Sliter etter selvbestemt abort

[AnonymBruker]

Hei. Jeg tok en selvbestemt abort for 4 år siden. Sliter fælt nå i ettertid, har tenkt på fosteret hver eneste dag siden.. tanker som blant annet: hvem ville denne lille vært? Føler liksom aldri jeg vil bli den samme igjen. Den dagen jeg tok abort mistet jeg litt av meg selv  

Jeg startet å gå til psykolog for et halvt år siden og det hjelper litt, hjelper med noe men samtidig vil det aldri bli helt borte.. alle tankene.. 

jeg lurer egentlig på om det er noen som har vært i samme situasjon? Synes det hadde vært godt å vite at jeg ikke er helt alene.

Jeg trenger ikke råd og tips av andre som ikke har vært i samme situasjon; for som sagt går jeg til psykolog og ønsker å få hjelpen der.

takk for svar. 

 

 

Anonymkode: aceab...1dd

[AnonymBruker]

Ja, de som sliter etter en abort har i utgangspunktet psykiske problemer av noe slag i utgangspunktet.

Aboeten blir en slags knagg å henge problemene på, noe konkret og håndgripelig som kan være symbol på dette.

Anonymkode: 91db5...e79

[AnonymBruker]

Jeg har unngått vonde tanker rundt selvbestemt abort ved at jeg minner meg selv på hvorfor jeg gjorde det. Ha forståelse for deg selv og de grunnen du hadde da du tok valget. Du er ikke den samme i dag, du forandrer deg hele tiden, og det er greit at ditt "jeg" i dag synes det er vondt. Men du må huske at det også er greit at ditt "jeg" dengang da følte at det var det riktige valget å ta. Tilgi deg selv fordi du visste ikke da det du vet i dag. Sårt er det jo uansett å tenke på, jeg ser den. Men for min del er det noe jeg sluttet helt å tenke over etter at jeg fortalte meg selv at det er greit at jeg tok det valget. 

Anonymkode: 2025e...eee

[AnonymBruker]

Sorry, du ville ikke ha råd sa du. Du er absolutt ikke den eneste! Har flere venninner som opplever det som deg! Selv har je også stilt de spørsmålene, hvem hadde barnet vært, idag hadde barnet vært så og så gammel, jeg ville vært en erfaren mor innen nå...slike ting tror jeg det er veldig vanlig å tenke. Men tror kanskje det er ganske destruktivt å tenke slik. 

Anonymkode: 2025e...eee

[AnonymBruker]

Det du sliter med er mye mer vanlig enn du tror, og du er absolutt ikke alene. Det er veldig synd at helsepersonell opplyser så lite om risikoen for traumer og psykiske plager i ettertid når folk tar abort og hvor viktig det er å være helt sikker på valget en tar. Det skjer typisk for folk som ikke var helt sikker på valget eller har blitt presset av andre og det baller gjerne på seg over tid. Livet går bare videre som om ingenting har skjedd og en sier gjerne ikke noe om det til noen. Jeg har det likt som deg og har spontanabortert etter det. Det var selvfølgelig trist og miste et barn som kunne veid litt opp for det andre, men allikevel har spontanaborten vært mye enklere å takle i ettertid. Da vet man i det minste at barnet ikke var levedyktig. 

Vil du ha barn ts? Jeg tror egentlig det som vil dempe dette mest er at du faktisk får barn om du egentlig ønsker at du hadde valgt annerledes den gangen.

Anonymkode: 6b281...00f

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Litt "godt" å vite at jeg ikke er den eneste. At dette er normalt i ettertid gjør meg bare så trist  skulle så gjerne ønske jeg fikk litt mer informasjon om hvordan dette kunne bli i ettertid, noen som tok en ordentlig prat med meg. Føler helsepersonellet gjorde dette som en helt normalt "flis i tåa" prosedyre :/ jeg var veldig usikker på valget, og er nok derfor jeg sliter nå i ettertid. Jeg har heldigvis!!! fått 2 fantastiske barn i ettertid, veldig godt- men samtidig: da vet man jo også hva man gikk glipp av. Men som en av dere sier over: må virkelig prøve og ikke tenke så destruktivt. Vi er bare mennesker alle sammen, og man gjør feil. Bare så synd valget om abort er så endelig og kan være så fryktelig vondt

ts

Anonymkode: aceab...1dd

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar alle sammen. Litt "godt" å vite at jeg ikke er den eneste. At dette er normalt i ettertid gjør meg bare så trist  skulle så gjerne ønske jeg fikk litt mer informasjon om hvordan dette kunne bli i ettertid, noen som tok en ordentlig prat med meg. Føler helsepersonellet gjorde dette som en helt normalt "flis i tåa" prosedyre :/ jeg var veldig usikker på valget, og er nok derfor jeg sliter nå i ettertid. Jeg har heldigvis!!! fått 2 fantastiske barn i ettertid, veldig godt- men samtidig: da vet man jo også hva man gikk glipp av. Men som en av dere sier over: må virkelig prøve og ikke tenke så destruktivt. Vi er bare mennesker alle sammen, og man gjør feil. Bare så synd valget om abort er så endelig og kan være så fryktelig vondt

ts

Anonymkode: aceab...1dd

Du kaster bort tid og energi på disse tankene dine. Høyst unødvendig spør du meg

Anonymkode: 8b3d0...f3e

[AnonymBruker]

Bare jeg som får en fornemmelse av at TS er en mann som prøver å skape hat mot de som utført en abort?

Anonymkode: 24770...12e

[Sillyline]

Dette er en normal reaksjon, og det kan sitte i lenge, dessverre. Ei venninne av meg tok abort for 10 år siden, og hun sliter fortsatt. Ei venninne av mine foreldre tok abort for 30 år siden, og sliter fortsatt.

[Gjest Avocado]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar alle sammen. Litt "godt" å vite at jeg ikke er den eneste. At dette er normalt i ettertid gjør meg bare så trist  skulle så gjerne ønske jeg fikk litt mer informasjon om hvordan dette kunne bli i ettertid, noen som tok en ordentlig prat med meg. Føler helsepersonellet gjorde dette som en helt normalt "flis i tåa" prosedyre :/ jeg var veldig usikker på valget, og er nok derfor jeg sliter nå i ettertid. Jeg har heldigvis!!! fått 2 fantastiske barn i ettertid, veldig godt- men samtidig: da vet man jo også hva man gikk glipp av. Men som en av dere sier over: må virkelig prøve og ikke tenke så destruktivt. Vi er bare mennesker alle sammen, og man gjør feil. Bare så synd valget om abort er så endelig og kan være så fryktelig vondt

ts

Anonymkode: aceab...1dd

Vil bare påpeke at helsepersonellet ikke kan leve seg inn i hver eneste selvbestemte abort som de hjelper til med, av respekt for pasientens selvbestemmelsesrett i henhold til lovverket. Hvis de skulle ha blitt personlig lei seg for hver eneste abort så hadde de fått sammenbrudd i løpet av få dager. Det tas vel noe slikt som 15 000 aborter årlig i dette landet. Ikke for å kjefte eller noe, men bare så du vet hvorfor helsepersonellet oppførte seg som om dette var en helt vanlig prosedyre. De er tross alt bare mennesker de også, som forholder seg til pasientenes selvbestemte rett til abort. Og de er der for å hjelpe med det praktiske, ikke for å sjelesørge eller å så tvil om valget som pasientene har bestemt seg for 🌻

Håper at du klarer å "make your peace" med dette valget som du tok for flere år siden.

[AnonymBruker]

Har du skrevet flere tråder om dette? Synes jeg har lest lignende tråder med nesten identisk tittel og problemstilling den siste måneden. 

Anonymkode: 9c606...7e6

[AnonymBruker]

Du må slutte å pine deg selv, ts. Ikke gjør deg selv vondt på denne måten. Det er helt unødvendig og skadelig for deg..

Kom deg videre i livet, og ta tilbake lykken. Både du og barna dine fortjener det.

Anonymkode: 8b3d0...f3e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Avocado skrev:

Vil bare påpeke at helsepersonellet ikke kan leve seg inn i hver eneste selvbestemte abort som de hjelper til med, av respekt for pasientens selvbestemmelsesrett i henhold til lovverket. Hvis de skulle ha blitt personlig lei seg for hver eneste abort så hadde de fått sammenbrudd i løpet av få dager. Det tas vel noe slikt som 15 000 aborter årlig i dette landet. Ikke for å kjefte eller noe, men bare så du vet hvorfor helsepersonellet oppførte seg som om dette var en helt vanlig prosedyre. De er tross alt bare mennesker de også, som forholder seg til pasientenes selvbestemte rett til abort. Og de er der for å hjelpe med det praktiske, ikke for å sjelesørge eller å så tvil om valget som pasientene har bestemt seg for 🌻

Håper at du klarer å "make your peace" med dette valget som du tok for flere år siden.

Enig med deg, men samtidig syns jeg det er underlig at helsepersonell ikke reagerer og eventuelt ber pasienten tenke seg om en uke til om de opplever den abortsøkende som usikker eller presset, dersom det er tid til det i forhold til abortfrist. En abort er et valg som er helt endelig i motsetning til de fleste andre valg i livet og en vet at det ikke er noe apparat rundt kvinner i ettertid. 

Anonymkode: 6b281...00f

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du skrevet flere tråder om dette? Synes jeg har lest lignende tråder med nesten identisk tittel og problemstilling den siste måneden. 

Anonymkode: 9c606...7e6

Nei, det er nok ikke jeg som har skrevet de. Men da skal jeg gå litt nedover å lese. 

Ts

Anonymkode: aceab...1dd

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Avocado skrev:

Vil bare påpeke at helsepersonellet ikke kan leve seg inn i hver eneste selvbestemte abort som de hjelper til med, av respekt for pasientens selvbestemmelsesrett i henhold til lovverket. Hvis de skulle ha blitt personlig lei seg for hver eneste abort så hadde de fått sammenbrudd i løpet av få dager. Det tas vel noe slikt som 15 000 aborter årlig i dette landet. Ikke for å kjefte eller noe, men bare så du vet hvorfor helsepersonellet oppførte seg som om dette var en helt vanlig prosedyre. De er tross alt bare mennesker de også, som forholder seg til pasientenes selvbestemte rett til abort. Og de er der for å hjelpe med det praktiske, ikke for å sjelesørge eller å så tvil om valget som pasientene har bestemt seg for 🌻

Håper at du klarer å "make your peace" med dette valget som du tok for flere år siden.

Ja, jeg er forsåvidt enig. Men tenkte mer på at man burde gå igjennom en time eller noe lignende hvor man bekrefter at man er helt sikker på valget, og snakker rundt det. Da ville man kanskje luket ut de som er usikre. Men også enig i det du skriver altså. Jeg snakker for mitt situasjon, så hadde nok det vært bedre for meg og valget hadde nok endt annerledes. Ikke en eneste (legen, sykepleieren, fastlegen som henveniste) spurte meg en eneste gang om jeg hadde tenkt på alternativet om å beholde eller spurte meg spørsmål rundt graviditeten, men jeg er også smertefullt klar over at det var mitt ansvar og mitt valgt helt og alene.. 

ts

Anonymkode: aceab...1dd

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Sillyline skrev:

Dette er en normal reaksjon, og det kan sitte i lenge, dessverre. Ei venninne av meg tok abort for 10 år siden, og hun sliter fortsatt. Ei venninne av mine foreldre tok abort for 30 år siden, og sliter fortsatt.

Huff, så leit å høre.. 

ts

Anonymkode: aceab...1dd

[Gjest skorpio]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har unngått vonde tanker rundt selvbestemt abort ved at jeg minner meg selv på hvorfor jeg gjorde det. Ha forståelse for deg selv og de grunnen du hadde da du tok valget. Du er ikke den samme i dag, du forandrer deg hele tiden, og det er greit at ditt "jeg" i dag synes det er vondt. Men du må huske at det også er greit at ditt "jeg" dengang da følte at det var det riktige valget å ta. Tilgi deg selv fordi du visste ikke da det du vet i dag. Sårt er det jo uansett å tenke på, jeg ser den. Men for min del er det noe jeg sluttet helt å tenke over etter at jeg fortalte meg selv at det er greit at jeg tok det valget. 

Anonymkode: 2025e...eee

Kunne ikke sagt det bedre selv. Jeg har hatt det vondt etter min abort og, men det var en grunn til at jeg gjorde det. Nekter å klandre meg selv for det valget jeg tok den gangen. Det var gjennomtenkt og riktig for meg da.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, skorpio skrev:

Kunne ikke sagt det bedre selv. Jeg har hatt det vondt etter min abort og, men det var en grunn til at jeg gjorde det. Nekter å klandre meg selv for det valget jeg tok den gangen. Det var gjennomtenkt og riktig for meg da.

Samme her. Jeg slet selv etter en abort, men etter flere år så ser jeg nå at det var det lureste jeg kunne gjøre. Det var og er fremdeles det riktige valget for meg. Du hadde nok en god grunn ts, ikke pine deg selv resten av livet.

Anonymkode: 772cd...146

[AnonymBruker]

Det er ikke en veldig normal reaksjon, nei.

Misforstå meg rett - du er ikke alene. Men at dette er en slags epidemi som det legges lokk på, er feil. De aller fleste som tar abort angrer ikke på det og har ikke psykiske plager. I USA - som tross alt har mye mer stigma rundt abort og rent logisk burde hatt langt flere traumatiserte kvinner som følge av trakasseringen de mottar - viser undersøkelser fra NYT at 95% aldri angrer. Det er stort sett abortmotstandere som hauser opp de tilfellene som er. Selvbestemt abort er problemfritt for de aller fleste.

Jeg forstår at i lys av din opplevelse blir det feil at helsepersonell behandler dette som en "flis i tåa". Men det er faktisk slik de skal forholde seg til det. At helsepersonell tilskriver situasjonen mer alvor enn den har for de aller fleste, blir fullstendig feil. Vårt lovverk sier at en abort er problemfritt, dvs. at denne celleklumpen ikke er et liv. Det er ikke noe enten eller. Dersom man mener dette faktisk er et liv, så er jo abort å ta liv, og det er ikke tillatt per norsk lov å ta liv. Anbefaler Louis C.K. segment om dette her (humor om et alvorlig tema) - "an abortion is either killing a baby or taking a shit, and there is no inbetween".

En kvinne som vil ta abort og har bestemt seg for det, skal ikke påføres skam i beslutningen, hvilket hun ville opplevd om helsepersonell fikk henne til å tvile på beslutningen, anså det med stort alvor eller ba henne "tenke på det" (noe som er utbredt blant pro-life stater i USA, rett og slett for å forhindre at kvinner tar abort).

I den grad noen sliter litt med abort handler det ofte om at de ikke har fått barn senere, og ville valgt annerledes om de var bevisst sine fertilitetsproblemer. 

Det er nok ingen "løsning" her, det vil alltid være de som er unntaket til regelen. Akkurat som at noen ba om en behandling ved et sykehus og så angrer da de i retrospektiv ville gjort det annerledes - de har rett til å føle det de vil, men det betyr ikke at tilbudet eller hvordan det ble håndtert skal endres.

Som AB over her skriver, ville jeg snakket med psykologen om muligheten for at det er andre ting som plager deg og at aborten er blitt en "knagg" du henger alt på.

Anonymkode: 256d8...528

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, de som sliter etter en abort har i utgangspunktet psykiske problemer av noe slag i utgangspunktet.

Aboeten blir en slags knagg å henge problemene på, noe konkret og håndgripelig som kan være symbol på dette.

Anonymkode: 91db5...e79

Det behøver absolutt ikke være slik. Abort, særlig om man presses til det, er en alvorlig nok beslutning til at det kan trigge depresjon også hos personer som ikke har psykiske problemer fra før. 

Anonymkode: d29b6...2b8