Ikke egne barn - mindreverdig menneske? (litt langt...)

[Gjest Pjuskepus]

Jeg har ikke egne barn. Ikke fordi jeg har valgt det selv, men fordi jeg rett og slett ikke kan få. Jeg har prøvd det meste, med hormonkurer, prøverør, you name it, men det går ikke. Legene har sagt at det er 5% sjanse for at jeg kan bli gravid, og det raser nedover jo nærmere jeg kommer 40-tallet.

I dag var jeg i et lag med 7-8 andre jenter/damer, og som "normalt" er i slike lag, begynner de å snakke om barna sine og diverse problemer de har med dem. Blant annet ble det snakket om barneoppdragelse, grensesetting osv.

Som sagt, så har jeg ikke FØDT barn. Men jeg har to stebarn, og er tante til tre. Alle disse har jeg fulgt tett, og har selvfølgelig også mine meninger om diverse ting når det gjelder oppvekst og oppdragelse.

Men det som skjedde, var at når jeg kom med mine meninger, var det flere som så både rart, hånlig og stygt på meg for at jeg kom med mine ytringer. I deres øyne hadde jeg tydeligvis ikke rett til å ytre meg, siden jeg ikke hadde født selv. Men sta som jeg er, så lot jeg ikke dette stoppe meg. Jeg var med i diskusjonen, helt til en sa: "Du har vel kanskje ikke så mye greie på dette, du. Du har jo ikke barn!"

Jeg datt helt i sammen. Neivel, jeg er mindreverdig jeg, da. Fordi jeg ikke kan få barn. At jeg har vært med på å oppdra to mer eller mindre på heltid, fulgt opp de tre jeg er tante til, vært tilstede med alt fra bleieskift, tilvenning i barnehage, smøre matpakker, trøste når de våkner av mareritt om natten, forsøke å forklare hvorfor hunder ikke kan få kattunger, lage "trøstemat" når den første, gryende kjærligheten går åt skogen. Alt dette gjør selvfølgelig ikke at jeg har kompetanse på området overhodet!

Unnskyld uttrykket, men det er f*** meg mange drittkjerringer i verden! Som setter seg på sin høye hest, og tror de er eksperter på alt som har med barn å gjøre, bare fordi de har født dem selv! Spør du meg, burde barnevernet i mange tilfeller vært koblet til mye oftere, og mye tidligere!

Jeg VET at jeg kommer til å få mye pepper etter dette innlegget, men det blåser jeg i. Det er jammen på tide at kvinner i samme situasjon som meg får lov til å si noe også.

Å hjelp, jeg ble rent sliten bare av å skrive dette, jeg...

[Gjest annema]

Tiltredes!!

Er mange mennesker som kun suger energi ut av en, og de bør en holde seg laaaangt unna. Er det mer negativt enn positivt med et menneske, så bør man etter min mening vurdere hvor mye kontakt man skal ha.

Ikke la disse huppetittene slå bena under deg...stå på..og hve hodet over dem.

Og hvem vet...kanskje har en som ikke har født barn selv et bedre grunnlag for å uttale seg...fordi muligheten for å være objektiv er mer tilstede? Er mange som tar utgangspunkt i egne barn for så å mene de kan ha en mening om alle barn etc.

[Gjest Anonymous]

Det er noe av det dummeste jeg har hørt. Jeg har født tre barn selv, men anser meg på ingen måte som en ekspert på barneoppdragelse.

Selv om man ikke har egne barn kan man vel ha gjort seg noen tanker om barneoppdragelse fordet!

Ikke bry deg om disse sneversynte vennene dine.

[Gjest ?]

Huff, stakkars deg, skjønner godt at du kan bli litt lei deg og forbannet.

Jeg har tre barn selv og føler meg langt i fra utlært som mor, og det kunne aldri falle meg inn å overkjøre et annet menneske på denne måten fordi hun ikke har barn. Jeg har mye igjen å lære som foreldre og jeg kan like godt få tips av en barnløs som av en annen mor.

Noen mennesker er blottet for empati og er av den formening at kun de vet hva som er best her i verden.

[Brunhilde]

For å si det slik, det er ikke deg det er noe galt med i dette tilfellet!

Mente disse damene da at mødre som har adoptert barn heller ikke kunne uttale seg?

Uff, nei, prøv å heve deg over det og vit at den kunnskapen du har er din, den kan deles, men ingen kan ta den fra deg.

Enig med den som sa "drittkjerringer" - tror ikke det finnes noe annet ord for det!

(Tror forresten jeg hadde vært en mindre god forelder om jeg ikke hadde hatt mine tantebarn å gjøre erfaringer med!)

[Gjest Melk]

Mente disse damene da at mødre som har adoptert barn heller ikke kunne uttale seg?

Eller hva med fosterforeldre som heller ikke har født egne barn. Vet om flere slike, og de ser ut til å klare rollen utmerket!

[:-) anna]

Enig med resten.

Hvordan reagerte du?

[Gjest Anonymous]

Det er ikke de barnløse som er mindreverdige. De som har et problem, er de som er avhengig av et annet menneske, det være seg en mann eller et barn, for å hevde seg og føle seg verdifull. Siden de ikke klarer å hevde seg på andre måter, rakker de heller ned på andre som ikke har det de har. Tror nå jeg.

[Gjest Turi]

Jeg må vel innrømme at jeg mener at om man ikke har egne barn er det enkelt å være idealistisk på en måte som forsvinner når man har barn på heltid.

Det gjelder da de som diskuterer fordi de er tanter/onkler.

Har vært stemor lenge før jeg ble mamma, og må si at de to opplevelsene er ganske sidestilte (bortsett fra at jeg ikke kjente stesønnen min før han var 4 år, og derfor hadde "mistet" en del problemstillinger fra småbarnsperioden). Jeg kan ikke se at en stemor/stefar ikke skal kunne uttale seg dersom man har barna forholdsvis ofte.

Adoptivbarn og fosterbarn må da være 100% sidestilt med egenfødte barn?

Og for å si det: Jeg ville aldri sagt til noen at de ikke kunne uttale seg fordi de ikke hadde prøvd, ihvertfall ikke på en slik måte.

[Gjest Lady76 ikke innl.]

Teit av dem å tro at du ikke har peiling. Hvorfor må det være ditt eget for at du skal ha peiling. Mødre kan være dårligere å oppdra egne barn enn du kan være f.eks. å oppdra stebarn.

Jeg er stemor, og vet kjærligheten vil være større til mitt eget barn, men jeg lærer jo om barn når stesønn er her annenhver helg.

[Gjest Anonymous]

Maken til frekke kjerringer :evil: æsj altså. Vi har noen av den sorten i min familie også og de kan servere noen kommentarer om barn/barnløshet/oppdragelse som er så uspiselige at folk nesten mister munn og mæle

Den Telenor reklamen som går nå med masse mennesker i forskjellige situasjoner, i den er det en sekvens hvor en MEGET stolt og MEGET nybakt mor sitter på cafè med sitt barnløse vennepar og sier: "skal ikke ha barn dere snart a'" på en så spydig og selvgod måte at jeg får fysisk vondt inni meg.

Det er bare å heve seg over det, det er (dessverre) ikke noe annet å gjøre.

[Gjest Embla s]

Visst er det irriterende når mennesker uten erfaring med barn skal belære og fortelle hvordan de syns andre burde gjøre ting..

Men du har jo erfaring med barn i massevis!! (det blir jo som om man ikke skulle kunne diskutere barn med barnløse aupairer, dagmammaer, lærere, barnehageansatte, eller om fosterforeldre og adoptivforeldre ikke skulle ha peil fordi de ikke har FØDT selv...)

Hev deg over dem og fortsett å snakk om ting du har greie på! (og med to stebarn og tre tantebarn har du vel mer en nok greie på barn!!!).

[Maya22]

Ved å sette et barn til verden,blir man ikke automatisk ekspert på området! Søskenbarnet mitt er i nesten samme situasjon som deg,og i veldig mange tilfeller synes jeg faktisk hun kommer med mange av de beste rådene! Hun har det (som mange glemmer er viktig) ERFARING! Når "vennene" dine klarer å si sånt til deg,synes jeg ikke det er verd at du bruker kaloriene dine på dem. Det er faktisk mange som mener det at man må ha fått barn selv for å uttale seg,og kanskje det stemmer i noen ytterst få tilfeller men etter min mening er det bare tull. Ikke la deg ødelegge av sånne totalt idiotiske komentarer.

[Gjest Anonymous]

jeg siskuterer ofte barn og barneoppdragelse med venner og venninner som ikke har barn selv, og heller ikke har erfarins som steforelder. Jeg undergraver ikke dem av den grunn. Ofte ser de problmene fra et annet ståsted og kan ha fornuftige råd og meninger. Hvis de kommer med noe som er helt bort i natta i forhold til hvordan det er mulig i situasjonen som diskuterer sier jeg hvorfor jeg mener det ikke er fornuftig/utførbart, og da blir de somoftest enig med meg og sier selv at det har jeg sikkert helt rett i, men at de ikke så det slik det faktisk er fordi de ikke har barn selv. aldri noe problem.

syns den "venninna" di burde fått en real tilbakemelding fra deg! Og av og til kan man lure på om enkelte fortjener ditt vennskap...

[Annie]

Ikke noe pepper herfra heller!

Du har vel så mye peil på barneoppdragelse som de andre. Det er ikke alle forunt å føde egne barn, men man kan være mor allikevel. Og en stemor er også en mor.

[Usikker]

Hvis man må ha opplevd/erfart alt det snakkes om før man skal få lov å ha en mening om saken - ja da hadde det blitt mange tomme, rare diskusjoner rundt omkring.

Må jeg ha vært statsminister før jeg kan uttale meg om hvordan jobben skal gjøres?

Må si jeg også har opplevd det trådstarter snakker om. Dessverre alt for mange ganger. Det er vondt - man føler seg faktisk tråkket på, og føler at man blir oppfattet som mindreverdig :-(

Nei - man har da ører, øyne og sanser inntakt heldigvis. Man gjør seg erfaringer ved å se rundt seg. Alle har vært barn sjøl - og har vel noen formeninger om hva ens egne foreldre har gjort riktig eller feil?

ALLE har lov å ha en oppfatning, et synspunkt, en mening.............. Skulle bare mangle

[Varja]

Må bare si at jeg føler med deg. Synes det var dårlig gjort av veninnene dine. Var selv ufrivillig barnløs i endel år og du verden så mye rare kommentarer jeg fikk! Nå som vi er så utrolig heldige å ha fått barn så er det enda mer uforståelig for meg hvordan folk med barn kan finne på å oppføre seg overfor dem som ikke har det. Når det er sagt så er det sannsynligvis tankeløshet rett og slett. Tror bare folk ikke ser lenger enn sin egen nese ofte. Prøver å bære over med dem på den måten.

Har du forresten sett hjemmesiden til Foreningen for ufrivillig barnløse? Det er et hyggelig sted å være for de som sliter og kan anbefales. Du finner den på fub.no

[Gjest Mayamor]

Jeg er litt enig med Sissan jeg:

Det er en del prinsipper en må la fare når en er oppe i problemstillinger som fulltids endten det er mamma/pappa/foster/ste... som dem som ikke omgås barn mer enn en overnatting eller tre har greie på.

Men i dette tilfellet er jo du stemor. Og da har du jo erfaring på området.

Men folk som bombastisk sier at "det ville jeg aldri gjort" endten det var på den ene eller andre måten - da drar jeg på smilebåndet og tenker:

"Ja du skal nok få svelge en kamel eller 10 senere du, min venn"...

Forøvrig har jeg lært masse av en (selvvalgt) barnløs venninne...

Og er det en ting jeg vet:

Er det at jeg som mor ikke vet alt.

Kommer aldri til å gjøre det heller.

Det som passer for et barn - passer ikke nødvendigvis for søsken engang...

Et lite spørsmål:

Har du fortalt venninnene dine at du ikke kan bli gravid - men at du ønsker det og at dette går inn på deg?

Ellers er det ikke alltid like lett å vite om det.

Ikke det at det betyr noe for akkurat denne diskusjonen - men bare en liten tanke...

Mayamor

[Vimsevips]

Noen klarer bare ikke å tenke før de åpner munn..

Hev deg over det.

Bestevenninna mi er ufrivillig barnløs, den dagen hun får et barn (jeg tror stadig det vil skje), vet jeg at hun vil måtte svelge noen kameler. Hun er allikevel en av de jeg får de beste rådene fra

Alle foreldre må svelge 1 kamel eller 10 når de får barn i hus, om de får dem på den ene eller andre måten.

Forskjellen på venninna mi og deg er at du er mor, du har svelget en del, hun har ikke..

[Gjest Pjuskepus (trådstarter)]

Takk for svar - og ikke minst støtte! Da er det vel ikke meg det er så galt med allikevel, da...

De vet det, disse såkalte "venninnene" mine, at jeg ikke kan få barn. De kjenner til alle detaljer rundt forsøk, hormonkurer, stebarn, tantebarn - ja, alt. Og det var vel derfor jeg ble så satt ut av det som ble sagt.

Så nå har jeg hatt en skikkelig "opprydding" i vennene mine. Tror nok det er et par av dem jeg ikke kommer til å ha noe særlig kontakt med i fremtiden, ja...

Nok en gang: Takk til dere der ute som har støttet meg i min situasjon, og fått meg til å innse at det er mennesker som ikke er ekte venner.

Det er utrolig godt å få bekreftet at man ikke er helt på villspor!