Noen med kristne foreldre, som selv ikke er kristne?

[AnonymBruker]

Mine foreldre er kristne og jeg er ikke det. Jeg føler dette stadig er et problem i vårt forhold. De er nok innerst inne skuffet over at jeg ikke har valgt det samme som dem, og jeg går og føler at jeg skuffer dem. Dette fører til at jeg distanserer meg en del. 

Dette temaet er stadig et problem i vår relasjon. Nå skal vi ha dåp for min datter og jeg må nok ta en prat med dem om at jeg ikke ønsker at de skal holde en tale med masse fokus på kristendommen. Gruer meg sånn! 

Noen som er i samme situasjon/kjenner seg igjen?

Anonymkode: 2ecb1...b2b

[Måbarefåsiat...]

Men noe kristenhet har du vel i deg siden du skal døpe datteren din... det er jo liksom det det handler om.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

Men noe kristenhet har du vel i deg siden du skal døpe datteren din... det er jo liksom det det handler om.

Jo da, jeg er ikke steilt imot alt som lukter av kristendom, men det er ikke det som er problematisk. 

Ts

Anonymkode: 2ecb1...b2b

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med en kristen far og en mor som gikk fra å være «i kirken hver søndag-kristen» til «i kirken hver jul-kristen» etter at de skilte seg. Jeg var med pappa i kirken annenhver søndag (når vi hadde samvær) helt til jeg ble 16 år, men har aldri vært kristen selv. Veldig lenge slet jeg med forholdet mitt med han, nettopp fordi jeg følte at jeg ikke hadde det livssynet han forventet og ønsket. Mange ting fra barndommen har også gjort at jeg langt ut i voksen alder har tilpasset meg han, og moderert språk og væremåte mye, i frykt for å støte han. På mange måter har jeg nok forsøkt å skåne han fra skuffelsen over at jeg ikke ble kristen slik som han. I forkant av mitt eget 30-årslag gråt jeg fordi jeg var så redd for at noen av de andre gjestene (svigerforeldre etc.) skulle si noe upassende som ville ødelegge stemningen.

For rundt 1-2 år siden hadde vi en helt normal telefonsamtale, men midt i den så sier han at han vet at vi har forskjellige syn på livet og dette med religion, men at han er like glad i meg uansett, og at han respekterer hvordan jeg velger å leve livet mitt. Dette betød virkelig alt for meg, og fikk meg til å begynne å slappe av rundt han.

Nå i ettertid ser jeg jo at det er helt tullete å forsøke å «skåne» et voksent menneske fra helt vanlige ting. Jeg kan ikke styre hva andre sier og gjør, og jeg kan ikke ta ansvar for hans oppfatning av verden rundt seg. Så selv om jeg personlig unngår å f.eks banne i hans nærvær (da jeg ikke har noe behov for det, og tenker det er unødvendig) så har jeg ihvertfall sluttet å gå på nåler rundt han.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn å si at jeg forstår situasjonen din godt. Og, kanskje gi et håp om at selv om foreldre kan virke litt «låst» i religionen sin, så kan det godt hende de er mer forståelsesfulle og tolerante enn man tror.

Anonymkode: dca91...581

[Leeloo]

Jeg er ateist, barna mine er ikke døpt, og selv jeg synes det blir for dumt å døpe i kirka, men nekte besteforeldrene å fokusere på  kristendommen. Enten holder dere kristen dåp, med alt det innebærer, ellers får dere la være.

Å skalte og valte med religiøse ritualer som det passer en når man ikke engang regner seg som religiøs blir for meg respektløst. 

[AnonymBruker]

Jeg er agnostiker, og min mor sier hun tror på Gud og er kristen

Anonymkode: c7001...b1c

[AnonymBruker]

Jeg er kultur-kristen, samme var min mor. Mitt barn er døpt, jeg er døpt og fremtidige barn kommer nok til å bli døpt. Som sagt, kultur-kristen, men jeg vil ha meg frabedt hjernevaskede kristne som drar ting altfor langt.. 

Anonymkode: 46c2e...ec2

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er oppvokst med en kristen far og en mor som gikk fra å være «i kirken hver søndag-kristen» til «i kirken hver jul-kristen» etter at de skilte seg. Jeg var med pappa i kirken annenhver søndag (når vi hadde samvær) helt til jeg ble 16 år, men har aldri vært kristen selv. Veldig lenge slet jeg med forholdet mitt med han, nettopp fordi jeg følte at jeg ikke hadde det livssynet han forventet og ønsket. Mange ting fra barndommen har også gjort at jeg langt ut i voksen alder har tilpasset meg han, og moderert språk og væremåte mye, i frykt for å støte han. På mange måter har jeg nok forsøkt å skåne han fra skuffelsen over at jeg ikke ble kristen slik som han. I forkant av mitt eget 30-årslag gråt jeg fordi jeg var så redd for at noen av de andre gjestene (svigerforeldre etc.) skulle si noe upassende som ville ødelegge stemningen.

For rundt 1-2 år siden hadde vi en helt normal telefonsamtale, men midt i den så sier han at han vet at vi har forskjellige syn på livet og dette med religion, men at han er like glad i meg uansett, og at han respekterer hvordan jeg velger å leve livet mitt. Dette betød virkelig alt for meg, og fikk meg til å begynne å slappe av rundt han.

Nå i ettertid ser jeg jo at det er helt tullete å forsøke å «skåne» et voksent menneske fra helt vanlige ting. Jeg kan ikke styre hva andre sier og gjør, og jeg kan ikke ta ansvar for hans oppfatning av verden rundt seg. Så selv om jeg personlig unngår å f.eks banne i hans nærvær (da jeg ikke har noe behov for det, og tenker det er unødvendig) så har jeg ihvertfall sluttet å gå på nåler rundt han.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn å si at jeg forstår situasjonen din godt. Og, kanskje gi et håp om at selv om foreldre kan virke litt «låst» i religionen sin, så kan det godt hende de er mer forståelsesfulle og tolerante enn man tror.

Anonymkode: dca91...581

Ja det er sånn jeg også holder på. Redd for å støte dem, og irritert på jeg selv for som du sier ‘det er tullete å skulle skåne voksne mennesker for noe. Jeg føler gelé tiden jeg balanserer mellom egne prinsipper og deres religion. 

Jeg har bare ikke lyst at dåpen til min datter skal brukes som en anledning til å misjonere for egen religion...

 

ts

Anonymkode: 2ecb1...b2b

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kultur-kristen, samme var min mor. Mitt barn er døpt, jeg er døpt og fremtidige barn kommer nok til å bli døpt. Som sagt, kultur-kristen, men jeg vil ha meg frabedt hjernevaskede kristne som drar ting altfor langt.. 

Anonymkode: 46c2e...ec2

Ja, det er vel litt der jeg også er, i og med at jeg døper datteren min, men jeg vet at hvis jeg ikke sier noe, så kommer denne dåpen til å brukes til å misjonere for kristendommen, og det er ikke den type feiring vi ønsker. 

 

ts

Anonymkode: 2ecb1...b2b

[Gjest Axl Rose]

La de nå få holde den talen de selv vil. Datteren din sin dag, ikke din. Du må da takle sånne taler når du har valgt å døpe ungen. 

Endret 7. oktober 2017 av Axl Rose

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Bootyhunter skrev:

La de nå få holde den talen de selv vil. Datteren din sin dag, ikke din. Du må da takle sånne taler når du har valgt å døpe ungen. 

Nei det blir for ubehagelig. Det er jeg som betaler for dåpen og det er jeg som organiserer den. Det er vår datter og vi ønsker ikke at dåpen hennes skal preges av misjonering.

 

ts

Anonymkode: 2ecb1...b2b

[Gjest Solstråletårer]

Min mor var katolik min far ateist.  Jeg ingen av delene. Jeg har fått lov til å trohva jeg vil..men har nok fått et høyere toleranse for andre folk religioner og tåler å høre ting som ikke betyr noe for meg.   Når det gjeller taler. Bare be folk å holde korte taler. Da rekker dere ikke mye religion.  Og hva gjør litt kristen prat noe skade . Kan jo bare lukke øra .

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Solstråletårer skrev:

Min mor var katolik min far ateist.  Jeg ingen av delene. Jeg har fått lov til å trohva jeg vil..men har nok fått et høyere toleranse for andre folk religioner og tåler å høre ting som ikke betyr noe for meg.   Når det gjeller taler. Bare be folk å holde korte taler. Da rekker dere ikke mye religion.  Og hva gjør litt kristen prat noe skade . Kan jo bare lukke øra .

håhå, min mor rekker masse religion på en kort tale nei det må sies spesifikt til henne, hvis ikke kommer jeg bare til å irritere meg i ettertid.

 

TS

Anonymkode: 2ecb1...b2b

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er vel litt der jeg også er, i og med at jeg døper datteren min, men jeg vet at hvis jeg ikke sier noe, så kommer denne dåpen til å brukes til å misjonere for kristendommen, og det er ikke den type feiring vi ønsker. 

 

ts

Anonymkode: 2ecb1...b2b

Da må du ta en skikkelig prat med dem. Sett deg ned med dem og fortell om hvor du står i forhold til tro. At du respekterer st de er sterkt troende og at du er glad for at du har fått muligheten til å lære så mye om kristendommen i barndommen ettersom det er en viktig kulturarv her i landet. Deretter forklarer du at du har et litt annerledes syn på kristendom og tro enn det de har, og at det også er en fin ting. Du forklarer da at du vil følge tradisjoner og har såpass mye tro at du ønsker å døpe din datter osv. Så legger du til hvordan du ønsker at dåpen skal være, at du ikke ønsker misjon i dåpen og håper på forståelse for det. Deretter kan det være fint å fortelle dem at du er glad i dem og håper de kan respektere deg, og ditt syn. 

Blir det bråk, så kan du legge til at Jesus hadde hjerterom for alle og at det ikke er vår oppgave å dømme...

Anonymkode: 46c2e...ec2

[AnonymBruker]

Den religionen er på vei ut nå for godt Så det er få unge som tar til seg den. Den dør ut med de gamle som fortsatt tror på denne sprø religionen.

Anonymkode: d9504...d3b

[AnonymBruker]

Er det vanlig med tale i en dåp? Jeg har vært i 6 barnedåper de siste 5 årene, men ingen har holdt tale.  

Vi er ikke religiøse, men familien har konsekvent døpt barna, hatt konfirmasjon, og begravd de døde gjennom kirken. 

Anonymkode: 70d9c...7e3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Den religionen er på vei ut nå for godt Så det er få unge som tar til seg den. Den dør ut med de gamle som fortsatt tror på denne sprø religionen.

Anonymkode: d9504...d3b

Ingen forstår hva du skriver. Lær deg rettskriving før du kommenterer. Respekter at andre har en tro og ikke minst et livssyn. Det handler om toleranse. Du har selv et livssyn. Voks opp eller la vær å kommenter.

Anonymkode: 46c2e...ec2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er det vanlig med tale i en dåp? Jeg har vært i 6 barnedåper de siste 5 årene, men ingen har holdt tale.  

Vi er ikke religiøse, men familien har konsekvent døpt barna, hatt konfirmasjon, og begravd de døde gjennom kirken. 

Anonymkode: 70d9c...7e3

Da er dere kultur-kristne. 

Anonymkode: 46c2e...ec2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ingen forstår hva du skriver. Lær deg rettskriving før du kommenterer. Respekter at andre har en tro og ikke minst et livssyn. Det handler om toleranse. Du har selv et livssyn. Voks opp eller la vær å kommenter.

Anonymkode: 46c2e...ec2

Jeg skjønte det. Det gjorde nok du også ellers hadde du ikke blitt så sur.

Anonymkode: 70d9c...7e3

[AnonymBruker]

Hvorfor skal dere  døpe når du absolutt ikke er kristne? Det der kommer jeg aldri til å forstå.

Anonymkode: b6978...2e7