden barnet garantert ikke kommer til å bruke sin egen seng, og vi begge sover godt i samme, store seng. Jeg har selvfølgelig ikke tenkt å samsove i mange år framover, og tenkte på sikt at soverommet får bli barnets hvis vi fortsatt bor her når det begynner på skolen. Jeg kan sove på sovesofa på stua, når det blir aktuelt. Men nei, her fikk jeg visst værsågod å hive ut sengen, eller flytte på stua med en gang, iflg slektningene.

Har jeg virkelig så lite gangsyn at det ikke er greit å samsove enda en tid? Kjente at jeg ble litt satt ut av denne holdningskollisjonen.

Anonymkode: 062eb...29e

Er d mulig å lage hems? Eller at du har en skapseng på rommet så er det lekeplass om dagen og når kvelden kommer kan du bare trekke ut skapsengen? Eller som bildet under: gjøre max ut av plassen.

[AnonymBruker]

Min 7-åring foretrekker også min store seng framfor sin egen. I natt sover hun faktisk i egen seng. Det lengste hun har sovet i egen seng er nesten en uke. Vi har rom vegg i vegg, så er ikke avstanden mellom rommene det går på.

Så lenge det ikke skaper problemer med overnatting andre steder, ser jeg ikke problemet.

Anonymkode: f14d1...cdf

[minister-mio]

Det er bare dere som bestemmer hva som er best for dere

[sofie777]

Tråden er ryddet for latterliggjøring og svar til dette

sofie777, mod