Jeg er sjokkert!

[Gjest Melk]

Kjære gjesten

Det er noe som heter informativt samtykke og etiske retningslinjer.

DERFOR.

[Gjest gjesta]

Sånn på sidelinjen....

Jeg var 18 år, gravid og skulle ta abort. Abortinngrepet gikk galt og det ble en større operasjon. Noe av grunnen til at det gikk galt var fordi jeg hadde abortert på forhånd. De skulle ta en kontroll noen dager etter inngrepet. Der ligger jeg på ryggen med bena i bøyler. Inn kom det en haug med studenter og jeg ble omtalt som et "interessant tilfelle"

Tror dere jeg følte meg... Jeg var så utrolig sårbar, ung og nyoperert. Ikke nok med at kjæresten min hadde "presset" meg til abort og kjøpeslått med meg. Jeg møtte en veldig fordømmende lege på sykehuset før inngrepet og så dette.

I dag har jeg helt panikk dersom noen skal undersøke underlivet. Kom gråtende inn på sykehuset da jeg skulle sterilisere meg. Vi snakker om mennesker her!

[Gjest gjesten]

De etiske retningslinjene er neppe mye verdt når man kommer i en situasjon der ingen er villig til å gå med på å la seg undersøke av studenter.

En av de etiske retningslinjene går jo også ut på at vi har krav på kvalifisert behandling, og det får man neppe om 95% av studentene har gjennomført legestudiene uten at de har sett en dame innvendig.

[Gjest Melk]

De etiske retningslinjene er neppe  mye  verdt når man kommer i en situasjon der ingen er villig til å gå med på å la seg undersøke av studenter.  

.

Slikt må da endres ved lovgivning, ikke ved at man tar seg tilrette. Her er det snakk om andres kropp.

INFORMERT SAMTYKKE er essensielt i pasientrettighetsloven. Man skal vite hva man går til.

Har forøvrig selv sagt ja til å bli sett på av studenter i en situasjon som omfattet at jeg ikke hadde på undertøy. Og jeg vet om flere som har sagt ja til urinrørsundersøkelser og fødlser med studenter. Om jeg lå i narkose kan det godt tenkes jeg ville sagt ja i forkant. Å ikke bli spurt og de bare lister seg inn og tar seg til rette i hemmelighet ville føltes som et enormt overtramp.

[Gjest Ninakanin]

Jeg synes det er en vesentlig forskjell på å være under narkose og i en røff og vond tid fordi man har tatt et vanskelig valg om å fjerne begynnelsen på et liv, for så å finne ut at mens man var borte har studenter stått og spurt læreren "hva er dette for no', a'?" med tre fingre et sted man helst ikke vil ha dem, og å ha studenter med på en fødsel, en dag for glede og feiring, og i tillegg er man våken og kan sette grenser om man føler for det.

Veeesentlig forskjell.

[Helena]

Nei jeg er faktisk dame!

Du snakker om hvilke rettigheter man har som pasient.. Ja jeg er enig at det er feil fremgangsmåte når pasienten ikke blir spurt på forhånd. Men ville du om du blir spurt sagt ja? og hvis ikke,, hvorfor vil du ikke sjøl nedverdige deg å bli brukt som "prøvekanin" ?

Har sjøl hatt studenter med meg på fødsel bla annet og hadde ingen betenkeligheter med det.

Jeg ser heller ikke hvorfor jeg skal stille min kropp til disposisjon for vitenskapen fordi at du skal få en bedre kyndigere lege når DU trenger det, når du nekter meg den samme retten.

Folk er forskjellige, vi har ulike intimgrenser. Jeg ville sagt nei, både fordi jeg synes det er ubehagelig nok at en eller to (lege og sykepleier) ser meg, og fordi jeg vet, etter å selv ha prøvd det, at medisinstudenter bare er vanlige mennesker, selv med hvit frakk.

[Gjest Gjesta]

Nei vet du hva! Jeg synes faktisk ikke det er behagelig med 1 menneske som graver ...oppi der..

I tilegg skal 6 mennesker samtidig gjøre det , fordi at de skal lære om det!!! isj....

I KK sto det om en student som satt spiral UTEN at pasienten visste at det var en student.....

MIN kropp er MIN kropp, og jeg bestemmer over den.

Det er ikke greit at leger tar seg slike friheter.

[Gjest Gjesta]

MIN kropp er MIN kropp, og jeg bestemmer over den.

Det er ikke greit at leger tar seg slike friheter.

Helt enig!!

(Jeg som følte meg snurt da jeg oppdaget at de hadde stappet smertestillende oppi meg under en operasjon da jeg var 18,....herregud, nå begynner jeg virkelig å lure på HVEM som gjorde det.... :-? )

[maki]

ville dere sagt ja om dere ble spurt på forhånd ??

Min søster er lege, og hun sa at som student var det svært vanskelig å få "frivillige" til å godta å være " forsøkskanin" som dere kaller det. Det er selvfølgelig uakseptabelt at man ikke blir spurt, men slik lærdom kan man desverre ikke lese seg til i bøker heller. Syns det er mer skremmende at jeg kan risikere å bli undersøkt av en lege som IKKE har vært gjennom den runden før han/hun er ferdig uteksaminert.

...men det var folk som sa ja, så da får dem heller være i "praksis" litt lenger du.

Slik at det heller ikke er noen risiko for at legen ikke skal ha vært igjenom runden sin.

________________________

Hadde jeg funnet ut at det hadde skjedd mot meg, tror jeg faktisk jeg ville hørt med en advokat om jeg hadde sak mot sykehuset/legen/studenten.

Er for ille at vi ikke skal kunne stole på at vi blir respektert mens vi er på sykehuset.

Kunne jeg sagt ja?, det kunne jeg fort ha funnet på å gjort dersom det bare skulle vært en typsik gynekologisk unndersøkelse. Og kun en sånn student/turnus lege.

[maki]

Helt enig!!

(Jeg som følte meg snurt da jeg oppdaget at de hadde stappet smertestillende oppi meg under en operasjon da jeg var 18,....herregud, nå begynner jeg virkelig å lure på HVEM som gjorde det.... :-? )

[Gjest Anonymous]

:o JEVLAR!

[Gjest Bellatrix]

Skjønner at studentene må lære, men som Melk skriver, de må da ha samtykke!

[philippa starck]

For mitt eget vedkommende:

Det jeg ikke vet har jeg ikke vondt av.

Men det er meg.

[Gjest Lompa]

Hadde man gått ut i media og bedt folk stille opp, eller fått legene til å spørre pasienten sine om de kunne tenke seg å stille opp, og forklart at det faktisk er vanskelig for studentene å lære alt på ei plastdokke eller hva de ellers bruker, da hadde jeg nok sagt ja. Men å bli utsatt for noe sånt...hva om en av studentene gjør en fatal feil???

jeg stiller gjerne opp på mye rart for å hjelpe legevitenskapen,jeg. men det må faktisk være frivillig.

Jeg er blodgiver og har donorkort,sånn at hvis noe skulle skje,og jeg skulle dø, så har sykehuset lov til å bruke det som kan brukes av mine organer.Resten ønsker jeg at skal gå til forskning. Når man er død,merker man det jo ikke likevel, og det kommer andre til gode. Organene trenger jeg ikke lenger når jeg er død, og som bestemor alltid sa (som jeg synes passer perfekt her) "det er ikke lommer på likskjorta"

Men så lenge jeg faktisk er i live,avgjør JEG hvem som graver og peller på og i min kropp!

Spør de om jeg går med på å bli undersøkt av studenter er det greit, men for pokker SPØR først.

[Gjest synseren]

Den praksisen er vel ikke helt gunstig. Det hadde vært en fordel at de visste hva som skulle foregå. De som ble utsatt for overgrepene kunne jo spørre om de fikk undersøke legens og studentene sine underliv etterpå

[Twigi]

Jeg var et interessant case da jeg skulle føde, og på forespørsel sa jeg ja til å ha med studenter. Det ble litt ubehagelig, da jeg endte opp med å ha hatt et helt kull med studenter som skulle inn og kjenne på denne ungen som ikke ville ut...... Håper de lærte mye av det

Dette minner meg om en film som gikk for en stund siden, med jenter som ble dopet på rohypnol, voldtatt og filmet. De så filmene etterpå, og reagerte kraftig. Joda, jeg vet at det var film, men tror reaksjonen var ganske realistisk. Å se deg selv i en situasjon du overhodet ikke kan huske å ha opplevd,.... guffent.

Alle skjønner at leger må få øve seg. Men leger bør vel kanskje lære litt etikk og empati før de går i praksis...... ?