Journalistutdanningen som voksen

[KatyP]

Hei folkens!

Jeg er i den heldige eller uheldige posisjonen alt etter hvordan man ser det, som har jobbet men uten utdannelse. Nå er jeg i begynnelsen av trettiårene og ønsker å utdanne meg. Jeg har to 1/2 barn og generell studiekompetanse. Min drøm har alltid vært journalist og nå lurer jeg på om noen her har erfaring med å ta den utdanningen senere enn gjennomsnittet? Og hvordan ble det for deg videre? Det er et tøft yrke nå har jrg forstått på bekjente men er det noen som utdannet seg sent og klarte å skape en karriere og et levebrød? 

På forhånd takk for svar

[AnonymBruker]

Jeg er journalist (dog uten en grad, jeg tok noen emner, et fag her og der og fikk jobb). Jeg vil vel dessverre anbefale deg å finne noe annet. Det er et veldig vanskelig yrke nå. Jeg jobber i en mediebedrift, men ikke lenger som journalist, og etter bare to år er det ingen journalister igjen på min avdeling. Man bruker frilansere. Hvis du er interessert i å jobbe deg opp en kundebase (av magasiner, mediehus og aviser) er det jo selvsagt behov for journalistikk, man vil jo ha saker, men å få fast jobb som dette er bortimot umulig. Det er til nød noen vikariater rundt om kring, men det blir mer og mer ombygging av karrierer til andre typer mediestillinger (for eksempel nettsideansvarlige), og frilansere. 

Så du kan sikkert få jobb som frilanser, men det krever mye jobb, for det er innmari mange av det også. Alle som kastet seg på journalistutdanninga på starten av 2000-tallet og tidligere, da mediebransjen var på vei opp og fram og vi alle skulle bli journalister, da redaksjonene var fulle av folk og det var fremtidens bransje...det er alle folk som nå sloss om de samme jobbene i en bransje der "sluttpakke" og "sparing" og "kutte årsverk" er blitt nærmest dagligdagse ord. 

Jeg har vært på intervjuer med over 100 søkere der alle har utdanning og årevis med erfaring, folk med 25 år bak seg søker på svangerskapsvikariat i magasiner, liksom. Og alle de som da ikke får de få jobbene som annsonseres, det er jo de som ender som frilansere. Man er nesten avhengig av å kjenne noen for å få noen å skrive for. (Jeg var vikar en periode, så fikk noen kontakter der som gjorde at jeg kunne frilanse litt).

Det jeg har av utdanning er utdadert nå (det var knapt internett den gangen), så å ta ny utdanning som er lagt opp helt annerledes vil forsåvidt være et pluss, men å få fast jobb som faktisk journalist tror jeg er veldig veldig vanskelig, dessverre.

Anonymkode: 9c4c0...377

[AnonymBruker]

Jeg var ca 30 da jeg tok journalistutdanning på UiS. Noen der var også eldre enn meg, men de fleste selvsagt yngre. Uansett var alder ingen hindring. Jeg klarte å skape meg et levebrød av det, særlig fordi man ved studiet i Stavanger er i veldig mye praksis i studietiden (4 dager i uken pluss "valgfrie" helgevakter), og på den måten får man vist hva man kan. 

Men som ab...377 sier, det er vanskelig å få få jobb, og det har blitt betydelig verre etter at jeg var ferdig med utdannelsen. Men er du skikkelig dyktig får du jobbtilbud, det ansettes jo fortsatt journalister. Du må bare skille deg ut på en veldig positiv måte.

Anonymkode: c62b4...e47

[AnonymBruker]

Har en vennine som utdannet seg til journalist, men hun fikk aldri jobb og måtte derfor begynne på ny utdanning. Det var helt forferdelig for henne.

Anonymkode: 218a9...a39

[KatyP]

Takk for svar. Det dere sier er det jeg også har hørt, og det er dette som holder meg tilbake. Med barn og andre forpliktelser er det ikke bare å ta en utdanning og satse på bedre tider. Kjenner jeg syntes dette er ordentlig leit. Jeg har jo ikke tatt noen beslutning og har litt tid på meg. Skal sjekke litt rundt på alternative utdannelser som er relatert. Kom gjerne med forslag det settes stor pris på.😊

[AnonymBruker]

Jeg utdannet meg også til journalist og jeg elsket både utdannelsen og yrket. Dessverre er det som andre sier et beintøft yrke med nedbemanninger og knallhardt arbeidsmarked. Jeg har noen helseutfordringer etter en ulykke da jeg var yngre og jeg måtte til slutt bare slutte. Jeg jobbet i en ganske stor redaksjon og til slutt var vi bare to journalister igjen som ble forventet at skulle gjøre jobben til de opprinnelige fem journalistene. Jeg jobbet døgnet rundt og med mine helseutfordringer kunne ikke dette la seg gjøre. I tillegg følte jeg at jeg ikke hadde tid til å gjøre jobben skikkelig og det ble mange halvveis løsninger. Jeg forsto at det ble sånn, for økonomien i firmaet var mildt sagt alltid på konkursens rand og alle prøvde å holde hodet over vannet, men jeg kunne ikke stå inne for å levere fra meg i mine øyne søppeljournalistikk. 

Nå jobber jeg med noe helt annet og leverer noe freelance til forskjellige magasiner når de har behov for det. Jeg savner tiden hvor økonomien var god og jeg kunne gjøre en skikkelig jobb med sakene mine innenfor en fornuftig arbeidstid. Så lenge folk ikke skjønner at god journalistikk koster penger så vil heller ikke dette snu. Nå må avisene produsere klikk for å overleve...

Anonymkode: 99a3b...c02

[AnonymBruker]

Bli sykepleier. Da får du garantert jobb.

Anonymkode: 613c8...ffa

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til at det er en vanskelig bransje, jeg er selv utdannet innen markedskommunikasjon og dette kan ofte også gli over journalistikk , medier og markedsføring. Ofte krever arbeidsgivere at du kan litt om alt , altså om du ikke jobber rent som journalist så jobber du med kommunikasjon, PR, markedsføring. Itillegg må man kunne bruke ulike web programmer som webpubliserings verktøy, kunne redigering av bilder, video, enkel design osv. Så jeg vil si at ønsker du å ta journalistikk, bør du også gå innpå de andre fagfeltene som ligner. Men det er vanskelig å få jobb generelt i medie bransjen. Er selv i 30 årene og jobber gratis for å få erfaring..

Anonymkode: 493fa...4d6

[AnonymBruker]

Prøv denne testen TS , du kan se om du kommer enda under samme yrke: https://www.studentum.no/EducationTest/Start/8

Anonymkode: 493fa...4d6

[AnonymBruker]

Litt på siden av det du spør om, da jeg ikke tok utdannelsen da jeg var godt voksen, men etter videregående. Men deler min erfaring likevel: 

Jeg er utdannet journalist og fikk fast jobb etter at jeg var ferdig utdannet. Det er et par år siden nå. Det finnes jo "en og annen" journalistjobb, men det er også mange om beinet. Et par hundre søkere er ikke uvanlig. Jeg var heldig og kunne være fleksibel på arbeidssted - og dette var redningen for meg. Søkte jobber over hele landet. Endte med å flytte til langt og relativt usentralt for å få jobbe som journalist. Er det mulig for deg? Jo mer fleksibel du kan være, jo større er sjansene. Mange av de jeg studerte med har enten studert videre, jobber i dag med noen annet eller er frilansere. Markedet ER tøft, ingen tvil om det. 

En del av meg vil jo si "følg drømmen". Det er gøy å være journalist og det vil alltid være behov for flinke folk. Det finnes jo jobber, så det gjelder jo 'bare' å skille seg nok ut til å få dem. Men det er få garantier. Og det er ingenting som tyder på at arbeidsmarkedet er i ferd med å snu med det første - det snakkes fortsatt mye om nedbemanning og innsparing.  Med barn og andre forpliktelser ville jeg personlig valgt noe annet, men bare du kan velge for deg. 

Vil også skyte inn at journalistlivet er langt fra glamorøst. Det kan sikkert variere noe, men mange journalistjobber er preget av mye overtid og stort arbeidspress. Det nedbemannes stadig, men jobben blir ikke mindre. Det blir ikke færre saker som burde vært omtalt. Jeg sliter litt med konstant dårlig samvittighet. Det er ofte ikke tid til å bruke så mye tid som man føler man burde på en sak. Og gravejournalistikk kan man ofte bare glemme. Gjennom fagforeningsarbeid har jeg skjønt at mange opplever det samme som meg, så det er nok ikke akkurat unikt for min arbeidsplass. 

Anonymkode: f24d1...8a4

[KatyP]

Tusen takk for alle svar. Det er trist at dette er utviklingen og jeg lurer litt på hvor det ender. Jeg er overhode ikke mobil så å flytte til andre siden av landet vil feks være umulig. Jeg innser at toget kanskje har gått for min del men jeg håper virkelig trenden snur. Vi trenger gode dedikerte journalister. Jeg får tenke litt videre. 

[Gjest Cocosa]

4 minutter siden, KatyP skrev:

Tusen takk for alle svar. Det er trist at dette er utviklingen og jeg lurer litt på hvor det ender. Jeg er overhode ikke mobil så å flytte til andre siden av landet vil feks være umulig. Jeg innser at toget kanskje har gått for min del men jeg håper virkelig trenden snur. Vi trenger gode dedikerte journalister. Jeg får tenke litt videre. 

Sett bort fra at det er vanskelig å få jobb, må du også jobbe med språket ditt, samt rettskriving, om du skal få muligheten til å jobbe som journalist.

[KatyP]

25 minutter siden, Cocosa skrev:

Sett bort fra at det er vanskelig å få jobb, må du også jobbe med språket ditt, samt rettskriving, om du skal få muligheten til å jobbe som journalist.

Hvilke feil tenker du på? Og språket? Ikke sint, jeg bare lurer.

Endret 5. oktober 2017 av KatyP

[Gjest Cocosa]

Akkurat nå, KatyP skrev:

Hvilke feil tenker du på? Og språket? Ikke sint, jeg bare lurer.

Blant annet tegnsetting, kommaregler, fullstendige ord og riktig skrivemåte på ord.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bli sykepleier. Da får du garantert jobb.

Anonymkode: 613c8...ffa

Skulle også til å skrive det samme.. Tenk om alle som utdanner seg innenfor media, filosofi og historie heller studerte sykepleie eller tok fagbrev som helsefagarbeider. 

Arbeidsledigheten hadde stupt

Anonymkode: 87366...e2c

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Cocosa skrev:

Sett bort fra at det er vanskelig å få jobb, må du også jobbe med språket ditt, samt rettskriving, om du skal få muligheten til å jobbe som journalist.

Nåja. Jeg jobber som journalist og får ofte skryt for godt språk. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis er like streng med meg selv når jeg har fri - når jeg sitter og mener ting på Kvinneguiden eller sender en meldinger til venner. Der slurver jeg nok mer, og jeg forventer faktisk at folk ikke henger seg opp i det. Opplever aldri i den virkelige verden at folk pirker når jeg ikke er på jobb   Nå er det heller ingen som forventer at man skal være utlært når man begynner på journalistikkstudiet. Journalistikk handler for øvrig om mye annet enn å være god i norsk også (heia rettskrivningsprogram!)

Jeg er sikker på at TS kunne blitt en bra journalist om hun ville. Men det endrer jo ikke at arbeidsmarkedet er vanskelig. Det er ikke meningen å drepe drømmene dine, TS - jeg bare vet at jeg ville antakelig valgt noe annet i dag. Jeg ville valgt noe sikrere. Og jeg har ikke barn engang. 

 

Anonymkode: f24d1...8a4

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nåja. Jeg jobber som journalist og får ofte skryt for godt språk. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis er like streng med meg selv når jeg har fri - når jeg sitter og mener ting på Kvinneguiden eller sender en meldinger til venner. Der slurver jeg nok mer, og jeg forventer faktisk at folk ikke henger seg opp i det. Opplever aldri i den virkelige verden at folk pirker når jeg ikke er på jobb   Nå er det heller ingen som forventer at man skal være utlært når man begynner på journalistikkstudiet. Journalistikk handler for øvrig om mye annet enn å være god i norsk også (heia rettskrivningsprogram!)

Jeg er sikker på at TS kunne blitt en bra journalist om hun ville. Men det endrer jo ikke at arbeidsmarkedet er vanskelig. Det er ikke meningen å drepe drømmene dine, TS - jeg bare vet at jeg ville antakelig valgt noe annet i dag. Jeg ville valgt noe sikrere. Og jeg har ikke barn engang. 

 

Anonymkode: f24d1...8a4

Enig i denne. Jobbspråket mitt er helt annerledes en "frispråket" mitt. Jeg er mer eller mindre prikkfri når jeg er på jobb, men så nøye gidder jeg faktisk ikke være når jeg f.eks skal sitte på KG og kose meg.

Anonymkode: 99a3b...c02

[KatyP]

1 time siden, Cocosa skrev:

Blant annet tegnsetting, kommaregler, fullstendige ord og riktig skrivemåte på ord.

Sånn ja. Har ikke problemer med det, men det går litt fort i svingene når jeg skriver på forum. Med en idiotisk samsung edge i tillegg blir det som det blir. 

[KatyP]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nåja. Jeg jobber som journalist og får ofte skryt for godt språk. Det betyr ikke at jeg nødvendigvis er like streng med meg selv når jeg har fri - når jeg sitter og mener ting på Kvinneguiden eller sender en meldinger til venner. Der slurver jeg nok mer, og jeg forventer faktisk at folk ikke henger seg opp i det. Opplever aldri i den virkelige verden at folk pirker når jeg ikke er på jobb   Nå er det heller ingen som forventer at man skal være utlært når man begynner på journalistikkstudiet. Journalistikk handler for øvrig om mye annet enn å være god i norsk også (heia rettskrivningsprogram!)

Jeg er sikker på at TS kunne blitt en bra journalist om hun ville. Men det endrer jo ikke at arbeidsmarkedet er vanskelig. Det er ikke meningen å drepe drømmene dine, TS - jeg bare vet at jeg ville antakelig valgt noe annet i dag. Jeg ville valgt noe sikrere. Og jeg har ikke barn engang. 

 

Anonymkode: f24d1...8a4

Takk. Vet jeg høres fornærmet ut og @Cocosa jeg er ikke det. Men det er som hun skriver her. Det går litt fort i svingene.

Du dreper ingen drømmer, den var ikke helt i live i utgangspunktet og det var derfor jeg startet denne tråden. Du er ikke alene om å gi meg det rådet, og jeg kommer nok til å følge det. 

[KatyP]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skulle også til å skrive det samme.. Tenk om alle som utdanner seg innenfor media, filosofi og historie heller studerte sykepleie eller tok fagbrev som helsefagarbeider. 

Arbeidsledigheten hadde stupt

Anonymkode: 87366...e2c

Hehe det er et alternativ faktisk. Men drømmen min har lenge vært journalist og jeg har tenkt mye over dette i det siste.