Langt nede, desperat

[AnonymBruker]

Akkurat nå er jeg så langt nede at jeg ikke har klarhet i tankene mine, så jeg skriver her i håp om råd eller hjelp for jeg er helt desperat.

Jeg føler meg som et tomt skall, som en uten mening i det hele tatt. Jeg er helt utsultet sosialt og vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette. Jeg har ingen venner og har ikke hatt en venn på flere år. Ting begynte å gå ordentlig nedover rundt da jeg var 15-16 (er nå 25). Jeg har nok alltid vært sjenert, men dette er så mye mer en sjenanse. Når jeg møter nye mennesker er jeg musestille, ønsker helt ikke å bli sett. Når jeg først skal åpne munnen min kommer ting så klønete ut. Jeg sliter med å komme meg ut og være ute blant folk på grunn av sånn jeg er. Jeg har følt meg av og på deprimert siden jeg kom i puberteten, ca. 11 år gammel. Jeg orker ikke dette ensomme, tomme livet lenger, men vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det..  Det er så vanskelig. 

Jeg ble spurt en gang på videregående av en lærer der, om jeg hadde vært utsatt for misbruk. Noe jeg ikke har, men hun tenkte vel at oppførselen min var så ille at noe forferdelig måtte ha skjedd. Har nå også fått vite av mamma at hun ble spurt en gang av en ungdomskolelærer av meg om hun hadde vurdert om jeg hadde ADD, men det ble aldri gjort noe mer med. 

Jeg tenker og tenker og prøver å finne ut hvorfor jeg er som jeg er, sånn at jeg kan jobbe med det og bli den personen jeg ønsker å være og få det livet jeg vil ha. Men kan dette være så "enkelt" som at det er kjemisk? At det ikke er hendelser i livet mitt som har gjort meg slik, men hjernen min? Hvordan skal jeg finne ut av dette, og finnes det hjelp? Jeg er helt desperat og ødelagt og orker ikke ha det sånn mer. 

Anonymkode: 00404...a72

[Kalevala]

Ta kontakt med fastlegen din.  Det er inngangsporten til all hjelp i helsevesenet.

Jeg ble slått i bakken av en depresjon for noen år siden, og gikk til min fastlege.  Fikk antidepressiva og time hos DPS, og det viste seg at det var hjernekjemien min som hadde slått krøll på seg, for medisinene hjalp og nå har jeg et godt liv.  Jeg hadde heller ingen bakgrunn som skulle tilsi at jeg fikk det vanskelig. 

Det er ikke sikkert at du har depresjon. Det kan godt være noe annet, jeg vet ikke nok om det. Men fastlegen din kan hjelpe deg å finne ut hvem som kan hjelpe deg.

Hvis du ikke klarer å åpne deg for legen, kan du sende et brev.  Det har jeg gjort med stort hell. 

Ønsker deg alt godt! Du høres god ut, og jeg håper du får riktig hjelp veldig snart. 

 

[Drakan]

Enig i Kalevala.  

Fastlegen kan hjelpe med psykolog og slikt.
Hos noen som sliter kan det være problemer i hjernens kjemi, som gjør at man er mer nedfor en normalt. 
Jeg forstår hvordan du føler det, vært i en av mine tyngste perioder i år. 
Har ingen å støtte meg på, så er som å ta armhevinger med en galakse på ryggen eller noe. Føles veldig tungt. 
Håper det ordner seg, og dra til fastlegen. Er bedre en å sitte med dette alene.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Kalevala skrev:

Ta kontakt med fastlegen din.  Det er inngangsporten til all hjelp i helsevesenet.

Jeg ble slått i bakken av en depresjon for noen år siden, og gikk til min fastlege.  Fikk antidepressiva og time hos DPS, og det viste seg at det var hjernekjemien min som hadde slått krøll på seg, for medisinene hjalp og nå har jeg et godt liv.  Jeg hadde heller ingen bakgrunn som skulle tilsi at jeg fikk det vanskelig. 

Det er ikke sikkert at du har depresjon. Det kan godt være noe annet, jeg vet ikke nok om det. Men fastlegen din kan hjelpe deg å finne ut hvem som kan hjelpe deg.

Hvis du ikke klarer å åpne deg for legen, kan du sende et brev.  Det har jeg gjort med stort hell. 

Ønsker deg alt godt! Du høres god ut, og jeg håper du får riktig hjelp veldig snart. 

 

Kan man få antidepressiva uten å ha vært hos psykolog først, og hjelper det? Har fått med meg at det tar lang tid å få time hos psykolog.. Hvor lang tid tok det fra du oppsøkte legen til du følte du fikk det bedre? 

5 minutter siden, Drakan skrev:

Enig i Kalevala.  

Fastlegen kan hjelpe med psykolog og slikt.
Hos noen som sliter kan det være problemer i hjernens kjemi, som gjør at man er mer nedfor en normalt. 
Jeg forstår hvordan du føler det, vært i en av mine tyngste perioder i år. 
Har ingen å støtte meg på, så er som å ta armhevinger med en galakse på ryggen eller noe. Føles veldig tungt. 
Håper det ordner seg, og dra til fastlegen. Er bedre en å sitte med dette alene.

Jeg har jo tenkt at jeg må kontakte noen for å få hjelp, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem.. Hva skal jeg si når jeg bestiller legetime? Hva skal jeg si når jeg kommer meg til legen? Synes det er så vanskelig å åpne meg opp for andre, og samtidig vet jeg ikke hva jeg skal si eller hva jeg føler.. Skal jeg bare si at jeg føler meg langt nede uten å helt vite hvorfor, og har gjort det i flere år, og ønsker hjelp? Jeg vet jo ikke hva mer jeg skal si enn det.. Og hva om jeg får time hos psykolog, hva sier jeg da? 

Anonymkode: 00404...a72

[AnonymBruker]

Ikke gi opp! Det finnes gode relasjoner og et godt liv der ute for deg også selv om det virker mørkt nå eller har vært det i mange år. Ta kontakt med fastlegen og be om å få hjelp. Ser over at du lurer på hva du skal si til legen. Kanskje du kan skrive ned det du har skrevet i hovedinnlegget ditt og bruke det hos legen? Legen dømmer deg ikke og du trenger ikke å ha alle de riktige svarene eller grunnene til at livet har blitt slik du har det nå.

Anonymkode: cb20b...1c0

[Sh999]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat nå er jeg så langt nede at jeg ikke har klarhet i tankene mine, så jeg skriver her i håp om råd eller hjelp for jeg er helt desperat.

Jeg føler meg som et tomt skall, som en uten mening i det hele tatt. Jeg er helt utsultet sosialt og vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette. Jeg har ingen venner og har ikke hatt en venn på flere år. Ting begynte å gå ordentlig nedover rundt da jeg var 15-16 (er nå 25). Jeg har nok alltid vært sjenert, men dette er så mye mer en sjenanse. Når jeg møter nye mennesker er jeg musestille, ønsker helt ikke å bli sett. Når jeg først skal åpne munnen min kommer ting så klønete ut. Jeg sliter med å komme meg ut og være ute blant folk på grunn av sånn jeg er. Jeg har følt meg av og på deprimert siden jeg kom i puberteten, ca. 11 år gammel. Jeg orker ikke dette ensomme, tomme livet lenger, men vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det..  Det er så vanskelig. 

Jeg ble spurt en gang på videregående av en lærer der, om jeg hadde vært utsatt for misbruk. Noe jeg ikke har, men hun tenkte vel at oppførselen min var så ille at noe forferdelig måtte ha skjedd. Har nå også fått vite av mamma at hun ble spurt en gang av en ungdomskolelærer av meg om hun hadde vurdert om jeg hadde ADD, men det ble aldri gjort noe mer med. 

Jeg tenker og tenker og prøver å finne ut hvorfor jeg er som jeg er, sånn at jeg kan jobbe med det og bli den personen jeg ønsker å være og få det livet jeg vil ha. Men kan dette være så "enkelt" som at det er kjemisk? At det ikke er hendelser i livet mitt som har gjort meg slik, men hjernen min? Hvordan skal jeg finne ut av dette, og finnes det hjelp? Jeg er helt desperat og ødelagt og orker ikke ha det sånn mer. 

Anonymkode: 00404...a72

Enig med de andre her. Du må bestille deg en time hos fastlegen og fortelle hvordan du har det, du skal ikke måtte ha det slik alene. Får vondt av deg. Ønsker deg alt godt

[Drakan]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jo tenkt at jeg må kontakte noen for å få hjelp, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem.. Hva skal jeg si når jeg bestiller legetime? Hva skal jeg si når jeg kommer meg til legen? Synes det er så vanskelig å åpne meg opp for andre, og samtidig vet jeg ikke hva jeg skal si eller hva jeg føler.. Skal jeg bare si at jeg føler meg langt nede uten å helt vite hvorfor, og har gjort det i flere år, og ønsker hjelp? Jeg vet jo ikke hva mer jeg skal si enn det.. Og hva om jeg får time hos psykolog, hva sier jeg da? 

Anonymkode: 00404...a72

For min egen del så er det vanskelig å åpne seg opp om noen ting enda, og kommer kanskje aldri å gjøre det. 
fokuserer på det som plager meg fremfor de andre tingene, men kan hende jeg vil starte å snakke om noen av de andre tingene, da de skaper insomnia til tider.

Jeg har vært ærlig om at jeg har problemer med tillit til folk, og var klar på at jeg er misanthropisk, så det kunne være problemer for meg å snakke om ting. 

Det viktigste er at du forklarer følelsene til legen, og du kan prøve å sette ord på tingene som tynger deg med psykologen. 
De er veldig tålmodige ofte, så det går fint om det er vanskelig. Jeg snakket noen ganger om andre ting, og prøvde selv å bringe opp så mye som mulig om min egen situasjon, og det er veldig vanskelig, spesielt når man ikke stoler på andre. 
Du trenger ikke si noe du ikke er komfortabel med, men det vil hjelpe å prate om ting.  
Det viktigste er at fastlegen forstår situasjonen din, slik at du kommer til en psykolog. 

Jeg har vært heldig med min fastlege da legen min er svært forståelsesfull. 
Har enda ikke funnet en fast psykolog, tror ikke jeg var flink til å forklare situasjonen min siden jeg som sagt har mistillit til folk, men tror dette blir fast psykolog.  

Det vil være vanskelig å åpne seg, men tro meg, det vil føles bedre å dele det med noen i alle fall. 


Glemte å si det, men om det er svært vanskelig kan du skrive noe om hvordan det føles på et ark.
Blir selv veldig mutt, så kan du se på det eller gi det til legen om det er vanskelig å si noe. 

Endret 5. oktober 2017 av Drakan
glemte noe

[Kalevala]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan man få antidepressiva uten å ha vært hos psykolog først, og hjelper det? Har fått med meg at det tar lang tid å få time hos psykolog.. Hvor lang tid tok det fra du oppsøkte legen til du følte du fikk det bedre? 

Jeg har jo tenkt at jeg må kontakte noen for å få hjelp, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem.. Hva skal jeg si når jeg bestiller legetime? Hva skal jeg si når jeg kommer meg til legen? Synes det er så vanskelig å åpne meg opp for andre, og samtidig vet jeg ikke hva jeg skal si eller hva jeg føler.. Skal jeg bare si at jeg føler meg langt nede uten å helt vite hvorfor, og har gjort det i flere år, og ønsker hjelp? Jeg vet jo ikke hva mer jeg skal si enn det.. Og hva om jeg får time hos psykolog, hva sier jeg da? 

Anonymkode: 00404...a72

Ja, fastlegen er førstelinje for mental helse, og kan både skrive ut medisiner og være samtalepartner mens du venter på psykologtime hvis du ønsker det.

"Skal jeg bare si at jeg føler meg langt nede uten å helt vite hvorfor, og har gjort det i flere år, og ønsker hjelp?"

Ja, det er helt perfekt formulert. Du trenger ikke si mer enn det.  Legen vil hjelpe deg videre.

Jeg fikk Cipralex 10mg på første time, og følte meg ørlite grann bedre allerede den første uka.  Etter tre uker var jeg såpass mye bedre at jeg kunne begynne å jobbe igjen. 

Så ble det gradvis bedre og bedre.   Det som hang igjen lengst var morgendepresjon.  Men etter ca. 6 måneder var den også borte, og siden har jeg bare hatt det jevnt bra. Det er 4 år siden nå.  Jeg tar fortsatt mine 10mg Cipralex hver kveld. 

På veien forsvant også noen symptomer jeg ikke tidligere hadde koblet til depresjon/angst, som hyppig kvalme, svelgeproblemer, flyskrekk og høydeskrekk. 

Jeg var til 10 samtaler med psykolog på DPS. Først en standard kartlegging hvor det skulle svares på flere skjemaer, og så kognitiv terapi etterpå. Det var fint det, men jeg følte nok at det var medisinen som hjalp meg mest.

 

Det at du synes det er vanskelig å søke hjelp, og grubler over hva du skal si etc, er nok mest sannsynlig også på grunn av den nedstemte tilstanden din.  Det betyr at det kommer til å ordne seg bare du kontakter legen. Hjelpeapparatet er der, og vil hjelpe deg videre når du bare forteller dem at du trenger hjelp :-)

Endret 5. oktober 2017 av Kalevala
La til litt om det å søke hjelp

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar dere. Føler meg så nummen. Jeg skal prøve å tøffe meg til å bestille en legetime, synes dette er så flaut og skummelt, men skjønner jo at leger har vært igjennom dette flere ganger med andre pasienter og at det ikke er noe mer å tenke over. 

Anonymkode: 00404...a72

[Mari Y]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat nå er jeg så langt nede at jeg ikke har klarhet i tankene mine, så jeg skriver her i håp om råd eller hjelp for jeg er helt desperat.

Jeg føler meg som et tomt skall, som en uten mening i det hele tatt. Jeg er helt utsultet sosialt og vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette. Jeg har ingen venner og har ikke hatt en venn på flere år. Ting begynte å gå ordentlig nedover rundt da jeg var 15-16 (er nå 25). Jeg har nok alltid vært sjenert, men dette er så mye mer en sjenanse. Når jeg møter nye mennesker er jeg musestille, ønsker helt ikke å bli sett. Når jeg først skal åpne munnen min kommer ting så klønete ut. Jeg sliter med å komme meg ut og være ute blant folk på grunn av sånn jeg er. Jeg har følt meg av og på deprimert siden jeg kom i puberteten, ca. 11 år gammel. Jeg orker ikke dette ensomme, tomme livet lenger, men vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det..  Det er så vanskelig. 

Jeg ble spurt en gang på videregående av en lærer der, om jeg hadde vært utsatt for misbruk. Noe jeg ikke har, men hun tenkte vel at oppførselen min var så ille at noe forferdelig måtte ha skjedd. Har nå også fått vite av mamma at hun ble spurt en gang av en ungdomskolelærer av meg om hun hadde vurdert om jeg hadde ADD, men det ble aldri gjort noe mer med. 

Jeg tenker og tenker og prøver å finne ut hvorfor jeg er som jeg er, sånn at jeg kan jobbe med det og bli den personen jeg ønsker å være og få det livet jeg vil ha. Men kan dette være så "enkelt" som at det er kjemisk? At det ikke er hendelser i livet mitt som har gjort meg slik, men hjernen min? Hvordan skal jeg finne ut av dette, og finnes det hjelp? Jeg er helt desperat og ødelagt og orker ikke ha det sånn mer. 

Anonymkode: 00404...a72

Ta kontakt med fastlegen. Du kan også kontakte mentalhelse eller Kirkens SOS. I tillegg kan du skaffe deg besøksvenn via Røde Kors. Da kan du sikkert legge frem hva du sliter med, og de kan finne noen som passer. I tillegg har de turkammeraten, og du har også Angstringen.no. 

[AnonymBruker]

Bare bestill en vanlig time hos fastlegen, gjerne hastetime. Og så bare forteller du hvordan du har det. Det gjorde jeg, og min fastlege var helt suveren.

Dette ordner seg TS, vi er mange som har vært der du er nå. Det er tungt, men kan definitivt bli bedre!

Anonymkode: 13df6...020

[Gjest justcurious]

Hei   send meg gjerne en melding om du vil prate