Jeg gir aldri noe av meg selv

[AnonymBruker]

Og jeg tror det er grunnen til at jeg sliter med relasjoner. Jeg innser mer og mer at det er vanskelig å vite hvor man har meg. 

Det er ting jeg ser i ettertid og ikke der og da. Jeg tror faktisk jeg maser så fort jeg tar kontakt. 

Jeg er også litt intressert i en fyr. Han har hatt det med å svare på storyer og skrive ting som "kjør fint". Dette er ikke eneste gangene. Tenkte jeg skulle skrive noe, for han har lagt ut et bilde jeg liker. Men er redd for at det skal bli rart. Hvorfor skal jeg kommentere egentlig?  Selv om jeg selv synes det er litt kjipt med totalt tause og tilbaketrukkede personer, er jeg det tydeligvis selv.

Fikk også en kommentar fra ei venninne som er veldig utadvendt og samlende. Hun skrev på veggen min at det var så koselig at vi kom. Jeg trykte bare liker, men ser i ettertid at jeg kunne kommentert tilbake. Jeg synes nesten jeg virker kjip. 

Men én annen ting. Når jeg vurderer frem og tilbake om jeg skal kontakte noen eller ikke, så har jeg opplevd at mobilen har hengt seg opp i det jeg skulle sende mld, og da har jeg tatt det som et tegn på at meldingen ikke skal sendes. Eller er jeg for overtroisk? 

Jeg føler vennskap er forbudt for meg.. 

Anonymkode: 1477e...1f1

[AnonymBruker]

Hehe, kjenner meg igjen. Jeg er også fryktelig restriktiv med tilbakemeldinger, likes og kommentarer, selv når folk poster ting på MIN tidslinje. Jeg har ofte tenkt "dette skal jeg svare på på en skikkelig måte", så går det litt tid og så synes jeg det blir for dumt og dropper det. Så ender det opp med at jeg ser ut som en kjiping.

Anonymkode: 5eafd...0a0

[AnonymBruker]

Men hva tror du? Om å gi en positiv kommentar til et bilde, til folk som er rasere med kommentarer selv.

Men jeg er redd for å bli blokkert bare det kommer en kommentar fra meg.  

Anonymkode: 1477e...1f1

[Morpheus]

Da har du løst problemet selv. Første steg er å innse problemet før du kan gjøre noe med det. 

Så da er det bare å gi litt mer av deg selv. Så er problemene løst.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Morpheus skrev:

Da har du løst problemet selv. Første steg er å innse problemet før du kan gjøre noe med det. 

Så da er det bare å gi litt mer av deg selv. Så er problemene løst.

Jamen jeg føler at jeg Driter meg ut om jeg skriver noe til folk. Og han her kjenner jeg knapt. Han virker ikke til å ha tenkt på det, for han har kontaktet meg uten å nøle virker det som. 

Mens jeg sitter og føler at det er teit å ta kontakt. Jeg må liksom ha en grunn til alt 

Anonymkode: 1477e...1f1

[AnonymBruker]

Dette er veldig paranoid tankegang og det er ingen grunn til å tenke som du gjør! Ingen kommer til å tenke noe negativt om deg om du kommenterer eller skriver, hvert fall ikke når de tidligere har vist iniativ din vei. Siden du synes det er så ekkelt og tankene ofte kommer til deg etterpå, vil en god ide kanskje være å ikke like eller skrive noe før du har tenkt litt. For hvis du allerede har likt noe også finner ut du vil skrive senere kan det føles rart. Så stopp opp og tenk "er dette noe jeg kunne/har lyst til å kommentere på?" Så hvis svaret er ja, skriver du noe kort du synes passer. Jo mindre du skriver, jo mindre er det å overanalysere! Siden du synes det er ukomfortabelt er det sikkert greit å øve med venninner osv i første omgang. Så tenker jeg at når du ser det går fint og du får god respons, så vil du automatisk finne det mer naturlig og bli tøffere. De fleste vil se på dette som interesse og iniativ, og vil sette pris på det!

Anonymkode: 3009d...c9c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er veldig paranoid tankegang og det er ingen grunn til å tenke som du gjør! Ingen kommer til å tenke noe negativt om deg om du kommenterer eller skriver, hvert fall ikke når de tidligere har vist iniativ din vei. Siden du synes det er så ekkelt og tankene ofte kommer til deg etterpå, vil en god ide kanskje være å ikke like eller skrive noe før du har tenkt litt. For hvis du allerede har likt noe også finner ut du vil skrive senere kan det føles rart. Så stopp opp og tenk "er dette noe jeg kunne/har lyst til å kommentere på?" Så hvis svaret er ja, skriver du noe kort du synes passer. Jo mindre du skriver, jo mindre er det å overanalysere! Siden du synes det er ukomfortabelt er det sikkert greit å øve med venninner osv i første omgang. Så tenker jeg at når du ser det går fint og du får god respons, så vil du automatisk finne det mer naturlig og bli tøffere. De fleste vil se på dette som interesse og iniativ, og vil sette pris på det!

Anonymkode: 3009d...c9c

Det er nettopp mye av det du skriver som er problemet. Men jeg føler ikke at jeg kommer noen som helst vei ved å gå innenfor komfortsonen, bare fordi jeg vil slippe å analysere. Jeg stagnerer jo bare da.

I tillegg synes jeg det er vanskelig å logge hvor seriøst folk mener ting. 

Anonymkode: 1477e...1f1