Er det normalt å ikke trives i praksis?

[AnonymBruker]

Jeg er lektorstudent ute i en lengre praksisperiode. Det er liksom så nytt, jeg kjenner ikke alle der, jeg er usikker på meg selv, og det går utover undervisning som jeg må ha. Jeg vet at rett etter praksis kommer eksamenshelvete. 

Ja, delvis er jeg stresset på grunn av et dårlig opplegg, men jeg kan ikke late som at jeg trives i lærerpraksis heller. Jeg liker elevene, men jeg syntes det er vanskelig å planlegge selv om vi er to studenter. Jeg blir også nervøs over at folk fra universitet skal komme å se på meg undervise. 

Mer det normalt å ikke trives? Jeg skal holde ut, men jeg begynner jo virkelig å lure. Jeg har ikke hørt noen andre si at de ikke trivdes i praksis. På universitetet er det mange som er kjempe gira på å bli lærer og de kommer tilbake fra praksis og forteller hvor inspirert de ble. Jeg hat aldri følt det slik. 

Anonymkode: acc55...bf7

[AnonymBruker]

Ønsker du innerst inne å bli lærer? Kan du tenke deg å jobbe som det i flere titalls år? Om ikke, kanskje du er på feil hylle? Kanskje en annen jobb vil passe bedre enn læreryrket?

Anonymkode: 4a9be...d2c

[AnonymBruker]

Enig med deg der! Praksis var pyton. Mye unødvendig papirarbeid, veiledere som ikke ville ha oss der, stress osv Det blir bedre når du kommer ut i jobb selv.

Anonymkode: 80640...a95

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker du innerst inne å bli lærer? Kan du tenke deg å jobbe som det i flere titalls år? Om ikke, kanskje du er på feil hylle? Kanskje en annen jobb vil passe bedre enn læreryrket?

Anonymkode: 4a9be...d2c

Jeg vet ikke om jeg vil gjøre for alltid, men jeg liker at jeg tar en utdannelse som er rettet mot et yrke. Jeg må jo ha en jobb. Det er mange med mastergrad som ikke aner hva de skal gjøre videre. 

Anonymkode: acc55...bf7

[AnonymBruker]

Men forteller du til andre at du ikke trives i praksis da? Tro meg, det er mange som ikke trives i praksis på ulike studier, men disse er gjerne ikke de som roper høyest om det. De biter tennene sammen og kommer seg gjennom det. 

Det viktigste er å sortere tankene sine. Hva er det du ikke trives med? Om det kun er relatert til praksissituasjonen ville jeg ikke ha vært spesielt bekymret. Dersom det du ikke trives med vil gå igjen i yrkeshverdagen vil jeg imidlertid ha tenkt litt mer på det. 

Anonymkode: 87b8c...c55

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men forteller du til andre at du ikke trives i praksis da? Tro meg, det er mange som ikke trives i praksis på ulike studier, men disse er gjerne ikke de som roper høyest om det. De biter tennene sammen og kommer seg gjennom det. 

Det viktigste er å sortere tankene sine. Hva er det du ikke trives med? Om det kun er relatert til praksissituasjonen ville jeg ikke ha vært spesielt bekymret. Dersom det du ikke trives med vil gå igjen i yrkeshverdagen vil jeg imidlertid ha tenkt litt mer på det. 

Anonymkode: 87b8c...c55

Jeg tror det er relatert til praksis. Jeg merker jeg slapper av bare veileder går ut av rommet og jeg er alene med elevene. Og så er det jo slitsomt å planlegge når man ikke er vandt til det. Det er så mye nytt. 

Anonymkode: acc55...bf7

[AnonymBruker]

Jeg trivdes ikke sånn kjempegodt i praksis jeg heller(er fersk lærer.) Du må hele tiden begrunne alt du gjør og du kommer midt i skoleåret og mens det samtidig forventes at du skal få god kontakt med elevene. Jeg hadde hyggelige praksislærere, men jeg følte meg konstant stressa og under press, selv om jeg fikk mye positive tilbakemeldinger. Det var litt som å ha eksamen hver dag. Jeg trives veldig godt i selve lærerjobben da. Da er det bare meg og elevene mine. Jeg bestemmer mye mer selv, og trenger ikke rapportere videre til en veileder. Relasjonen til elevene kom også mye mer naturlig når jeg ble lærer og ikke praksisstudent. 

Du må nesten tenke på om du hadde trivdes hvis praksislærer ikke var der. Hvis svaret er ja, så må du bare bite tennene sammen - for det blir bedre når du kommer ut i jobb. Hvis svaret er nei, så har du et større problem. 

Anonymkode: 1ddfd...6b3

[AnonymBruker]

I min klasse var vi flere som ikke trivdes i praksis. Felles for de fleste av oss var at vi hadde dårlige praksislærere. Mange av oss ble faktisk brukt som vikarer av skolen og/eller som avlastere for praksislærerne (og andre lærere på skolen). Det var ganske stressende for de fleste av oss som ikke hadde noe særlig med undervisningserfaring. Dette er jo heller ikke hensikten med praksis.I tillegg forventet universitetet at vi skulle gjennomføre diverse undersøkelser (skrive oppgaver), levere inn dokumenter for undervisningsplanlegging osv. Dersom vi studenter hadde lyst til å prøve ut ting i praksis var det helt greit for praksislærerne, så lenge vi gjorde "den og den siden i boka først". 

Hadde det ikke vært for at jeg tok en god del vikartimer i løpet av studietiden, hadde jeg sannsynligvis sluttet. Det var gjennom vikartimene jeg fikk en god opplevelse av å være lærer. Det er noe helt annet å være i jobb enn i praksis. Du står mye friere til å gjøre ting på din måte når du er i jobb. Jeg stortrives i jobb (er nyutdannet)!

 

Anonymkode: 14dea...06e