Toåring som ikke vil i barnehagen

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg har en sønn på to og et halvt år som ikke lenger vil i barnehagen. Han har gått der i halvannet år, og alltid trivdes godt. Når jeg henter ham er han alltid glad for å se meg, og det er fortsatt sånn at han er litt tullete når jeg henter ham. Han styrer og leker og løper ikke for å få på seg ytterklærne og dra hjem. 

De siste ukene har han ikke vært interessert i gå. Han sier "nei, ikke barnehagen" hjemme før vi går, og når vi kommer dit lenger han seg enten ned på gulvet og sutrer eller klamrer seg fast til meg. Én dag for tre uker siden var han sånn, og jeg snakket med min søster som var ledig den dagen og gjerne ville passe. I dag, når han har vært hos moren, har hun gjort det samme. Det er nok ikke bra å holde ham hjemme, så jeg angrer litt på det. 

 

Etter sommerferien har det vært store forandringer på avdelingen hans. Det er kun én av de som var der før sommeren som er igjen, og det har kommet tre nye voksne. Jeg tenker at det også kan ha noe med saken å gjøre. Det er så vondt å gå gjennom dette hver dag, og det er selvfølgelig så vondt for ham også. Har dere KG-damer og -menn noen tips eller erfaringer som kan være til hjelp?

Anonymkode: 2e798...8ed

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Jeg har en sønn på to og et halvt år som ikke lenger vil i barnehagen. Han har gått der i halvannet år, og alltid trivdes godt. Når jeg henter ham er han alltid glad for å se meg, og det er fortsatt sånn at han er litt tullete når jeg henter ham. Han styrer og leker og løper ikke for å få på seg ytterklærne og dra hjem. 

De siste ukene har han ikke vært interessert i gå. Han sier "nei, ikke barnehagen" hjemme før vi går, og når vi kommer dit lenger han seg enten ned på gulvet og sutrer eller klamrer seg fast til meg. Én dag for tre uker siden var han sånn, og jeg snakket med min søster som var ledig den dagen og gjerne ville passe. I dag, når han har vært hos moren, har hun gjort det samme. Det er nok ikke bra å holde ham hjemme, så jeg angrer litt på det. 

 

Etter sommerferien har det vært store forandringer på avdelingen hans. Det er kun én av de som var der før sommeren som er igjen, og det har kommet tre nye voksne. Jeg tenker at det også kan ha noe med saken å gjøre. Det er så vondt å gå gjennom dette hver dag, og det er selvfølgelig så vondt for ham også. Har dere KG-damer og -menn noen tips eller erfaringer som kan være til hjelp?

Anonymkode: 2e798...8ed

Kan være han da mistet sine nærmeste tilknytningspersoner og da ikke er like trygg på barnehagen lenger? Merker godt på mi på 19 mnd hvor utrolig viktig det er at hun har de samme å forholde seg til i løpet av dagen. Så de forandringene kan fort være årsaken. Løsning kan være å be om en ny periode med "tilvenning" der du er med en god stund hver dag så dere blir kjent med de nye ansatte sammen. Med hovedvekt på de som primært har mest ansvar for han. Hjelper mye at han ser at du blir kjent med de og at dere gjør det sammen, så blir han trygg på de. Tror ikke man skal være så redd for å be om tid til å tilvenne slike nye situasjoner - for barnets beste. Krever jo at man kan ta seg litt fri selv, og at barnehagen er åpen for det, men det burde de være. Man kan jo skjønne det godt og relatere seg som voksen, f.eks om avdelingen på jobb skal få ny sjef. Det skaper mye uro blant ansatte (har vært mye tillitsvalgt så vet endel om sånt), enda vi er voksne og forberedt på situasjonen,. Tenk om vi en dag bare kom på jobb og nærmeste leder bare var byttet ut med en man ikke ante noenting om. Det skaper indre uro for situasjonen. Så når man i tillegg er 2,5 år og rimelig avhengig av disse menneskene hver dag er det ikke rart at man da tenker at det greieste er å bli hjemme heller enn å gå til usikkerheten man føler hver dag.

Tipper det er det trygg tilknytning til de nye ansatte som trengs  

Anonymkode: 02ed7...0ff

[Glød]

Slikt kommer i faser. Snakk med bhg om det, hvis barnet raskt roer seg ned når forelderen går er det ikke noe å bekymre seg over. 

[AnonymBruker]

Jeg ville bedt om en ny innkjøringsperiode. Har det vært såpass med utskiftning av voksne og barn, kan dette føles som et nytt og fremmed sted for ham. Derav ny innkjøringsperiode, som man også har på barn som bytter barnehage. 

Jeg tror du gjør vondt verre ved å både holde ham hjemme og å sende ham i barnehagen på denne måten. Han trenger innkjøring! Trygghet kommer ikke av seg selv, og ikke alle barn (særlig ikke i den alderen!) er like tillitsfulle. 

Anonymkode: ea6df...bdb

[AnonymBruker]

Jeg får be moren hans snakke med dem når hun henter ham. Jeg tviler på at det har noe med bruddet å gjøre, da vi flyttet fra hverandre i desember og han gikk helt fint i barnehagen mellom jul og sommer. 

Anonymkode: 2e798...8ed

[AnonymBruker]

Vær med han noen dager

Anonymkode: 6d547...ea8

[AnonymBruker]

Nei, har ingen forslag og vil ikke skremme deg unødig, men man kan dessverre ikke utelukke at det er en alvorlig grunn til at han ikke vil i barnehagen. Aldri avfei barn uten videre. Undersøk nøye før du konkluderer. 

http://www.rbnett.no/ntb/innenriks/2017/09/28/Tiltalt-har-forklart-seg-om-22-overgrep-mot-gutter-i-barnehage-15375467.ece

Anonymkode: 0c977...9b4

[Vera Vinge]

Dere bør jo snakke med de i barnehagen, si at han er blitt utrygg etter sommeren, antakelig pga utskiftning av personalet. Kanskje de kan gi ham ekstra tett kontakt en periode og være spesielt obs på å møte ham på en trygg og god måte ved levering?

Ellers så kan jo barn ha sånne perioder, jeg har opplevd det med mitt ene barn uten at vi fant ut hvorfor. Men det gikk over. Og leveringssituasjonen ble viktig. At det var kjente voksne der som hadde et fang ledig, at alt ble gjort på samme måte hver dag og at leveringen ble unnagjort fort. Og han kunne hver morgen si at han ikke ville i bhg, og vi snakket positivt om barnehagen og hva de kanskje skulle gjøre den dagen, hvem han kunne leke med osv. Bhg mente han trivdes godt og var en populær lekekamerat, men det var nok leveringen som var vanskelig. Og det er jo kjent at overgangssituasjoner kan være vanskelig for de små, uten at de mistrives i bhg av den grunn.

Jeg vil ikke anbefale å la barnet slippe barnehage når han sier han ikke vil. Da tror jeg dere forsterker problemer og på en måte understøtter at barnehagen er utrygt. Da må dere heller finne ut hva dere og barnehagen kan gjøre for å gjøre leveringen enklere.

[AnonymBruker]

Vi hadde en sånn fase som var ubegrunnet(tror jeg) - det kunne nesten virke som om han heller bare ville se mer på barneTV - og at det var grunnen.

Hver dag i en periode sa han at han ikke ville i barnehagen, men han gråt ikke. Og han lekte fint når vi hentet og ville ofte ikke hjem fordi han var travel med lek. 

Men i ditt tilfelle er det jo en åpenbar grunn til hvorfor han kan være utrygg, og jeg ville snakket med leder om dette - og etterlyst tiltak som kan hjelpe ham å finne seg tilrette igjen.

Ikke alle reagerer negativt på den type endringer, men endel barn gjør jo naturlig nok det.

Anonymkode: 55c77...ddd

[Gjest Coolaid]

Helt generelt så er det vanlig at barn ikke vil i barnehagen, spesielt i den alderen. Ser dette ofte, og like ofte er alt helt fint etter at mor eller far har levert. Men jeg kjenner ikke deg og ditt barn. Dersom barnet er utrygt med forandringene i barnehagen så kan det absolutt gjøres noe med. Snakk med mor til barnet og barnehagen. 

Ellers vil jeg anbefale deg å lede barnet gjennom leveringen i barnehagen. Snakk barnet gjennom det. "Nå skal vi gå til barnehagen og så skal pappa gå etter at vi har klemt". Fortell barnet på forhånd hva som skal skje når du levere og hold deg til det, min barnet på hva dere har avtalt. Fortell barnet i garderoben hva som skal skje. Ikke la barnet dra det ut med klenging, hyling og gråting. En eller to koser er nok og så er det kort prosess. De foreldrene som er mest konsekvente er de som får minst problemer med levering. I tillegg må du vise at det er helt ok for deg å leverer barnet, Ikke la barnet se at du er bekymret, trist eller ikke har lyst å levere, da har du tapt. 

[Gjest GoldenLioness]

Heeeeelt normalt. Min elsker barnehagen, men har perioder der det er krise når jeg går. Som oftest er det over veldig koder tid etter jeg er ute av syne. Og det varer aldri lenge om gangen. 

Det er klart at mye endringer kan skape litt usikkerhet, men da snakker du med personalet. Hvordan er han når du har gått? Mest sannsynlig så har han en fin dag i sekundet du er ute av syne. Å holde han hjemme er dumt for da forstår han jo at han bare kan klage om at han ikke vil i barnehagen og så for han bli hjemme. 

Nå er du med på å forsterke det som av en eller annen grunn gjør at han ikke vil i barnehagen. Din jobb er å vinkle det til noe positivt og som sagt snakke med personalet. 

Men ærlig talt så ser jeg ofte flere i barnehagen til sønnen min si at de ikke vil i barnehagen på morgenen. Inne så løper de rundt og ler og leker og ser ikke ut til å tenke på verken mamma eller pappa.

Endret 5. oktober 2017 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

Jeg tenker dette er helt normalt, og noe som går over. Vi har en som elsker barnehagen, men enkelte dager og perioder er det masse protest. Slik har hun alltid vært. Det handler også litt om at de ønsker å styre selv. Hvis dere sier ja når barnet sier nei til barnehagen og tilbyr noe annet vil det se muligheten for å få gjennomslag for dette flere ganger. 

Anonymkode: 48774...519