Singel og barn

[Gjest Anonymous]

Jeg er ei jente på 40 som er alene og har ikke barn. Saken er at jeg har forferdelig lyst på barn, men ikke en mann. Orker ikke tanken på å ha en ny mann i livet mitt. Ble skilt for 5 år siden.

Har kommet i kontakt med en mann som ønsker seg et barn, men ikke forpliktelsene med det. Hverken offisielt eller omsorgsmessig. Jeg vurderer sterkt å prøve å bli gravid med han. Han er en oppegående og hyggelig mann på alle måter. Han har ikke barn, men han ønaker bare å vite at det er noe etter han.

er dette fullstendig forkastelig og egoistisk eller? Hva synes dere her inne?

Setter pris på alle ytringer.

[Gjest Anonymous]

Hvis dere kan ordne det praktiske på en god måte ser jeg ikke noe galt i det. Jeg er selv 35 år og har begynt å tenke tanken selv. Man kan bare få barn innen en viss tid så hvorfor kaste bort tid på å vente på "den rette". Finn ut hva som er mest viktig for deg og om du eventuelt kan klare deg helt på egen hånd som alenemor.

[Blåklokke]

Jeg synes ikke det er forkastelig å ha en slik tanke. Du høres ut som en jente som virkelig har tenkt over saken og sikkert kan ha et godt hjem å tilby et barn. Mange har jo det, men velger å "lure" en intetanende mann med i situasjonen, og DET mener jeg er helt forkastelig. I ditt tilfelle er dere jo to voksne mennesker som vil samarbeide og begge er motivert for å bli foreldre.

Og uansett hvordan man begynner familielivet har man jo ingen garanti, halvparten av alle ekteskap ender jo med skilsmisse. Hovedsaken er at den lille har to foreldre som er glad i henne / ham, og hvem vet, kanskje mamma og pappa kommer til å tilbringe mer tid sammen enn de egentlig hadde trodd ?

[Gjest Anonymous]

Takk for svar.

Vi holder på å prøve så godt vi kan nå, men hittil desverre uten resultater.

Jeg er nok ikke i den mest fruktbare alderen heller da, men vi vil fortsette å forsøke.

Vi har kommet til en grei enighet og er veldig på bølgelengde og det er betryggende dersom dette skulle føre til resultater.

Vi har også blitt enig om at dersom jeg skulle bli gravid så skal det skrives en kontrakt som sikrer barnet farsarv når den tid kommer. Han ønsker på en distansert måte å følge og hjelpe dette barnet.

Må inrømme at jeg ikke skjønner hvordan han tenker, men det er hans sak.

[Transelise]

Jeg er en mann som liker best å vere jente.Er singel og kommer til å bli det også tror jeg. Har vert inne på tanken å hjelpe en jente til å få barn. Jeg vil og også gjerne ha barn.

[Gjest sexysadie]

Du som la inn hovedinnlegget: Hadde jeg vært deg hadde jeg gjort d!!

100000 ganger heler ett barn enn en mann!!

[Maeve]

Hvorfor ikke! Synes det ikke lyder dumt nei. For noen år siden fikk en slektning av meg sitt første barn. Hun var 47 og gjorde det på samme måten som dere går nå og planla hvordan det skulle være. Det går bare fint med henne og sønnen. Nå hadde hun en høyere stilling som hun tok 1 års permisjon fra.

Ønsker dere lykke til, håper det klaffer!!

[Litago]

Hmm, artig tanke!

Synes du skal gjøre det som fungerer best for deg. Det er mange alenemødre her i verden og få av dem har planlagt det. Du har fordelen med at du har planlagt alt på forhånd, inklusivt forhåpentligvis både babysittere og økonomi!

Ville nok undersøkt veldig mye om mannen først. Det er rart med det rare, - det kan jo tenkes at han ønsker å bli mer involvert når han ser nurket! Vær i hvertfall forberedt på det.

Lykke til!

[Gjest Augustus]

Om du mener du har funnet rette "donor" så er det jo bare opp til dere to.

Du sier at han ikke vil være offisiell og vil følge med på en distansert måte, hva mener han med det?

Vil f.eks den øvrige fam. få vite noe? det er viktig, i tilfelle det skulle skje noe med dere. Vil barnet få vite hvem som er far? Grunnen til at jeg spør er for du skriver det om et distansert forhold.

Og om han har tengt å sikre barnet ved eks. arv. så må det tinglyses hvis han fortsatt holder på at han ikke skal være offisiell.

Skal han være med på fødselen? På fødestuen må han skrive under som far, hvis han skulle tilkjennegi seg som far da der.

Ved de valgene dere gjør, så har dere mye å tenke på i forhold til barnet.

Lykke til.

[Gjest Anonymous]

MÅ det absolutt være et biologisk barn da? Nå er det jo mulig for single å adoptere - og det kunne jo være et alternativ siden du "prøver, men ikke er blitt gravid enda". Hvis ønsket om et barn er stort nok, så kan jo adopsjon være et alternativ...?

Lykke til - enten du får barn på den ene eller den andre måten.

Klem fra en som er noen år yngre - og alenemor! (Pleier å si at det er den enesten tingen i livet jeg ALDRI har angret på....)

[Gjest Anonymous]

Blir irritert på deg. Du legger ut en tråd og vi svarer deg. Vi vil jo vite hvordan det gikk og. Har du flyttet til månen eller noe?

Det beg. å bli en stund siden du la ut tråden, så kansje det beg.å bli resultater?

[Gjest Gravid]

Hei jeg er en jente 32 som har gjort det. Jeg lot en kolega som var intressert i meg få bo hos meg en uke i juni da jeg hadde eggløsning.Jeg var bevisst på hva jeg gjorde og jeg sa til han at jeg hadde sjansen for å bli gravid, men han bare lot det gå i meg.Vi har ikke noe forhold, og han er lei seg for at han skal bli far, men han valgte det selv.

Jeg har god økonomi og er resurssterk.

Gleder meg til å bli mamma.

[Gjest Anonymous]

Forutsetningen er at man er enig at nå skal vi prøve å blir gravide.

Å overaske en mann i ettertid(etter egen planlegging) syns jeg er grusomt gjort.

Jeg vil tro at en mann som har sex med en kvinne en gang regner med at hun bruker noe.

I et ukeblad for tiden så står det om en som har hatt en natts eventyr. Etterpå kommer hun og forteller om graviditeten.

De fleste som har en natts eventyr etter en kveld på byen, er ute etter sex. Ikke barn.

At han var i forhold gjorde ikke saken bedre. Selv om vi snakker så varmt om at begge har ansvar, så syns jeg faktisk kvinnen der har gjort noe grusomt.

Hva vil en oppnå med slikt. En ting er at hun velger å få barn, men nå i dag vet vi alle. Aha, der er barnet til hu som hadde seg med en natt og bla, bla ,bla.

Som mann bør en vel skygge unna noe slikt, kan jo risikere å bli far til hennes neste barn.

Jeg kaller det tvangsfar.

[Anie]

Hei Gjest som startet denne tråden.

Jeg har enda ikke blitt 30, men tenker enkelte ganger på det samme som deg.. Det er fordi min siste eks visste psykopatiske trekk og gjort det vanskelig for meg å stole på en mann igjen.

Å leve uten en mann skulle derfor ikke by på så mange problemer for meg, men et liv uten barn blir verre...

Derfor vil jeg bare si at jeg har stor forståelse for din tankegang, men som de fleste har svart deg - vær åpen om det og la mannen få vite hvorfor.

Ønsker deg lykke til

[Mathias]

I og for seg går det bra både for mor og barn..

MEN, jeg mener at barn har det best med begge kjønn og flere gode og forskjellige mennesker rundt seg hver dag.

Dersom man stort stt blir alene med barnet, synes jeg man burrde tenke seg litt om...

Til daglig (i jobb...)har jeg med flere slitne, dritleie alenemødre, som sliter seg ut og ikk ehar enegi til å være tålmodige. gode voksne.

Konsekvens er barn som er underernært flere forskjellige behov som gr utslag i sinne, dårlig impulskontroll og dårlig konfliktløsningsmetoder. Kort sakt meget sinte og utfordende barn...

[Anie]

Lasse har et poeng der, men sånne konsekvenser behøver ikke bare komme av alenemødrene.

Jeg tror også at det er en viss forskjell på de som velger å bli alenemamma, og de som plutselig blir det - fordi mannen er utro el....

Tror nok at de som velger å gjøre som gjesten i denne tråden, er såpass oppegående at de har tenkt på det meste av konsekvenser barnet vil få i en slik situasjon....

[Mathias]

Deter nok mulug, men jeg tror det ikke er så lett å forestille hvor slitsom det KAn være å ha barn...

Flere av de jeg tenker på har valgt det selv, får et ikke helt stille og rolig barn... og går rett i grøfta...

PÅ den andre side er det mange som klarer seg også.

Men det er veldig godt å være to som skifter på å sove etc i de tidlige år....