Bør jeg la være å få barn?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente i begynnelsen av 20-årene. Jeg har veldig lyst på barn med samboeren min, helst i går. Men vi skal ihvertfall vente til jeg er ferdig med studier og har fått meg jobb (han er i jobb). Jeg har ihvertfall tre år igjen med studier. Han har også lyst på barn når vi har fått etablert oss ordentlig om noen år.

Problemet er bare at jeg utdanner meg i et yrke som er lite familie-vennlig. Jeg vet ikke en gang om jeg noen gang vil få jobb, fordi markedet er svært dårlig. Og får jeg det, blir det mye kvelds- og helgejobbing, og å løpe til jobb på kort varsel.

Samboer jobber også i et yrke som har litt ubeleilige arbeidstider, kvelder og helger, aldri 8-4.

Syns dere det er greit å få barn selv om man har slik arbeidsituasjon? Det hadde jo krevd mye planlegging fra vår side, at ikke begge jobber kveld og har samme jobbhelg, og så videre. Er veldig redd for at jeg skal oppleves egoistisk dersom jeg får et barn inn i vår situasjon.. Jeg vet det er tidlig å tenke på med tanke på at det i hvertfall er tre år til vi eventuelt skulle begynt å prøve, men jeg ville bare høre andres tanker rundt dette. Er det kanskje noen andre som har lignende situasjon og får det til?

Anonymkode: 1bd0d...ecc

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er en jente i begynnelsen av 20-årene. Jeg har veldig lyst på barn med samboeren min, helst i går. Men vi skal ihvertfall vente til jeg er ferdig med studier og har fått meg jobb (han er i jobb). Jeg har ihvertfall tre år igjen med studier. Han har også lyst på barn når vi har fått etablert oss ordentlig om noen år.

Problemet er bare at jeg utdanner meg i et yrke som er lite familie-vennlig. Jeg vet ikke en gang om jeg noen gang vil få jobb, fordi markedet er svært dårlig. Og får jeg det, blir det mye kvelds- og helgejobbing, og å løpe til jobb på kort varsel.

Samboer jobber også i et yrke som har litt ubeleilige arbeidstider, kvelder og helger, aldri 8-4.

Syns dere det er greit å få barn selv om man har slik arbeidsituasjon? Det hadde jo krevd mye planlegging fra vår side, at ikke begge jobber kveld og har samme jobbhelg, og så videre. Er veldig redd for at jeg skal oppleves egoistisk dersom jeg får et barn inn i vår situasjon.. Jeg vet det er tidlig å tenke på med tanke på at det i hvertfall er tre år til vi eventuelt skulle begynt å prøve, men jeg ville bare høre andres tanker rundt dette. Er det kanskje noen andre som har lignende situasjon og får det til?

Anonymkode: 1bd0d...ecc

Ja

Anonymkode: 0d145...bdc

[AnonymBruker]

Dere får bosette dere nær besteforeldre, om disse er villige til å hjelpe dere. 

Anonymkode: 1e696...9e5

[AnonymBruker]

Jeg synes det er for tidlig for deg å bestemme deg. Når du er i jobb, og har følt på kroppen hvordan hverdagen er, har du bedre grunnlag for å bestemme deg. Situasjonen du skisserer hat helt klart mange ulemper, men hvis dere klarer å få kabalen til å gå opp har den noen fordeler også. Hvis far jobber dagvakt og mor ettermiddag så er det noen hjemme hele den dagen. Det kan være en fordel i forhold til å kunne legge tilrette for korte dager u bhg, og å kunne være tilstede for skolebarn helt fra skolen slutter. 

Det kan jo også hende du eller samboer kan jobbe med noe annet den tiden barna er små, eller at det finnes besteforeldre som er villige til å stille opp. 

Ille bestem deg nå, men sørg for å ha en god plan hvis dere bestemmer dere for barn.

Anonymkode: fd2a5...6cd

[Minlillelykke]

Jeg har heller ikke 8-4 jobb, men å kombinere det med barn har gått fint. De er litt i barnehage, pappaen er stortsett ferdig til 3, ellers bor besteforeldrene i nærheten og kan hjelpe. Man får det til om man vil. 

[AnonymBruker]

Hvordan tenker du selv at du skal få til til å tilbringe tid med barnet når det kommer til skolealderen?

Årene før er jo enklere å tilpasse da dere kan være sosiale på dagtid og ha ''dagmamma'' e.l på kveldstid. På det viset ville dere fått flere timer sammen i døgnet enn en gjennomsnittsfamilie. Burde da vært veldig aktive i åpen barnehage o.l med tanke på sosialisering med jevnaldrede.

 

Anonymkode: 52efb...df8

[AnonymBruker]

Ts, skulle gjerne visst hvilken jobb det er snakk om. De fleste profesjoner jeg vet kan kombineres med familie. Både skuespillere og journalister som typisk har vanskelige arbeidstider, lykkes jo å stifte familie om de vil. Journalister går forøvrig ofte til kommunikasjonjobber i større foretak el etater og det er heller ingen dum erfaring å få med seg om man vil tilbake til journalistikken etterhvert. Også arkeologer (som ikke må stille på kort varsel riktignok, men som har lite familievennlige yrker) eller servitører kan jobbe i alternative stillinger og bransjer.

Er selv såkalt karrierekvinne som tvilte meg frem til barn i slutten av 30-årene og til og med jeg - som liker jobben min, har mye drive og aldri ville vært foruten karriere - tenker at å ofre det å få barn for karriere, når man - som du - allerede som 20-åring vet at man ønsker barn, er veldig veldig dumt. Da bør man nesten få Nobelprisen el tilsvarende bauta innen ens disiplin for at det skal være verdt det. 

Anonymkode: 6b21d...3a6

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere får bosette dere nær besteforeldre, om disse er villige til å hjelpe dere. 

Anonymkode: 1e696...9e5

Kan ikke få barn ved å belage seg på å få hjelp.

Anonymkode: 70c5b...e32

[AnonymBruker]

Nei, men minst en av dere må fire på behovet for egenrealisering og heller finne familievennlig jobb.

Anonymkode: ed8f6...096

[Sillyline]

Ønsker dere barn høyt nok, så finner dere en måte å få det til å fungere på. Men det kommer til å være enda flere faktorer i bildet enn det du nevner her. En ting er at ja, dere har foreldrepermisjon. Avhengig av når barnet blir født på året, så må dere få barnehageplass. Kanskje må dere vente en stund der også, kommer an på når på året barnet er født, som sagt. Så begynner barnet i barnehagen, og de første 1-2 årene kommer barnet til å være ofte sykt. Det er da immunforsvaret bygges opp. Ergo kommer det til å bli mange sykedager, og dere blir gjerne syke selv også.

Neste steg igjen, er at barn bør gjerne ha søsken. Så da blir det det samme om igjen. Selv har jeg to barn. Nå er jeg fulltidsstudent og har tre deltidsjobber, men for meg er barna absolutt verdt det ekstra slitet. Uten tvil.

[Lammelåret]

Tenker du at det er aktuelt å avbryte utdannelsen? Eller er du bekymret for hva "folk" vil mene? Som foreldre er det barnets beste som bør stå i sentrum, ikke hva "andre" mener. 

Jeg tenker at du ikke trenger å ta stilling til dette nå. Du er i starten av 20-åra og har minst tre år med utdannelse foran deg. Vel, når du skal starter på sisteåret, kan du sjekke ut permisjonsreglementet til lånekassa og på NAV, samt sjekke mer konkret ut arbeidsmarkedet. Hold fokus på utdannelsen fremover, barn er oppslukende og du vet aldri hvordan du påvirkes av morsrollen eller hva den krever av deg. Å bygge opp parforholdet er en god investering i foreldreskapet. 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke få barn ved å belage seg på å få hjelp.

Anonymkode: 70c5b...e32

Jo, det kan man. Under forutsetning av at det er noe man har snakket om på forhånd, og de man belager seg på hjelp av er positive. Jeg hadde selv gladelig lovet å stille opp hvis det var det som skulle til for at ungene mine kunne planlegge barn. Men jeg hadde satt svært liten pris på om de skulle finne på å planlegge det på den måten uten å avklare det med meg før de begynte å prøve.

Anonymkode: fd2a5...6cd

[AnonymBruker]

Er det ikke sånne kveldsåpne barnehage? Rodeløkka f.eks. om du bor i Oslo. Kjør på og få barn, det er jo kjempe koselig!

Anonymkode: e9fc1...280