Vill 4 åring

[AnonymBruker]

Vi har en herlig 4 åring (4 år og 7 måneder) hun er nesten uten unntak alltid blid og full av liv. Hun er positiv, morsom og har mye empati. 

Nå er jeg høygravid med nr to, og er rett og slett utslitt. Mannen min er flink til å leke med henne osv, men jeg er bare helt kjørt i hodet. Det er full rulle fra morgen til kveld (har akkurat gått ut i permisjon nå, så jeg ser frem til å slappe av på dagtid frem til fødsel)

Hun prater aldri, hun roper. Hun går aldri, hun løper. Alt er tull og tøys, hele tiden. Jeg vet hun er fire år, men jeg kjenner jo andre fireåringer.. de er ikke sånn. 

Noen som har tips for hvordan jeg kan roe henne litt, dempe tøys og roping noe? Elsker jo personligheten, men jeg er helt kjørt. 

Anonymkode: 96f14...ebc

[AnonymBruker]

Jobb med å bruke innestemme. Det er utrolig hvor mye det hjelper å få dempet lydnivået selv om munndiareen er like intens 😉

Anonymkode: a14cf...eea

[Minlillesky]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har en herlig 4 åring (4 år og 7 måneder) hun er nesten uten unntak alltid blid og full av liv. Hun er positiv, morsom og har mye empati. 

Nå er jeg høygravid med nr to, og er rett og slett utslitt. Mannen min er flink til å leke med henne osv, men jeg er bare helt kjørt i hodet. Det er full rulle fra morgen til kveld (har akkurat gått ut i permisjon nå, så jeg ser frem til å slappe av på dagtid frem til fødsel)

Hun prater aldri, hun roper. Hun går aldri, hun løper. Alt er tull og tøys, hele tiden. Jeg vet hun er fire år, men jeg kjenner jo andre fireåringer.. de er ikke sånn. 

Noen som har tips for hvordan jeg kan roe henne litt, dempe tøys og roping noe? Elsker jo personligheten, men jeg er helt kjørt. 

Anonymkode: 96f14...ebc

En god regel her hjemme er; 
Inne = innestemme (ingen roping!!)
Ute = utestemme innenfor normale nivåer..

Det hender jo det glemmes, selv for min 5 åring. Må minne henne på det av og til,spesielt når venninner er på besøk. Da kan nivået fort eskalere hos jentene 

[Vera Vinge]

Vi er strenge med at løping inne ikke er lov og at man må bruke innestemme. Vi var ikke like nøye på det da 5-åringen min var mindre, mye fordi jeg og mannen var uenige om dette (han mente "barn måtte få være barn" og herje inne). Men to ting fikk oss begge til å se likt på saken. Det ene var da den eldste løp på en stol og slo ut en halv tann. Da var alle enige om at løping inne er forbudt, og barna vet at vi er redd for flere tannskader eller andre skader. I tillegg skjønte også mannen at en ting er å ha ett barn som roper inne, noe annet er å ha to... Så da yngste begynte å bruke stemmen sin, ble vi bedre på å minne om innestemme.

Man må jo velge sine kamper til en viss grad, men disse to tingene er prioritert hos oss. Og helt avgjørende at vi voksne er på linje. Om barna vil løpe eller rope vet de at de må gå ut, eller evt på rommet sitt om de vil leke herjelek (de deler et rom med god plass). Vi gir oss ikke der og bærer dem fysisk bort fra stua om de ikke hører på dette, men det er sjelden nødvendig. 5-åringen min har for øvrig til tider mye energi, særlig om morgenen når han er uthvilt eller når han er utslitt om kvelden. Når han er i det første hjørnet er vi nøye med å sende ham ut selv om vi ikke er klare og kan f.eks. be ham løpe noen runder rundt huset for å få ut energi. Om han er sliten, jobber vi for å roe ham ned med å lese en bok, sette på barnetv e.l.

[AnonymBruker]

Har ikke tall pp hvor mange ganger hun har løpt på en dør, dunka bakhodet osv. 

Når hun tøyser og tuller, så er kun jo som en klump gelé som bare ler og ler og virrer rundt. Snurrer rundt, og løper videre. Faller med vilje o.l.

Vi bor i leilighet også, så plassen er begrenset (vi har 74m2, men dårlig planløsning) f.eks veldig trangt på kjøkkenet.

Minner henne rett som det er på ingen løping inne og ingen roping/skriking (innestemme) sier på en bestemt måte at vi får vondt i hodet, og at det er farlig å løpe inne. Lurer på hvor mange plaster hun har på kroppen nå.. :-/

Det er glemt med en gang. Er så kjedelig å føle seg som "kjedelige masemamma" som har vondt i både rygg og bekken. Er sliten 24/7 og bare kjip :-(

 

TS.

Anonymkode: 96f14...ebc

[bettsa]

Vet du hvordan du har det. Min datter var også 4 år da jeg var gravid med nr 2. Jeg var helt utslitt. Vi brukte også innestemme metoden. Ikke at det hjalp på formen min.

[Vera Vinge]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke tall pp hvor mange ganger hun har løpt på en dør, dunka bakhodet osv. 

Når hun tøyser og tuller, så er kun jo som en klump gelé som bare ler og ler og virrer rundt. Snurrer rundt, og løper videre. Faller med vilje o.l.

Vi bor i leilighet også, så plassen er begrenset (vi har 74m2, men dårlig planløsning) f.eks veldig trangt på kjøkkenet.

Minner henne rett som det er på ingen løping inne og ingen roping/skriking (innestemme) sier på en bestemt måte at vi får vondt i hodet, og at det er farlig å løpe inne. Lurer på hvor mange plaster hun har på kroppen nå.. :-/

Det er glemt med en gang. Er så kjedelig å føle seg som "kjedelige masemamma" som har vondt i både rygg og bekken. Er sliten 24/7 og bare kjip :-(

 

TS.

Anonymkode: 96f14...ebc

Men da mener jeg dere må stoppe henne fysisk hvis hun ikke hører og bare fortsetter løpingen. Når hun er rolig bør dere ha en ordentlig prat om dette, og også appellere til at det ikke er gøy for henne heller å skade seg. Hvis hun fortsetter og nekter å høre, ville jeg tatt tak i henne, satt henne i en stol, fått hennes fulle oppmerksomhet og gjentatt beskjeden tydelig. Evt så foreslått en aktivitet hun eller du kan gjøre for å avlede. Hvis dere bare tar tak i dette noen av gangene, kan dere nesten like gjerne la være. Dere må ha fullt fokus på dette begge foreldre hvis dere vil få bukt med det.

Men jeg vet hvor vanskelig det kan være med barn som er i det hypre hjørnet. Jeg har noen ganger måtte ta fysisk tak (ikke hardt, men satt meg på huk og holdt fast armene), og ikke gitt meg. Noen ganger har jeg hevet stemmen ordentlig og måttet vise at jeg blir sint når han overser mine beskjeder. Jeg syns det er viktig, både at de hører etter og at de ikke løper, både for husfredens skyld og at de ikke skader seg. Jeg har sett hvor fort gjort det kan skje, og tannskader er som sagt min store frykt.

[lunamuna]

Slapp av. Andre fireårnger er også slik, akkurat som at andre fireåringer er roligere. Min 4 åring er så vilter og galen at jeg knapt orker å være i samme hus til tider. Jeg er ikke engang gravid... Men har flere barn, så bråk og styr er det nok av her. Kjenner flere som sier at deres fireåringer er likedan - men jeg ser noe helt annet når jeg treffer barna! Så kanskje overdriver foreldrene, eller så er det bare du som ikke klarer å se det selv, fordi du står midt oppi det med eget barn. Det kan fort skje, da ditt fokus jo er på henne.

Her gjelder det å aktivisere barnet på hennes premisser. Liker hun å hoppe, virre rundt og herje? Sett en madrass på gulvet og be henne herje på den, og kun den. Lær henne å ta salto om hun ikke kan det fra før (da kan du enkelt sitte på knærne og hjelpe henne med riktig stilling med hode og nakke i underlaget, og så tippe henne enkelt over. Kan hun det ikke, lærer hun det lynraskt. 
Lag paradis. Har du ikke muligheten til å gjøre det ute med kritt, kan du lage det inne. Man får også kjøpt tepper med paradis, men her kjøper vii maskeringstape med ulike farge til å markere opp ruter, tall og former. Kjempegøy! 
Du kan også sette opp en lang linje med svinger fra den ene enden av stua til den andre, hvor hun skal følge linjen, både gående, løpende og hinkende. Du trenger ikke engang å lette på liket, du kan sitte i sofaen/stolen og heie på henne. 
Du kan gi henne tepper og legge til rette stoler, så hun kan bygge hytte. La henne pynte hytta med bamser, puter, hva enn. Er det ikke aktivt nok for henne, så kan du rulle henne inn i et teppe/tynn yogamatte eller lignende som en pølse (med hodet på utsiden!) og få henne til å rulle til "poster" rundt i stua. 

Når det gjelder innestemme, burde dere hatt en solid innkjøring for dette for lenge siden. Kanskje har dere det, og så har det ikke hatt den utviklingen som det burde. Hun er 4 år, så hun forstår veldig mye. Hva med belønning for de gangene hun klarer å leke med innestemme? Når hun bytter en lek fra en annen, får hun belønningen sin for den leken hun går fra. Kanskje liker hun til og med hviskeleken, hvor dere skal hviske "hemmeligheter" til hverandre. F.eks hva hun har gjort i barnehagen, hvem hun har lekt med, hva hun har tenkt på, hva hun vil ha til frokost/middag/kveldsmat osv. Min klarer hviskeleken i rundt 5-10 minutter, men altså... De minuttene er gull verdt for trøtte ører.
Jeg tror barnehagen også kan være til hjelp her... De kan komme med råd og tips, antar jeg. Den barnehagen jeg jobbet i tidligere, hadde som praksis å gjøre dette: Vi tok bort alle leker om de ikke brukte innestemme, eller vi sendte barna ut om det var vær til det. Var det et eller to barn som satt i gang utestemmebruken, så måtte dette barnet/de barna sitte på stolene sine mens de voksne snakka rolig til dem om hvorfor innestemme var viktig. En voksen per barn, ellers ble det bare tull og fjas. Var det bare en voksen med mulighet til å sitte der, måtte en bare ta seg ekstra god tid med dem for å roe dem. Barna måtte sitte der til de hadde lyttet og forstått. Husk å være rolig og imøtekommende, hør på barnets synspunkter og tanker (spør gjerne på ulike måter for å få svar), om du velger å gjøre dette. Sinne fører sjeldent til noe positivt... 
Hvorvidt det er en riktig og god metode, vet jeg ikke, men det var veldig effektivt og skapte gode relasjoner til den voksne. 

Her hjemme hysjer vi endel, og hvisker til henne at hun må huske å bruke innestemme. Utrolig nok fungerer det helt til hun glemmer seg. Hun har også respekt for naboene, og vi bruker ofte det som hjelpemiddel. Sier at naboene kan høre henne veldig godt når hun roper, og at de ikke synes det er så godt i deres ører heller. (Er din datter empatisk, vil hun forstå veldig godt at dere har naboer som kan høre henne, og synes det er trøttende i ørene å høre henne rope).
Jeg kan ha snakket høyt i øret hennes et par ganger i ren desperasjon til å få henne til å få henne til å forstå at utestemme er vondt i ørene... Dèt har hun skjønt nå, at det er vondt i ørene. Jeg får nå kjeft hver gang jeg kysser henne for nært øret   Men det er ingen god metode, det innrømmer jeg glatt. Men hun har likevel fått mer forståelse om jeg sier "husker du den ganga jeg snakka høyt i øret ditt? Sånn føles det for meg når du roper sånn". 

Ble et fryktelig langt innlegg, dette... Beklager. 

Endret 6. oktober 2017 av lunamuna

[AnonymBruker]

Håpet å finne en tråd som denne. Bare for å se at jeg ikke er alene, og se om det finnes noen smarte tips... Er i noenlunde samme situasjon som ts, bare med en treåring.

Er det noen som har noen gode råd i forhold til å få treåringen til å forstå at jeg trenger hvile og søvn? Eller er det bare å gi opp og prøve å la være å hoppe ut av vinduet?

Anonymkode: b4faa...6b0