Hvor langt unna er boligdrømmen for oss?

[AnonymBruker]

Dette er bare noe jeg vil høre hva andre tenker om... jeg er klar over at det er ingen muligheter for oss å kjøpe i dag. Ikke har vi råd til det heller.

Dette er da altså vår situasjon pr dags:

- Jeg går på aap på femte året pga en funksjonshemning som jeg har, som gjør det vanskeligere for meg å få meg jobb eller ta hvilken som helst jobb. Jeg tar nå opp fag for å forbedre snittet så jeg kan få skoleplass på vernepleier neste år. Jeg blir 26 neste år.

- Samboer har to vikarjobber i omsorgsyrket (vil ikke si eksakt hva) og holder på å fullføre lærlingstiden sin på den ene jobben. Han er 27 år så litt sent ute med å fullføre det, men bedre enn aldri vel..

- Vi har ett barn sammen på 2 år.

- Ingen av oss har noe særlig høy inntekt. Samlet inntekt etter skatt er ca 400 000 ,- (med andre ord ganske lavt)

- Vi har ett billån på 40 000 og refinansieringslån på tilsammen ca 70 000. Ingen andre lån/gjeld.

- Vi får sjeldent spart, så det er foreløpig kun jeg som har en sparekonto (BSU). Jeg har så langt bare fått spart 30 000 kr der. Så det er det vi har i egenkapital.

- Ingen i familien min kan hjelpe oss økonomisk for å få kjøpt bolig akkurat nå, men min samboers far har muligheten og har sagt at han kan hjelpe, men ikke før samboer har fått fast jobb. Vi får nok ikke noe lån med kun vikarjobb uansett. Hvor mye det er snakk om vet vi ikke, men vi håper han kan stille opp som kausjonist eller gi oss et lånebeløp som er nok til å få et lån på 2,5-3 millioner.

- Min mor venter på en arv hun skal få om 1-2 år, og vi barna skal få fordelt litt vi også. Aner ikke hvor mye det er snakk om heller.

- Besteforeldrene til samboeren min har en gård som hans far nå har fått, men han vil ikke drive den eller bo der. Vi håper jo derfor han evt kan gi den videre til samboeren min om noen få år da samboer gjerne vil drive gården og vi gjerne vil bo der. Men jeg har mine tvil... faren hans er sånn "mye vil ha mer" og litt egoistisk..

 

Sånn sett situasjonen er nå, hvor langt unna er boligdrømmen? Vi drømmer om et lite småbruk og det er jo som oftest ikke så dyrt. Jeg liker funkisstilen, så jeg ser for meg å finne et perfekt lite småbruk (stort uteareale, flat tomt) hvor huset kanskje er veldig gammelt (dvs lav pris) og som trengs oppussing, så kunne vi renovert huset til et funkishus lignende. Evt revet hele huset og bygd nytt... men kanskje det også blir dyrt tilslutt..

Noen innspill og tanker? Vi er så sugne på å komme oss vekk fra leiemarkedet og vi drømmer hver eneste dag om at datteren vår og evt flere barn skal få vokse opp på ett og samme sted, i et småbruk og ha masse hage til disposisjon og ja... men akkurat nå føltes det så langt unna!

Anonymkode: 23f32...d13

[AnonymBruker]

Helt brutalt ærlig? Jeg tror dere er langt unna boligdrømmen. 

Med en samlet inntekt på 400 000 ville dere i teorien fått 2 mill i lån. Men siden vi må trekke ifra eksisterende lån er vi nede på 1,890 mill. 

For et lån på 3 mill må dere minst ha 600 000 samlet og ingen andre lån. Noen kan kanskje stille som kausjonist, men klarer dere lånekostnadene? Og eventuelle renteøkninger? Å gi boliglån til studenter og andre uten stabil inntekt er risikosport for banken. Det er også negativt at du har vært på AAP så lenge. Er du garantert å kunne jobbe etter studiet er over?

Vi må også trekke fra studielånet ditt. En bachelor gir 150-200 000 i lån i gjennomsnitt. Makser du boliglånet før studiet vil du ikke få studielån, eller motsatt. De nye lånereglene er brutale sånn sett. 

Hvis man i tillegg har barn i barnehagealder, så får man mindre lån enn om man er barnløs eller har voksne barn. Barn er en utgiftspost. 

Jeg tror dere vil ha vanskeligheter med å få boliglån i dagens situasjon. Men etter du er ferdig utdannet og har kommet deg i en inntektsgivende jobb, så er det mulig. 

Anonymkode: d99f8...9c8

[AnonymBruker]

Dere har jo gjort det veldig vanskelig for dere ved å få barn før dere var ferdig utdannet og før dere kom dere inn på boligmarkedet. Uten barnet kunne dere jo ha kjørt på med ekstrajobber og levd på et veldig lavt budsjett og spart alt dere kan. 

Uansett så må dere spare og øke inntektene deres. Tror ikke nødvendigvis det er et absolutt krav at dere er i "fast stilling," men høyere inntekt må dere i alle fall ha...

Anonymkode: a328d...cd6

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt brutalt ærlig? Jeg tror dere er langt unna boligdrømmen. 

Med en samlet inntekt på 400 000 ville dere i teorien fått 2 mill i lån. Men siden vi må trekke ifra eksisterende lån er vi nede på 1,890 mill. 

For et lån på 3 mill må dere minst ha 600 000 samlet og ingen andre lån. Noen kan kanskje stille som kausjonist, men klarer dere lånekostnadene? Og eventuelle renteøkninger? Å gi boliglån til studenter og andre uten stabil inntekt er risikosport for banken. Det er også negativt at du har vært på AAP så lenge. Er du garantert å kunne jobbe etter studiet er over?

Vi må også trekke fra studielånet ditt. En bachelor gir 150-200 000 i lån i gjennomsnitt. Makser du boliglånet før studiet vil du ikke få studielån, eller motsatt. De nye lånereglene er brutale sånn sett. 

Hvis man i tillegg har barn i barnehagealder, så får man mindre lån enn om man er barnløs eller har voksne barn. Barn er en utgiftspost. 

Jeg tror dere vil ha vanskeligheter med å få boliglån i dagens situasjon. Men etter du er ferdig utdannet og har kommet deg i en inntektsgivende jobb, så er det mulig. 

Anonymkode: d99f8...9c8

Takk for et ærlig svar

Jeg er helt klart i stand til å jobbe, men det er litt begrenset hva slags jobb det er og sånt. Og flere arbeidsgivere som ikke kjenner til funksjonshemningen min har avvist meg pga det. Så derfor har jeg sitti fast med aap så lenge. Jeg har i løpet av disse 5 årene jobbet i praksis, studert på nettet og hatt mammapermisjon. Men nå er jeg drittlei av å ikke komme meg videre karrieremessig og drømmen er å jobbe som vernepleier, da det er et yrke jeg ikke har noe problemer med å mestre mtp funksjonshemningen min.

Men jeg hadde jo håpet at vi kunne få kjøpt noe før det.. ellers blir det jo minst 4 år til vi får kjøpt bolig. Jeg håper egentlig om 1-2 år jeg da... samboer får forhåpentligvis en fast stilling hos den ene jobben etter hvert og tjener da kanskje mer. Og så får vi forhåpentligvis arv også, innen 2 år.. Per dags har vi ikke råd til uforutsette utgifter eller renteøkning ol. Så jeg vet vi ikke kan få kjøpt akkurat nååå. 

Det er skikkelig vondt å kjenne på at vi kanskje ikke får kjøpt noe bolig før i 30 årene. Skikkelig frustrerende. Vi ønsker jo oss flere barn også, så det ikke blir så stort gap mellom datteren vår og nestemann. Men jeg tørr nesten ikke få flere før vi har fått kjøpt oss noe... 

 

Håper noen som har vært i vår situasjon eller lignende som kan svare. Gi oss litt håp..

Anonymkode: 23f32...d13

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dere har jo gjort det veldig vanskelig for dere ved å få barn før dere var ferdig utdannet og før dere kom dere inn på boligmarkedet. Uten barnet kunne dere jo ha kjørt på med ekstrajobber og levd på et veldig lavt budsjett og spart alt dere kan. 

Uansett så må dere spare og øke inntektene deres. Tror ikke nødvendigvis det er et absolutt krav at dere er i "fast stilling," men høyere inntekt må dere i alle fall ha...

Anonymkode: a328d...cd6

Har hørt at det er nødvendig med fast inntekt jeg? Sånn at bankene vet at dette ikke bare er en "midlertidig" inntekt..

Anonymkode: 23f32...d13

[AnonymBruker]

Nå vet jo ikke jeg hva slags fysisk funksjonshemning du har(sitter du i rullestol eller bruker du høreapparat liksom), og jeg leste kun HI da jeg snart skal på jobb:P Men som noen som har jobbet noen år som vernepleier; tenk deg godt om før du starter på vernepleierstudiet. Jeg har jobbet med litt forskjellig(sykehjem, omsorgsbolig, og sykehus for det meste), men litt avhengig av hva du jobber med så er det veldig fysisk (og psykisk)krevende yrke. Alt fra tunge stell og løft, utfordrende atferd med vedtak på bruk av tvang og makt, vold mot personale, dårlig bemanning, osv. Nå svartmaler jeg jo vernepleieryrket veldig, men jeg liker jobben min veldig godt:) Ønsker bare å peke ut at det kan være krevende. Men du har jo vernepleiere som f.eks. jobber i skolen(dog får de gjerne ikke betalt som vernepleiere, med mindre det relativt nylig har endret seg), men også mange andre steder. Men her kan det være mye vanskeligere å få jobb. Så ha det i tankene når du søker utdanning i alle fall:)

Anonymkode: 56f41...83d

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet jo ikke jeg hva slags fysisk funksjonshemning du har(sitter du i rullestol eller bruker du høreapparat liksom), og jeg leste kun HI da jeg snart skal på jobb:P Men som noen som har jobbet noen år som vernepleier; tenk deg godt om før du starter på vernepleierstudiet. Jeg har jobbet med litt forskjellig(sykehjem, omsorgsbolig, og sykehus for det meste), men litt avhengig av hva du jobber med så er det veldig fysisk (og psykisk)krevende yrke. Alt fra tunge stell og løft, utfordrende atferd med vedtak på bruk av tvang og makt, vold mot personale, dårlig bemanning, osv. Nå svartmaler jeg jo vernepleieryrket veldig, men jeg liker jobben min veldig godt:) Ønsker bare å peke ut at det kan være krevende. Men du har jo vernepleiere som f.eks. jobber i skolen(dog får de gjerne ikke betalt som vernepleiere, med mindre det relativt nylig har endret seg), men også mange andre steder. Men her kan det være mye vanskeligere å få jobb. Så ha det i tankene når du søker utdanning i alle fall:)

Anonymkode: 56f41...83d

Vernepleier er et veldig bredt yrke med mange muligheter. Også veldig lett å få jobb, ihvertfall her jeg bor. Fysisk er det null problem for meg å jobbe med sånt. Jeg er også tøff psysisk og jeg vet at det er et yrke hvor man ikke kan være helt pyse heller. Og det er jeg ikke. Jeg har jobbet i praksis på sykehjem før. Men jeg vil jobbe mer i den retningen med unge mennesker som har behov for ekstra hjelp,som har en funksjonshemning eller noe lignende.

Jeg er veldig sikker på at det er vernepleier jeg skal bli/eller som jeg vil studere da.

Anonymkode: 23f32...d13

[prt90]

Dere burde nok helst doble inntekten deres om dere vil kjøpe en bolig til 3 millioner, men det bør jo være veldig gjennomførbart hvis dere får dere jobb begge to. Ettersom dere er vant til å ha lite penger vil det dessuten være mye lettere for dere å tjene opp nødvendig egenkapital når dere får høyere inntekt.

Jeg vil si at boligdrømmen er tiden det tar dere begge å få fast jobb + 3-4 år med sparing unna. Dette klarer dere!

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Men jeg hadde jo håpet at vi kunne få kjøpt noe før det.. ellers blir det jo minst 4 år til vi får kjøpt bolig. Jeg håper egentlig om 1-2 år jeg da... samboer får forhåpentligvis en fast stilling hos den ene jobben etter hvert og tjener da kanskje mer. Og så får vi forhåpentligvis arv også, innen 2 år.. Per dags har vi ikke råd til uforutsette utgifter eller renteøkning ol. Så jeg vet vi ikke kan få kjøpt akkurat nååå. 

Det er skikkelig vondt å kjenne på at vi kanskje ikke får kjøpt noe bolig før i 30 årene. Skikkelig frustrerende. Vi ønsker jo oss flere barn også, så det ikke blir så stort gap mellom datteren vår og nestemann. Men jeg tørr nesten ikke få flere før vi har fått kjøpt oss noe... 

 

Håper noen som har vært i vår situasjon eller lignende som kan svare. Gi oss litt håp..

Anonymkode: 23f32...d13

Bolig om 1 - 2 år er nok veldig lite realistisk. Så lenge dere begge to får fast jobb slik at dere får opp inntekten er boligdrømmen oppnåelig, men ikke så raskt som du ønsker. Ikke tenk på at det kanskje ikke blir bolig på dere før dere er i 30-årene; ellers i verden er det ganske unormalt å kjøpe seg leilighet eller bolig i 20-årene. Dere kommer dere dit, dere også. Sett opp et budsjett og spar der dere kan. 

Anonymkode: 18fa2...f5d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bolig om 1 - 2 år er nok veldig lite realistisk. Så lenge dere begge to får fast jobb slik at dere får opp inntekten er boligdrømmen oppnåelig, men ikke så raskt som du ønsker. Ikke tenk på at det kanskje ikke blir bolig på dere før dere er i 30-årene; ellers i verden er det ganske unormalt å kjøpe seg leilighet eller bolig i 20-årene. Dere kommer dere dit, dere også. Sett opp et budsjett og spar der dere kan. 

Anonymkode: 18fa2...f5d

Takk for et fint svar  Vi skal gjøre vårt beste.. Vi holder på å betale ned store summer til refinansieringslånet vårt så vi kan bli kvitt det fort. Så deretter tenkte vi å spare mer hver mnd. Får vel bare smøre oss med tålmodighet i et par år til..

Anonymkode: 23f32...d13

[AnonymBruker]

28 minutter siden, prt90 skrev:

Dere burde nok helst doble inntekten deres om dere vil kjøpe en bolig til 3 millioner, men det bør jo være veldig gjennomførbart hvis dere får dere jobb begge to. Ettersom dere er vant til å ha lite penger vil det dessuten være mye lettere for dere å tjene opp nødvendig egenkapital når dere får høyere inntekt.

Jeg vil si at boligdrømmen er tiden det tar dere begge å få fast jobb + 3-4 år med sparing unna. Dette klarer dere!

Ja, vet egentlig innerst inne at det er nok minst et par år til dette her.. Takk for det!  

Anonymkode: 23f32...d13

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre dere er langt unna drømmen pr i dag. 
Dere bør begge komme dere ut i fast jobb først. 

Jeg fikk lån før de nye reglene kom inn, og fikk beskjed på nyåret at det lånet hadde jeg kanskje ikke fått med de nye reglene. 
Jeg hadde 400 000 i inntekt, 400 000 i egenkapital, 200 000 i studiegjeld, ingen andre lån, ikke bil, ikke barn. 
Lånet jeg fikk var såpass at jeg klarte få en bolig til 2 400 000,- inkludert fellesgjeld. 
Nå har jeg steget i lønn, så jeg har 470 000 i lønn, jeg vil tåle litt renteøkning, men jeg ville aldri klart holde en familie på 3 stk med det jeg står igjen med etter lån og faste utgifter er betalt. 

Men om kjæresten din får seg fast jobb, hans far har mulighet til å hjelpe og du får noe arv som kan brukes som egenkapital, så endrer hele situasjonen seg! Da er det ikke sikkert boligdrømmen er så fjern likevel! 
Kanskje dere kan gå inn en avtale med din svigerfar om å få bo og drive gården en stund mens dere venter? Da vil dere jo se om gårdsdrømmen er det dere ønsker, dere beholder gården i familien, svigerfar slipper selge og slipper drive selv.   

Anonymkode: aecfc...5a9

[AnonymBruker]

Her må det en god del innsats til for å oppnå drømmen. Kan du klare å jobbe fulltid og heller studere deltid? Da kan du hvertfall vise til fast jobb. Samme med samboeren din.

Småbruk er ikke billig og blir ofte solgt etter budrunde. Oppussing er heller ikke billig. Og det å pusse opp et gammelt småbruk til å bli en funkisbolig virker urealistisk med mindre man har veldig romslig økonomi. Også det å rive et eksisterende nykjøpt hus for å bygge nytt. Det er viktig å tenke realistisk. Følg med på boligmarkedet og oppdater deg i ettertid på hva de forskjellige boligene ble solgt for ift takst.

Boligprisene er på vei ned i Oslo, men i landligere strøk ligger de stabilt/er økende.

Anonymkode: 8e315...c6f

[AnonymBruker]

Forresten: Lurt å vente med å vente med å få flere barn til boligdrømmen er i boks, hvis bolig er viktigere enn flere barn nå. Det finnes lånekalkulatorer på nett som viser hva lånetaket deres ligger på. Der kan du også se hvor mye mindre du vil få i lån ved å få barn nr to osv.

Anonymkode: 8e315...c6f

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Helt brutalt ærlig? Jeg tror dere er langt unna boligdrømmen. 

Med en samlet inntekt på 400 000 ville dere i teorien fått 2 mill i lån. Men siden vi må trekke ifra eksisterende lån er vi nede på 1,890 mill. 

For et lån på 3 mill må dere minst ha 600 000 samlet og ingen andre lån. Noen kan kanskje stille som kausjonist, men klarer dere lånekostnadene? Og eventuelle renteøkninger? Å gi boliglån til studenter og andre uten stabil inntekt er risikosport for banken. Det er også negativt at du har vært på AAP så lenge. Er du garantert å kunne jobbe etter studiet er over?

Vi må også trekke fra studielånet ditt. En bachelor gir 150-200 000 i lån i gjennomsnitt. Makser du boliglånet før studiet vil du ikke få studielån, eller motsatt. De nye lånereglene er brutale sånn sett. 

Hvis man i tillegg har barn i barnehagealder, så får man mindre lån enn om man er barnløs eller har voksne barn. Barn er en utgiftspost. 

Jeg tror dere vil ha vanskeligheter med å få boliglån i dagens situasjon. Men etter du er ferdig utdannet og har kommet deg i en inntektsgivende jobb, så er det mulig. 

Anonymkode: d99f8...9c8

Dette stemmer ikke helt - de trekker fra en del lån hvis du har barn (og bil).

Anonymkode: 05980...06e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette stemmer ikke helt - de trekker fra en del lån hvis du har barn (og bil).

Anonymkode: 05980...06e

Og dette vet du mtp de nye lånekravene fra 1 januar 2017?

Anonymkode: d99f8...9c8

[AnonymBruker]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Og dette vet du mtp de nye lånekravene fra 1 januar 2017?

Anonymkode: d99f8...9c8

Altså de får ennå mindre i lån fordi de har barn og bil, ja.

Anonymkode: 05980...06e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Altså de får ennå mindre i lån fordi de har barn og bil, ja.

Anonymkode: 05980...06e

Det var jo det jeg skrev i innlegget!

ALL gjeld må være under 5 x inntekt. Så skal de ha 2 mill i lån må de trekke fra all gjeld de har fra før. I tillegg får man mindre i lån med barn i barnehagealder.

Leste du i det hele tatt?

Anonymkode: d99f8...9c8

[AnonymBruker]

4 minutes ago, AnonymBruker said:

Det var jo det jeg skrev i innlegget!

ALL gjeld må være under 5 x inntekt. Så skal de ha 2 mill i lån må de trekke fra all gjeld de har fra før. I tillegg får man mindre i lån med barn i barnehagealder.

Leste du i det hele tatt?

Anonymkode: d99f8...9c8

Jeg så ikke at du skrev det med barn, beklager så mye. Men for bil så er det ikke bare fratrekk for lån på bilen, men også det at bil er nok en utgiftspost. Ville bare presisere. 

Anonymkode: 05980...06e

[AnonymBruker]

Her tror jeg at jeg ville ha justert drømmene litt. Nå vet jeg ikke hvordan boligprisene er der dere bor, men selv om dere skulle finne et rimelig småbruk vil det koste masse å pusse opp samt vedlikeholde bygningsmassene og tomta. Pluss at det vil kreve mye tid og innsats, noe dere sikkert er forberedt på, men med små barn er det jo verdifullt å kunne bruke mest tid på barnet/barna. Hvis dere finner en leilighet eller et rekkehus i et barnevennlig område vil dere slippe mye kostnader forbundet med vedlikehold, og kanskje også oppussing. Småbruksdrømmen kan dere jo spare til det har gått noen år, barnet/barna er større og kanskje dere har fått spart opp litt egenkapital  

Selv har jeg brukt masse tid på å drømme om det perfekte huset på landet, men har innsett at vi egentlig har det meget godt i et romslig rekkehus - har har vi romslig økonomi, god tid med barna, kort vei til alt og barna elsker å ha lekekamerater og lekeplasser rett utenfor døra.

Håper det ordner seg med fast jobb for samboeren din og utdannelse og etterhvert jobb for deg også  

Anonymkode: bc637...97c