Venninne som oppfører seg rart

[AnonymBruker]

Er jeg på besøk, så diskuterer vi litt om diverse ting. Men hun skal alltid ha rett. Hun motsier meg, men er opptatt av å støtte seg etter andres meninger ute. Det er tydelig at hun finner det viktig å være på lag med alle. Bare ikke med meg, vel og merke.

Hun ser også ut til å godte seg når jeg virker usikker ut. Jeg kan noen ganger framstå slik etter en periode med vanskelige hendelser i livet mitt (f.eks dødsfall i familie, begravelse osv) samt at jeg er trett/stresset og sliten etter jobb. Men hun tolker dette tydeligvis som en svakhet, utrolig nok. Skal nevnes at det ikke er ofte at jeg opplever berg og dalbaner på privaten, men hun har likefullt bestemt seg for å kjøre en hapoy go lucky stil. Vanlig hverdags prat er hun ikke interessert i å diskutere noe om. I hennes boble skal det ikke finnes problemer. Alt skal bare se positivt og problemfritt ut. Hun skal nemlig ikke ha på seg at hun har utfordringer i svigerfamilien, opplever død i familien, har en tung dag på jobb, en unge som ikke er A4 osv. Hun angriper da meg om jeg snakker som enhver norsk nordmann ville gjort, hun er jo ikke norsk selv..

Før kunne vi diskutere litt om hva som skjer rundt oss, og om mobberne vi begge har hatt. Men nå i dag er det forandret. Hun har nemlig forsøkt å passe inn i disse gjengene, og faset meg ut. Hun vil nå framstå som en person som er helt nøytral mot meg. Vi er ikke lengre åpne for hverandre, da hun kjører en profesjonell linje.

Hun  forsøker for en hver pris å framstå som smart og veltalende. Hun blir hissig når mannen hennes eller jeg utfordrer henne, eller sier noe som hun tror vil få henne til å virke dum ut. Det er så rart.. Hun er virkelig redd for å miste ansikt, og er stadig på vakt. Men slik var hun jo ikke for to år siden Hva skjedde liksom? 

Hun er vel egentlig ikke en venninne for meg nå lengre, da hun ute ikke vil vise seg sammen med meg i større sosiale settinger. Hun hadde spesielt en periode hvor hun lot som at hun ikke så meg, eller at hun sier hei på en ekkel måte(uten å se på meg).

Alt er nå på hennes ansvar. Jeg besøker henne nå om hun inviterer meg, hvor våre barn får lekt sammen. Så vi utnytter vel hverandre litt der, da jeg går for barnas skyld. Men væremåten hennes har vært utrolig ekkel, og jeg har selv begynt å fase henne ut. 

Tror hun har innsett nå at hun ikke får innpass hos de lokale kvinnegruppene på bygda, og henger derfor med meg i ny og ned. Hun skryter derimot om besøk som hun får fra en by lenger unna, for å lage et bilde av at alt er i orden sosialt. Men det motsatte skinner igjennom. 

Til opplysning så er hun 7 år eldre enn meg. Jeg er også en person som er meg selv og jordnær, med andre ord lite opptatt av fasade og det perfekte. Jeg tenker det er trist at venninnen min ikke tør å slappe av og være seg selv. Hun framstår jo veldig falsk, hvor alt bare er påklistret. Og det er veldig slitsomt å forholde seg til. Det er utrolig viktig for henne å smiske med andre, og forsøker alltid å overgå meg hva vennlighet og gester angår. Det hele er bare utrolig pinlig og krampaktig fra hennes side, noe mannen min også understøtter. 

Så jeg har følgende spørsmål som jeg ikke finner svar på:

 

 

1. Hvorfor oppfører hun seg egentlig slik mot meg?

2. Hvorfor er hun så opptatt av å framstå som veldig plettfri og bra? 

3. Hvorfor spiller hun slik som hun gjør, og hva ønsker hun å oppnå med dette?

 

 

 

 

Anonymkode: e5dbb...f19

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg på besøk, så diskuterer vi litt om diverse ting. Men hun skal alltid ha rett. Hun motsier meg, men er opptatt av å støtte seg etter andres meninger ute. Det er tydelig at hun finner det viktig å være på lag med alle. Bare ikke med meg, vel og merke.

Hun ser også ut til å godte seg når jeg virker usikker ut. Jeg kan noen ganger framstå slik etter en periode med vanskelige hendelser i livet mitt (f.eks dødsfall i familie, begravelse osv) samt at jeg er trett/stresset og sliten etter jobb. Men hun tolker dette tydeligvis som en svakhet, utrolig nok. Skal nevnes at det ikke er ofte at jeg opplever berg og dalbaner på privaten, men hun har likefullt bestemt seg for å kjøre en hapoy go lucky stil. Vanlig hverdags prat er hun ikke interessert i å diskutere noe om. I hennes boble skal det ikke finnes problemer. Alt skal bare se positivt og problemfritt ut. Hun skal nemlig ikke ha på seg at hun har utfordringer i svigerfamilien, opplever død i familien, har en tung dag på jobb, en unge som ikke er A4 osv. Hun angriper da meg om jeg snakker som enhver norsk nordmann ville gjort, hun er jo ikke norsk selv..

Før kunne vi diskutere litt om hva som skjer rundt oss, og om mobberne vi begge har hatt. Men nå i dag er det forandret. Hun har nemlig forsøkt å passe inn i disse gjengene, og faset meg ut. Hun vil nå framstå som en person som er helt nøytral mot meg. Vi er ikke lengre åpne for hverandre, da hun kjører en profesjonell linje.

Hun  forsøker for en hver pris å framstå som smart og veltalende. Hun blir hissig når mannen hennes eller jeg utfordrer henne, eller sier noe som hun tror vil få henne til å virke dum ut. Det er så rart.. Hun er virkelig redd for å miste ansikt, og er stadig på vakt. Men slik var hun jo ikke for to år siden Hva skjedde liksom? 

Hun er vel egentlig ikke en venninne for meg nå lengre, da hun ute ikke vil vise seg sammen med meg i større sosiale settinger. Hun hadde spesielt en periode hvor hun lot som at hun ikke så meg, eller at hun sier hei på en ekkel måte(uten å se på meg).

Alt er nå på hennes ansvar. Jeg besøker henne nå om hun inviterer meg, hvor våre barn får lekt sammen. Så vi utnytter vel hverandre litt der, da jeg går for barnas skyld. Men væremåten hennes har vært utrolig ekkel, og jeg har selv begynt å fase henne ut. 

Tror hun har innsett nå at hun ikke får innpass hos de lokale kvinnegruppene på bygda, og henger derfor med meg i ny og ned. Hun skryter derimot om besøk som hun får fra en by lenger unna, for å lage et bilde av at alt er i orden sosialt. Men det motsatte skinner igjennom. 

Til opplysning så er hun 7 år eldre enn meg. Jeg er også en person som er meg selv og jordnær, med andre ord lite opptatt av fasade og det perfekte. Jeg tenker det er trist at venninnen min ikke tør å slappe av og være seg selv. Hun framstår jo veldig falsk, hvor alt bare er påklistret. Og det er veldig slitsomt å forholde seg til. Det er utrolig viktig for henne å smiske med andre, og forsøker alltid å overgå meg hva vennlighet og gester angår. Det hele er bare utrolig pinlig og krampaktig fra hennes side, noe mannen min også understøtter. 

Så jeg har følgende spørsmål som jeg ikke finner svar på:

 

 

1. Hvorfor oppfører hun seg egentlig slik mot meg?

2. Hvorfor er hun så opptatt av å framstå som veldig plettfri og bra? 

3. Hvorfor spiller hun slik som hun gjør, og hva ønsker hun å oppnå med dette?

 

 

 

 

Anonymkode: e5dbb...f19

Glemte å nevne at hun har servert meg stikk i sidene, samt fått meg til å virke mindre smart ute. Hun vender og vrir på ting. Men dette er en stund siden nå altså... Det har roet seg.

TS

Anonymkode: e5dbb...f19

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg på besøk, så diskuterer vi litt om diverse ting. Men hun skal alltid ha rett. Hun motsier meg, men er opptatt av å støtte seg etter andres meninger ute. Det er tydelig at hun finner det viktig å være på lag med alle. Bare ikke med meg, vel og merke.

Hun ser også ut til å godte seg når jeg virker usikker ut. Jeg kan noen ganger framstå slik etter en periode med vanskelige hendelser i livet mitt (f.eks dødsfall i familie, begravelse osv) samt at jeg er trett/stresset og sliten etter jobb. Men hun tolker dette tydeligvis som en svakhet, utrolig nok. Skal nevnes at det ikke er ofte at jeg opplever berg og dalbaner på privaten, men hun har likefullt bestemt seg for å kjøre en hapoy go lucky stil. Vanlig hverdags prat er hun ikke interessert i å diskutere noe om. I hennes boble skal det ikke finnes problemer. Alt skal bare se positivt og problemfritt ut. Hun skal nemlig ikke ha på seg at hun har utfordringer i svigerfamilien, opplever død i familien, har en tung dag på jobb, en unge som ikke er A4 osv. Hun angriper da meg om jeg snakker som enhver norsk nordmann ville gjort, hun er jo ikke norsk selv..

Før kunne vi diskutere litt om hva som skjer rundt oss, og om mobberne vi begge har hatt. Men nå i dag er det forandret. Hun har nemlig forsøkt å passe inn i disse gjengene, og faset meg ut. Hun vil nå framstå som en person som er helt nøytral mot meg. Vi er ikke lengre åpne for hverandre, da hun kjører en profesjonell linje.

Hun  forsøker for en hver pris å framstå som smart og veltalende. Hun blir hissig når mannen hennes eller jeg utfordrer henne, eller sier noe som hun tror vil få henne til å virke dum ut. Det er så rart.. Hun er virkelig redd for å miste ansikt, og er stadig på vakt. Men slik var hun jo ikke for to år siden Hva skjedde liksom? 

Hun er vel egentlig ikke en venninne for meg nå lengre, da hun ute ikke vil vise seg sammen med meg i større sosiale settinger. Hun hadde spesielt en periode hvor hun lot som at hun ikke så meg, eller at hun sier hei på en ekkel måte(uten å se på meg).

Alt er nå på hennes ansvar. Jeg besøker henne nå om hun inviterer meg, hvor våre barn får lekt sammen. Så vi utnytter vel hverandre litt der, da jeg går for barnas skyld. Men væremåten hennes har vært utrolig ekkel, og jeg har selv begynt å fase henne ut. 

Tror hun har innsett nå at hun ikke får innpass hos de lokale kvinnegruppene på bygda, og henger derfor med meg i ny og ned. Hun skryter derimot om besøk som hun får fra en by lenger unna, for å lage et bilde av at alt er i orden sosialt. Men det motsatte skinner igjennom. 

Til opplysning så er hun 7 år eldre enn meg. Jeg er også en person som er meg selv og jordnær, med andre ord lite opptatt av fasade og det perfekte. Jeg tenker det er trist at venninnen min ikke tør å slappe av og være seg selv. Hun framstår jo veldig falsk, hvor alt bare er påklistret. Og det er veldig slitsomt å forholde seg til. Det er utrolig viktig for henne å smiske med andre, og forsøker alltid å overgå meg hva vennlighet og gester angår. Det hele er bare utrolig pinlig og krampaktig fra hennes side, noe mannen min også understøtter. 

Så jeg har følgende spørsmål som jeg ikke finner svar på:

 

 

1. Hvorfor oppfører hun seg egentlig slik mot meg?

2. Hvorfor er hun så opptatt av å framstå som veldig plettfri og bra? 

3. Hvorfor spiller hun slik som hun gjør, og hva ønsker hun å oppnå med dette?

 

 

 

 

Anonymkode: e5dbb...f19

For min del er jeg vant til at jeg blir baksnakket og dømt om jeg er åpen om alt som skjer ellers i livet. Det har ført til at jeg snakker kun om hyggelige ting og ikke personlige problemer som tidligere mobbere eller familiære ting. Selv om 1, 2 og 3 som baksnakket meg fordi jeg var en åpen person så lukker jeg meg både for 1, 2, 3 og 4, 5, 6. 

 

Anonymkode: 11b63...734

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Glemte å nevne at hun har servert meg stikk i sidene, samt fått meg til å virke mindre smart ute. Hun vender og vrir på ting. Men dette er en stund siden nå altså... Det har roet seg.

TS

Anonymkode: e5dbb...f19

Det kan være for å fremsnakke seg selv. Kan være slike ting som gjør at hun ikke får innpass hos andre. Hun prøver for hardt rett og slett. 

Men hvorfor er du med henne?

Anonymkode: 11b63...734

[trinelise50]

Spørsmålet er hvorfor du tilbringer tid med henne.

Det er virkelig ikke verdt det.

Endret 8. oktober 2017 av trinelise50

[AnonymBruker]

Denne dama har ingen respekt for deg, men brukar deg når ho treng det.

Høyres sliktsomt ut... På tide å droppe?

Anonymkode: 09c3e...b4e

[AnonymBruker]

Men er det ikke ofte slik at på seg selv kjenner man andre? 

Anonymkode: 640df...ce9

[Gjest O.G.]

Dropp denne personen som ikke er ei venninne av deg.

[AnonymBruker]

På måten du snakker om og beskriver din venninde så skjønner jeg ikke hvorfor du en gang bryr deg, for det er jo åpenbart at du heller ikke er venninda hennes? 
Jeg ville også hengt mindre med venninder som prøvde å få meg til å se dum ut osv. 

Anonymkode: eb07f...488

[AnonymBruker]

Det er jo rart at du fortsetter å møte henne, og gidder å bry deg om hva hun tenker. Hun er jo ikke en oppegående person.

Den nakne sannhet er at du blir behandlet slik fordi du lar deg bli behandlet slik.

Anonymkode: e2acd...f89