Kattungen angriper den voksne katten

[AnonymBruker]

Vi har en kattunge på ca 5 måneder. Vet ikke helt sikkert alder, han ble funnet i en grøft utsultet og nesten død. Veterinæren tippet han var ca 8 uker da. Han er nå blitt en sunn og frisk katt på alle måter. Ble kastrert for ca 2 uker siden. Problemet er at han fra dag 1 har gått til angrep på den voksne katten så snart han får muligheten. Han ligger på lur og kaster seg over han og biter og klorer. Jeg syns jeg har prøvd "alt" men ingenting ser ut til å virke. Vannsprut, risting i nakkeskinnet, knipsing på snuta osv. Han går på igjen med en gang. Den voksne katten knurrer og freser og tar igjen, men kattungen tar ingen signaler. Begge går ut og inn som de vil, men ser den voksne holder seg mer ute nå. Det er snart vinter og jeg vil ikke la han gå ute i kulda fordi han ikke orker å være inne. Jeg har hatt katter hele livet men har aldri opplevd en så pågående kattunge noen gang. Virker som han har en ekstremt sterk psyke og trang til å dominere. Han finnes ikke redd for noe, til og med når jeg holder på med hageslangen, løper han bare rett igjennom strålen og bare rister seg før han løper videre. Nå håper jeg noen kan gi meg tips til hva jeg skal gjøre, ellers må jeg kvitte meg med den minste. Har ikke lyst til det heller; han er så flott på alle andre måter. 

Anonymkode: 0dcaf...cf4

[Nerine_]

Risting i nakkeskinnet og knipsing på snuta....? En kattunge på 5mnd skal ikke gå ute alene heller. 

[Munkemamma]

Det er forsiktig risting og ikke hard knipsing. Kattemor tar ungene sine mye hardere, dette er langt fra det. Og hvorfor skal han ikke være ute? Det er alltid noen hjemme her, og han har fri vei inn hvis han vil. Ikke forlater han eiendommen, vi er eneste huset her med godt stykke til naboer og trafikkert vei. Bare tull at han ikke skal få være ute da. 

[Nerine_]

7 minutter siden, Munkemamma skrev:

Det er forsiktig risting og ikke hard knipsing. Kattemor tar ungene sine mye hardere, dette er langt fra det. Og hvorfor skal han ikke være ute? Det er alltid noen hjemme her, og han har fri vei inn hvis han vil. Ikke forlater han eiendommen, vi er eneste huset her med godt stykke til naboer og trafikkert vei. Bare tull at han ikke skal få være ute da. 

Men nå er ikke vi mennesker noe kattemor, så vi kan ikke kommunisere på samme måte uansett. Kattunger har ikke utviklet stedsans enda, mange kattunger går seg lett vill. Og en dag vil han forlate eiendommen,  trist om han ikke finner veien hjem igjen. 

Endret 4. oktober 2017 av Nerine_

[AnonymBruker]

Dette innlegget var ikke for å diskutere dette, men for å få råd om hva jeg skal gjøre for at han skal slutte å være så aggressiv på den andre katten. Vi får bare være enige om å være uenige på det med om å være ute og oppdragelse ellers 🙂

Anonymkode: 0dcaf...cf4

[Nerine_]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette innlegget var ikke for å diskutere dette, men for å få råd om hva jeg skal gjøre for at han skal slutte å være så aggressiv på den andre katten. Vi får bare være enige om å være uenige på det med om å være ute og oppdragelse ellers 🙂

Anonymkode: 0dcaf...cf4

Kanskje din måte å oppdra han på har noe skyld i hans oppførsel ovenfor den andre katten. Uansett, dyr må ordne opp på egenhånd. 

[Gjest Sugemerke]

Man kan neppe endre personlighet på dyr, så jeg ville heller hatt en friplass til den store. En plass han kan stikke seg vekk når han blir lei.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Nerine_ skrev:

Men nå er ikke vi mennesker noe kattemor, så vi kan ikke kommunisere på samme måte uansett. Kattunger har ikke utviklet stedsans enda, mange kattunger går seg lett vill. Og en dag vil han forlate eiendommen,  trist om han ikke finner veien hjem igjen. 

Er forsåvidt enig med deg når det kommer til kniping og risting, men TS sa at det er noen hjemme hele tiden. Det virker som de passer på noe, selv om de kanskje kunne passet på litt bedre. Bare så ikke TS og andre får inntrykk av at ikke pus skal få gå ut i det hele tatt.

Du sier katten ble funnet i en grøft? Det kan hende den har vært ute i grøfta alene veldig lenge og ikke har lært seg grenser. Er den store pusen veldig hard mot den lille? Så langt den ikke er for hard (hvor katten kan få skader) ville jeg latt dem krangle. Lekeslåssing er en viktig del av kattenes sosialisering, og noen ganger kan det se litt tøft ut. Det er også derfor viktig at den lærer hvor grensen går fra den andre katten.

Anonymkode: 76f37...896

[Nerine_]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er forsåvidt enig med deg når det kommer til kniping og risting, men TS sa at det er noen hjemme hele tiden. Det virker som de passer på noe, selv om de kanskje kunne passet på litt bedre. Bare så ikke TS og andre får inntrykk av at ikke pus skal få gå ut i det hele tatt.

 

Anonymkode: 76f37...896

En pus på 5mnd skal ikke være ute alene uansett. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nerine_ skrev:

En pus på 5mnd skal ikke være ute alene uansett. 

Ikke alene nei, men med tilsyn kan den gå ut.

Anonymkode: 76f37...896

[Nerine_]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke alene nei, men med tilsyn kan den gå ut.

Anonymkode: 76f37...896

Det var jo akkurat det jeg skrev, det holder ikke å være hjemme sånn som TS mener. 

[AnonymBruker]

Slutt å bland deg inn å la den store katta sette seg i respekt. Det er den ene muligheten kattungen har til å få rettet opp de knekte antennene sine.

Anonymkode: dbe06...fb1

[AnonymBruker]

Sørg for at den store har fristed/gjemmested hvor den lille ikke får tak i han, og la dem finne ut av ting selv. 
Dette er lek, sosialisering og definering av rang, og den eldste har mulighet til å "banke dritten" ut av den lille om han faktisk får nok. 
Min "lille" er nå halvannet år, og flyger stadig vekk på den late 3åringen, noen ganger trekker den store seg bare bort, noen ganger er han med på herjingen, og når han får nok så sier han i fra sånn at den lille hyler og skjønner at leken er over. 
Det er ikke uvanlig i det hele tatt at dem leker, sloss, freser og herjer, spesielt ikke når den lille er så ung. 
At den store vil ut litt for å få fred er heller ikke uvanlig, og betyr ikke at han mistrives, han bare vil ha litt mer fred. 
Den store eier huset, dere ødelegger rangeringen dems ved å bryte inn. 
Kloring og biting så hårtustene fyker er ikke uvanlig. Så lenge kattene ikke får sår/skader, så er det ikke farlig. 

Anonymkode: d8894...6b1

[AnonymBruker]

Dette er normalt. Den store katten er snill fordi rabbagasten din er en baby. Og når kattungen blir større mister den denne beskyttelsen, og den store katten vil banke han opp, så lærer han å være mer høflig. Du trenger ikke blande deg så lenge ingen blir skadet. 

Anonymkode: b0762...a8b

[AnonymBruker]

Jeg har noe erfaring med å introdusere katter for hverandre

En ting du må ha i tankene er at det finnes noen katter som avviker i adferd fra andre katter. Om de var mennesker hadde vi sikkert gitt dem diagnoser  Men ja, noen katter er "merkelige" og trenger en annen tilnærming enn andre. Ta tiden til hjelp for å lære katten din å kjenne

Når det er sagt. Kattunger kan være ganske rampete og livlige, de kjeder seg veldig lett. De kan være en tolmodighetsprøve. Om kattungen angriper den voksne mye, så kan det være den kjeder seg og trenger mer stimuli. Mer leker, mer oppmerksomhet fra deg. 

En ting jeg tenker er viktig her, er at du ikke lar kattene være sammen når du ikke har tilsyn. Når du er på jobb, sover eller er ute, separer dem i to rom, med to kattedoer og to sett matfat. I verste fall vil kattungen fortsette å mase til han blir litt eldre, for som sagt, kattunger kan være ganske livlige og rastløse. 

Om du ser kattungen plage den eldre, så må du gi lyd fra deg. Personlig har jeg mine egne tonefall for å hindre småkrangling mellom mine to katter. (De kommer overens, men hender en sjelden gang at de ypper). Inntil kattungen lærer tonefallet ditt, så må du flytte katten bort fra den eldre katten hver gang den ypper. Bruk tonefallet ditt for at de ikke burde krangle med hevrandre og flytt kattungen vekk fra den voksne katten. Jeg bruker si noe ala "hva er det du driver med nå? eller du, driver du å plager storepus?" i et spesifikt tonefall til mine katter. Ja, jeg vet jeg høres ut som en gal kattedame, men dyr kan høre forskjell på tonefall og etter en stund lærer de hva det betyr. Akkurat som de lærer de ulike tonefallene mjau har

Noen i tråden sier at dyr må ordne opp seg imellom, men dette stemmer ofte ikke for dine huskatter. Katter, som andre pattedyr mennesker inkludert, må lære sosial oppførsel. De må lære hvor grensene går. De må lære hvor hardt de kan bite eller klore, de må lære når det ikke er ok å bite eller klore. De må lære å fungere som sosiale vesener. At et menenske går inn og lærer dem det er ofte nødvendig. Du setter grensene for hvor "slemme" kattene kan være med hverandre i huset ditt. Spesielt når den ene katten ikke klarer sette grense selv

Anonymkode: 62f49...74b

[AnonymBruker]

Tusen takk for et veldig utfyllende svar fra sistemann her. Storepusen har hele tiden hatt et fristed hvor han får hvile og ro. Og de er ikke alene hjemme sammen, det tar jeg ikke sjansen på før jeg ser at de faktisk kan slappe av i samme rom. De har hele tiden hatt hvert sitt matfat og storepusen har maten sin på benken hvor han fram til nå har hatt den i fred. Men nå har den lille blitt så stor at han kommer seg lett opp. Så jeg passer litt på når den store spiser, så han får litt fred. De får annenhver natt i soverom/stue. Aldri vært noe problem med det, minstemann sovner når lyset slukkes og sover til neste morgen. Den store bruker ikke kattedo, det er det bare den lille som gjør. Og jeg tror ikke noe på at det er mitt forsøk på oppdragelse som har ført til at han er så pågående på den store; problemene startet lenge før jeg begynte å gripe inn. Jeg har vokst opp med dyr og skjønner heller ikke noe av at de ikke skal klare seg ute. Stort sett er han rundt beina mine mens jeg holder på ute og på både han og alle tidligere katter jeg har hatt, ser jeg at de utvider "sirkelen" rundt hjemmet i takt med at de utvikler stedsansen sin. Aldri har jeg opplevd at noen av kattene mine har forsvunnet heller... Men det jeg derimot tror på, er at han, som en av dere skrev, ble overlatt til seg selv i så ung alder at han ikke lærte grensesetting av mammaen sin. Men kan også nevne at den voksne katten min, ble funnet nyfødt i en plastpose med to søsken i en søppelkasse og den var riktignok litt hyper han også, men ikke på langt nær slik som denne. Og joda, minsten får massevis av oppmerksomhet og kos og tonnevis med kjærlighet av oss. Her er det alltid et fang eller noen som stuller og steller med de. 

Anonymkode: 0dcaf...cf4

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Tusen takk for et veldig utfyllende svar fra sistemann her. Storepusen har hele tiden hatt et fristed hvor han får hvile og ro. Og de er ikke alene hjemme sammen, det tar jeg ikke sjansen på før jeg ser at de faktisk kan slappe av i samme rom. De har hele tiden hatt hvert sitt matfat og storepusen har maten sin på benken hvor han fram til nå har hatt den i fred. Men nå har den lille blitt så stor at han kommer seg lett opp. Så jeg passer litt på når den store spiser, så han får litt fred. De får annenhver natt i soverom/stue. Aldri vært noe problem med det, minstemann sovner når lyset slukkes og sover til neste morgen. Den store bruker ikke kattedo, det er det bare den lille som gjør. Og jeg tror ikke noe på at det er mitt forsøk på oppdragelse som har ført til at han er så pågående på den store; problemene startet lenge før jeg begynte å gripe inn. Jeg har vokst opp med dyr og skjønner heller ikke noe av at de ikke skal klare seg ute. Stort sett er han rundt beina mine mens jeg holder på ute og på både han og alle tidligere katter jeg har hatt, ser jeg at de utvider "sirkelen" rundt hjemmet i takt med at de utvikler stedsansen sin. Aldri har jeg opplevd at noen av kattene mine har forsvunnet heller... Men det jeg derimot tror på, er at han, som en av dere skrev, ble overlatt til seg selv i så ung alder at han ikke lærte grensesetting av mammaen sin. Men kan også nevne at den voksne katten min, ble funnet nyfødt i en plastpose med to søsken i en søppelkasse og den var riktignok litt hyper han også, men ikke på langt nær slik som denne. Og joda, minsten får massevis av oppmerksomhet og kos og tonnevis med kjærlighet av oss. Her er det alltid et fang eller noen som stuller og steller med de. 

Anonymkode: 0dcaf...cf4

Hvor lenge har du hatt kattene? Fortsett å være personen som sier fra om de krangler med hverandre

Det kan ta flere uker før kattene aksepterer hverandre, men vær tålmmodig. Du bør nok fortsette sette grenser når den unge katten plager den eldre. 

Anonymkode: 62f49...74b

[LineVi]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2017 den 10.19):

Vi har en kattunge på ca 5 måneder. Vet ikke helt sikkert alder, han ble funnet i en grøft utsultet og nesten død. Veterinæren tippet han var ca 8 uker da. Han er nå blitt en sunn og frisk katt på alle måter. Ble kastrert for ca 2 uker siden. Problemet er at han fra dag 1 har gått til angrep på den voksne katten så snart han får muligheten. Han ligger på lur og kaster seg over han og biter og klorer. Jeg syns jeg har prøvd "alt" men ingenting ser ut til å virke. Vannsprut, risting i nakkeskinnet, knipsing på snuta osv. Han går på igjen med en gang. Den voksne katten knurrer og freser og tar igjen, men kattungen tar ingen signaler. Begge går ut og inn som de vil, men ser den voksne holder seg mer ute nå. Det er snart vinter og jeg vil ikke la han gå ute i kulda fordi han ikke orker å være inne. Jeg har hatt katter hele livet men har aldri opplevd en så pågående kattunge noen gang. Virker som han har en ekstremt sterk psyke og trang til å dominere. Han finnes ikke redd for noe, til og med når jeg holder på med hageslangen, løper han bare rett igjennom strålen og bare rister seg før han løper videre. Nå håper jeg noen kan gi meg tips til hva jeg skal gjøre, ellers må jeg kvitte meg med den minste. Har ikke lyst til det heller; han er så flott på alle andre måter. 

Anonymkode: 0dcaf...cf4

Eg er nå i en veldig lik situasjon. Min gamle katt vil bare gå ut med en gang kattungen (på 5 mnd) kommer. Har hatt kattungen i 2 mnd no, og lurer på om vi skal gi opp og omplassere henne. Også her får de gå inn og ut som de vil, så tror ikke kattungen kjeder seg, men blir helt fiksert på den voksne katten når hun ser den. Så eg lurer på om du kan fortelle noe om hvordan det endte hos deg? Måtte du til slutt omplassere eller gikk de bedre overens med tiden?