Hunden min...

[Gjest Dolphina]

Han er verdens søteste hund og jeg er innmari glad i han.

Problemet er at vi ikke har tid til han lenger...

Jeg har nå to jobber og samboeren min jobber skift.

Vurderer nå å gi han bort.

Har hatt han i litt over 1 år.

Føler meg så mislykket.

Hva ville dere gjort?

Kan jo ikke slutte å jobbe heller da...

[Gjest Ninakanin]

Hva er det du ikke har tid til? Hva er det kan krever som du ikke kan gi ham? Er det fordi han fremdeles er en tenåring og du blir sprø av alle nykkene hans?

Er så sinnsykt mange hunder som omplasseres rundt 1årsalderen fordi eierne ikke gidder mer... Tenk om foreldrene dine omplasserte deg i dine tenåringsopprør, hehe

Prøv på alternativer, hvis det er tur og mental trening han trenger, banner jeg på at det er en fin jentunge i 12-13års alderen som har kjempelyst å hjelpe dere for en liten pengeslant!

Og jeg er lei for det, men her kommer pekefingeren:

Tulling som skaffet deg hund om du ikke har tid!!!!

[Gjest Dolphina]

Har tenkt på alt du sier!

Men da vi fikk han visste jeg ikke at jeg skulle miste jobben jeg hadde og måtte skaffe meg to nye!

Problemet er at han er for mye alene og når vi er hjemme rekker vi ikke gjøre ting med han!

Planen var ikke å bli arbeidsledig!

Ja, han er en tenåring, jeg vet det, med masse irriterendes ting. Det er ikke grunnen!!!!

Da vi fikk han hadde både jeg og samboren min tid til han, derfor krever han like mye nå og, men det rekker jeg ikke med!

Det er ikke dette jeg ønsker, men vil også at hunden min skal ha det bra!

[Gjest Dolphina]

Er så sinnsykt mange hunder som omplasseres rundt 1årsalderen fordi eierne ikke gidder mer... Tenk om foreldrene dine omplasserte deg i dine tenåringsopprør, hehe

Det der synes jeg var en teit sammenligning!

[Gjest Ninakanin]

Hvor lenge vil denne perioden vare tror du? Når du må ha to jobber? Og hva slags hund er det du har? (tenker på behovene)

[Gjest Lea]

Kanskje det er noen som kan passe hunden en time eller to om dagen?

Det er mange som elsker hunder, men som ikke vil binde seg. Da kan det jo være greit å få låne en når man vil.

Sett opp en lapp på nærbutikken eller sett en annense i avisa.

[Gjest Ninakanin]

Ja det var noe sånn jeg også tenkte på, å ha et "avlastningshjem" de værste dagene.

[Gjest Vindelspev]

Jeg garanterer deg at du får hjelp om du ber om det. Det er mange unge jenter som mer enn gjerne "låner" en hund for en liten penge, til og med gratis. Garanterer det!

Og det er mange tenåringsjenter der ute som virkelig kan hund, gjerne bedre enn mange voksne med hund.

Prøv det! Typiske steder å be om slik hjelp er på dyrenett og finn.no... slike ting.

Ikke gi opp altfor lett nå.

[Gjest Ninakanin]

Ja jeg tror hunden din har best av å bo hjemme hos mamma og pappa, og ha en gøyal ungdom med masse energi som kan trene lydighet, gå turer, gjerne tulle litt med klikker-trening for virkelig å slite den ute mentalt!

[Ella]

Vanskelig situasjon....

Dersom dette er en jobbsituasjon som ser ut til å vare lenge så vil kanskje det være best for hunden din at dere finner et nytt og godt hjem til han.

Men da har dere et stort ansvar: vær 200% sikker på at hunden får det bra!

Følg gjerne de nye eierne opp.

Er det snakk om en ung hund med ok psyke fungerer omplassering bra dersom de nye eierne er skikket.

Likevel så tror jeg at omplassering generelt er ganske opprivende for en hund, men ofte er dette likevel den beste løsning for eier og hund.

Før du omplasserer selv så bør du kontakte tidligere eier/kennel/oppdretter, da de kanskje vil ha et ord med i laget. Dersom det er snakk om en rasehund så vil gjerne oppdretter selv omplassere hunden din.

Men av erfaring så vet jeg at det kan være veldig vanskelig å ha to jobber samtidig. Er du sikker på at det vil være en varig løsning?

Hilsen Ella

[Quinden]

Syns uansett du er ansvarsfull som innser at hverdagen vil gjøre at hunden din kanskje kommer i siste rekke. Det er altfor mange som beholder hunden uansett, og gir den et mistrøstig liv.

Ser nok av det i nabolaget, hunder som står og gneldrer dagen lang, og står der like godt når eierne kommer hjem. Jeg ville kanskje ta kontakt med en omplasseringsinstans og be dem om hjelp, de finner helt sikkert et nytt hjem til den, der de nye eierne passer sammen med hundens gemytt og de kan ha glede av hverandre.

Eller som nevnt, finne noen som kan avlaste dere mens dere er vekke. En kan ikke alltid forutse hva framtiden vil bringe, når en anskaffer et dyr, men da er det viktig å finne en god løsning for alle parter. Jeg er sikker på at du finner det....! Lykke til og hold oss gjerne oppdatert

[Gjest Anonymous]

Syns uansett du er ansvarsfull som innser at hverdagen vil gjøre at hunden din kanskje kommer i siste rekke. Det er altfor mange som beholder hunden uansett, og gir den et mistrøstig liv.

Ser nok av det i nabolaget, hunder som står og gneldrer dagen lang, og står der like godt når eierne kommer  hjem. Jeg ville kanskje ta kontakt med en omplasseringsinstans og be dem om hjelp, de finner helt sikkert et nytt hjem til den, der de nye eierne passer sammen med hundens gemytt og de kan ha glede av hverandre.

Eller som nevnt, finne noen som kan avlaste dere mens dere er vekke. En kan ikke alltid forutse hva framtiden vil bringe, når en anskaffer et dyr, men da er det viktig å finne en god løsning for alle parter. Jeg er sikker på at du finner det....! Lykke til og hold oss gjerne oppdatert  

[Gjest Dolphina]

Takk for svar alle sammen! Tror jeg...

Likte vel ikke like godt alle.

Ikke fordi noen sa noe jeg ikke hadde tenkt før, for jeg har tenkt alt!

Jeg føler meg ikke som noen god person når jeg vurderer å gi fra meg hunden min, men grunnen til at jeg gjør det er jo faktisk for at det omsær er til hans beste!

Hvis han kan ha det bedre hos noen andre, så vil jeg vurdere det.

Og du, Nina-Kanin, vet ikke hvor gammel du er, men jeg er da for all del ikke mamma`en til hunden!

For meg er ikke en hund et barn!

Men det er vel kanskje galt det å!

[Saeria]

Er det ikke noe hundedaghjem/hundebarnehage i nærheten?

[Gjest Lea]

Om du føler at det eneste riktige er å omplassere hunden, så synes jeg at du skal gjøre det.

Tror de fleste som har svart tar utgangspunkt i sitt eget hundehold og sitt eget forhold til hunden sin.

Og for min egen del:

Jeg kunne aldri ha gitt bort vofsen min om det ikke var fullstendig krise og jeg hadde prøvd alt.

Hos oss ER faktisk hunden nesten som et barn.

Men det betyr ikke at alle andre skal ha det på samme måte. Jeg respekterer absolutt din avgjørelse.

Dette er det DU som må bestemme.

Håper at du finner en løsning!

[Gjest miau]

Jeg har hvertfall hørt dyrepsykologer si at hunder og katter regner eierne sine som foreldrene sine. Dessuten er det mange som regner feks. hunden sin for "barnet" sitt. Jeg er 24 år og puseMAMMA og hundeMAMMA! Det kommer jeg til å være i MANGE år til.

[Gjest Lilleulv]

Kjip situasjon

Hvis jeg har litt dårlig tid til Nemi en dag, får jeg utrolig dårlig samvittighet... Nemi er jo babyen min da Men jeg vet at det ikke er alle som har sånn forhold til sin hund. Forstår jo på deg at du er glad i din hund da. men du kan jo ikke beholde den hvis det betyr at hunden ikke har det bra.

Allikevel synes jeg omplassering er SISTE utvei. Om det ikke er noen annen løsning...

[Gjest Anonymous]

La oss se det fra en annen side da!

Tenk om hunden omplasseres og får et fantastisk bra hjem der matmor og matfar har masse tid og overskudd til å ta seg av tassen.

Der matmor dropper treningene på Sats til fordel for tur med hunden.......

Kanskje er det her hundens "virkelige hjem" er? Og ikke dens første hjem som den ble omplassert fra....?

Har selv tatt i mot en energisk ettåring som hadde vært innom fem(!) forskjellige hjem før den kom til oss. Og det er hos oss den hører hjemme!

Synes det er hundens beste som uansett bør være avgjørende. Og det er vel trådstarter sitt poeng også.