Kjøpe hest eller vente til jeg er ferdig å studere?

[Escape]

Hei! (Jeg har skrevet en tråd om det samme, men jeg formulerte det litt feil, så lager en på nytt)

Jeg er veldig veldig trist for tiden, endelig som livet begynte å gå "litt" bedre, døde min aller aller beste venn. Hesten jeg har ridd og stelt hver dag i mer enn 6år. Jeg er så ulykkelig og savner h*n så mye, at jeg ikke klarer å gjøre noenting og jeg er så trist at det går ut over alt. Det er ingen andre hester jeg kan ri her jeg bor

Mormoren min har sagt at hun vil kjøpe en hest til meg, og hjelpe å betale for den når jeg studerer osv. Hun vil at jeg skal bli lykkelig, men jeg får en veldig dårlig klump i magen at hun skal bruke så mye penger på meg, men hun insisterer... Jeg vil så klart ikke at hun skal bruke penger på meg, men hun har nokså god råd og jeg har inntektskilde hver måned, som kan dekke det å ha selve hesten. Jeg er bare redd for at det er egoistisk å kjøpe en hest, fordi jeg vet at jeg kommer til å føle meg bedre? Hest er det eneste "sunne" i livet mitt. Jeg mener ikke å være egoistisk, jeg kommer så klart til å sette hesten foran alt. Jeg vet helt med sikkerhet at jeg kan ta vare på en hest, også økonomisk. Og jeg vil aldri selge den, det jeg skrev i den andre tråden var at det er det verste som kan skje, men tror aldri det vil skje. 

Men jeg har jo bare mormoren min å snakke med, og ikke for å være slem mot henne, men hun tar veldig ofte ugjennomtenkte valg i sitt eget liv, og er en "drømmer" altså tenker bare på de positive sidene, ikke på de negative... Og jeg er kjempeglad for at hun vil hjelpe meg, hun vil jo gjøre alt for meg. Jeg tror ikke at jeg blir ferdig med utdanning før om 8 år, og mormor sier at jeg ikke kan gå så lenge uten å ha hest, og jeg er jo enig. Jeg har mye tid, og jeg holder ikke på med noe annet enn det og skole. Jeg tenker på er om det er bra for hesten å måtte bytte stall og flokk flere ganger (kanskje 2-3 ganger).

Jeg snakket med barneverns"kontakten" min om hva hun synes om det. Hun sa at jeg måtte tenke nøye gjennom det. Tror hun synes det var lurere å spare pengene på en eventuell hest, og heller sette dem inn på sparekonto. Jeg vet at andre på min alder vil reise jorden rundt på backpacking, studere i utlandet og holde på med masse gøye ting. Og at en hest gjør at jeg ikke kan gjøre like mye av dette. Så tenker på dette også, men tror ikke at jeg hadde gjort disse tingene uansett. Det er ikke det letteste for meg å få venner / kjæreste, for jeg tror jeg har tilknytningsproblemer etter å ha lest artiklene til Joachim Haarklou. Jeg er livredd for å miste det jeg har for jeg har blitt avvist av alle jeg har kjent nesten, og nå har jeg bare mormor og med tanke på livsstilen hennes så tror jeg ikke hun har så lenge igjen... Og en hest er jo der i livet mitt, og forhåpentligvis har jeg det bedre med meg selv når den blir gammel, slik at jeg vil takle det "bedre" når den dør. Jeg mener, den vil jo ikke avvise meg (når jeg behandler den rett).

Håper ingen tror at jeg mener å være egoistisk:( Men nå tror jeg at jeg har forklart rett... Men jeg trenger råd for om jeg skal kjøpe hest nå, eller om jeg skal vente til jeg er ferdig å studere om 8 år... 

 

[Escape]

...

[AnonymBruker]

Hva skal du studere da? 

Anonymkode: c24aa...0f6

[AnonymBruker]

Er ikke fôrhest et alternativ? 

Anonymkode: 66be3...1e6

[Escape]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal du studere da? 

Anonymkode: c24aa...0f6

 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke fôrhest et alternativ? 

Anonymkode: 66be3...1e6

Jeg vil studere noe som tar 5 år, og jeg har veldig god tro på at jeg kommer inn. Studiet er på en mindre plass hvor det er gode muligheter for å finne stallplass i nærheten. Tar vg3 over 2 år. Og vil ha et friår uten noe skole etter det. Jeg har ikke noen spesielle planer om hva jeg vil gjøre det året, men jeg vet at jeg på langt nær er klar for å flytte ut til en ny by helt alene  

Jo forhest er jo et alternativ, men det pleier jo ikke å vare så lenge? Noe av problemet med det er jo at jeg igjen må ta farvel med noen jeg er blitt glad i, fordi jeg har knyttet veldig sterke bånd til dyrene jeg har hatt i livet mitt, f.eks. hesten, hunden jeg tidligere hadde og katten som mormor har. Men kanskje det ikke hadde vært så gale som jeg nå tenker, det å ha forhest...

[Sirah]

Som jeg skrev til deg i den andre tråden TS:

Du har råd til å ha hest den dagen du kan stå med en syk/skadet hest i andre enden av leietauet og en regning på 30,000kr i hånden som forsikringen nekter å dekke og ha penger til å betale den. Forhåpentligvis skjer det aldri, men den dagen det skjer har du et stort problem om du ikke kan skaffe de pengene. Jeg snakker av erfaring fra både meg selv og stallvenninner.

Jeg syntes du virker veldig ung i tankegangen din og bør kanskje skaffe deg litt mer kunnskap før du kjøper en hest? En hest klarer fint å bytte miljø/stall flere ganger. De er ekstremt tilpassingsdyktige så lenge de får primærbehovene sine dekket. Å skrive at du aldri kommer til å selge hesten er i beste falt ufattelig naivt av deg. Du vet ingenting om hva fremtiden bringer. Hva om du skader deg alvorlig? Hva om du mister jobben? Det er ekstremt mange grunner til at folk velger å selge hestene sine. Og skrive at dette "er det værste som kan skje" er ganske dårlig gjort av deg ovenfor de som sitter i denne situasjonen. Hvordan skal du skaffe deg en hest selv om man ikke skal selge dem?

Misforstå meg riktig, jeg er overhodet ikke for bruk og kast av hest, men i mange tilfeller er salg det eneste riktige alternativet. Det er veldig viktig å innse før man går til anskaffelse av et så kostbart dyr som krever så mye både tidsmessig og økonomisk. Det er altfor mange hesteeiere der ute som aldri burde hatt hest. De har hverken tiden eller økonomien til det og velger f.eks å bruke en billig ufaglært hovslager fordi den faglærte koster dobbelt så mye. De ringer ikke dyrlege fordi de ikke har råd til regningen som vil komme. De rir rundt med feil sal og en hest med vond rygg fordi de ikke har råd til saltilpasser og en sal som passer hesten skikkelig. Etter å ha drevet profesjonelt med hest i mer enn 15 år så har jeg sett så mange tilfeller hvor jeg har tenkt for meg selv at jeg virkelig håper at eieren innser at det er feil hest, ikke økonomi til hest eller lignende. 

Man skal heller ikke skaffe seg hest (eller andre dyr) om man ikke er i stand til å takle at de en dag ikke kan være blant oss lenger. Hestene fungerer som våre aller beste venner. De legger hele livet sitt i våre hender og de blir med på alt det rare vi ønsker å ta dem med på (stort sett) uten protester. Det er vårt ansvar å se når nok er nok. Det skylder vi dem. 

Det er ikke meningen å virker krass TS, jeg ønsker bare å hjelpe deg. Alt for mange tar seg fullstendig vann over hodet når de kjøper seg hest og sitter med en "disney-innstilling" til hvordan en hest fungerer. Ikke gå i den fella. Det blir kjipt både for deg og for hesten.

Når det er sagt så er det ikke umulig å ha hest mens du studerer. Veldig mange får det til helt fint, men disse ofrer også veldig mye av det sosiale ved studiet for å kunne ha hesten. Så lenge du er villig til dette så klarer du deg fint. At kontakten din i barnevernet fraråder deg hestekjøp er ikke så rart. Et ordtak sier: Hest er ikke den raskeste veien til konkurs, men det er uten tvil den sikreste. Dette stemmer veldig godt 😂

Så lenge du har en bestemor som ønsker å støtte deg økonomisk og et miljø av erfarne hestemennesker rundt deg som kan hjelpe deg så er det ingen grunn til å ikke prøve seg. Vel og merke så lenge du tenker nøye gjennom punktene over. Kan du betale en uventet dyrlegeregning? Har du mulighet til å gi hesten alt den trenger? Har du erfaring nok til å vite når du må få sjekket salen? Klarer du å ta valget den dagen hesten bør få slippe? Klarer du å selge den dagen alt eventuelt skjærer seg for deg - for hestens skyld - uansett hvor vondt det gjør? 

Jeg ser du går VGS, jeg kjenner mange kjempeflinke hesteeiere på din alder så alderen din er ingen hindring.

[Escape]

2 minutter siden, Sirah skrev:

 

Tusen takk for langt svar! Det med at det å selge hesten er det verste som kan skje, mente jeg, at jeg ikke kommer til å gjøre det uten en god grunn. Altså det bruk og kast som du skrev. At jeg bare ikke vil ha hesten for at den skal hjelpe meg her og nå, men at jeg også tenker langsiktig.

Jeg er helt sikker på at jeg klarer å ha hesten. Jeg har ridd i mer enn 12 år, og det i seg selv er jo ikke noen indikator på om jeg har nok erfaring, men de siste 6 årene har jeg jo mer eller mindre hatt min "egen", og vært gjennom mye forskjellig som fødsel, skader og kutt på hesten, rømte hester og jeg har selv vært på sykehuset mange ganger.. Så jeg føler jeg har fått erfaring på hva det innebærer å ha egen. Og jeg er ikke egoistisk, og kommer til å ringe til dyrlegen hver gang det er behov for det og avlive om det er det beste... Mormoren min sier at hun skal hjelpe meg ved uforutsette dyrlege regninger, men uansett er det jo vanskelig for de aller fleste som har hest å punge ut dersom regningen er veldig veldig stor.

Jeg får også penger av barnevernet, stipend, barnebidrag osv og jeg bruker knapt av dette, og sparer det... Jeg har satt opp budsjett for hva jeg realistisk kommer til å bruke og lagt til enda mer, og det skal gå, men så klart sitter jeg ikke igjen med masse overskudd  

[AnonymBruker]

Veldig trist å høre at hesten din døde. Kanskje det er lurt å snakke med en psykolog eller noe sånt for å bearbeide sorgen før du eventuelt kjøper deg en ny hest? 

Anonymkode: f89f3...71f

[AnonymBruker]

4 timer siden, Escape skrev:

Hei! (Jeg har skrevet en tråd om det samme, men jeg formulerte det litt feil, så lager en på nytt)

Jeg er veldig veldig trist for tiden, endelig som livet begynte å gå "litt" bedre, døde min aller aller beste venn. Hesten jeg har ridd og stelt hver dag i mer enn 6år. Jeg er så ulykkelig og savner h*n så mye, at jeg ikke klarer å gjøre noenting og jeg er så trist at det går ut over alt. Det er ingen andre hester jeg kan ri her jeg bor

Mormoren min har sagt at hun vil kjøpe en hest til meg, og hjelpe å betale for den når jeg studerer osv. Hun vil at jeg skal bli lykkelig, men jeg får en veldig dårlig klump i magen at hun skal bruke så mye penger på meg, men hun insisterer... Jeg vil så klart ikke at hun skal bruke penger på meg, men hun har nokså god råd og jeg har inntektskilde hver måned, som kan dekke det å ha selve hesten. Jeg er bare redd for at det er egoistisk å kjøpe en hest, fordi jeg vet at jeg kommer til å føle meg bedre? Hest er det eneste "sunne" i livet mitt. Jeg mener ikke å være egoistisk, jeg kommer så klart til å sette hesten foran alt. Jeg vet helt med sikkerhet at jeg kan ta vare på en hest, også økonomisk. Og jeg vil aldri selge den, det jeg skrev i den andre tråden var at det er det verste som kan skje, men tror aldri det vil skje. 

Men jeg har jo bare mormoren min å snakke med, og ikke for å være slem mot henne, men hun tar veldig ofte ugjennomtenkte valg i sitt eget liv, og er en "drømmer" altså tenker bare på de positive sidene, ikke på de negative... Og jeg er kjempeglad for at hun vil hjelpe meg, hun vil jo gjøre alt for meg. Jeg tror ikke at jeg blir ferdig med utdanning før om 8 år, og mormor sier at jeg ikke kan gå så lenge uten å ha hest, og jeg er jo enig. Jeg har mye tid, og jeg holder ikke på med noe annet enn det og skole. Jeg tenker på er om det er bra for hesten å måtte bytte stall og flokk flere ganger (kanskje 2-3 ganger).

Jeg snakket med barneverns"kontakten" min om hva hun synes om det. Hun sa at jeg måtte tenke nøye gjennom det. Tror hun synes det var lurere å spare pengene på en eventuell hest, og heller sette dem inn på sparekonto. Jeg vet at andre på min alder vil reise jorden rundt på backpacking, studere i utlandet og holde på med masse gøye ting. Og at en hest gjør at jeg ikke kan gjøre like mye av dette. Så tenker på dette også, men tror ikke at jeg hadde gjort disse tingene uansett. Det er ikke det letteste for meg å få venner / kjæreste, for jeg tror jeg har tilknytningsproblemer etter å ha lest artiklene til Joachim Haarklou. Jeg er livredd for å miste det jeg har for jeg har blitt avvist av alle jeg har kjent nesten, og nå har jeg bare mormor og med tanke på livsstilen hennes så tror jeg ikke hun har så lenge igjen... Og en hest er jo der i livet mitt, og forhåpentligvis har jeg det bedre med meg selv når den blir gammel, slik at jeg vil takle det "bedre" når den dør. Jeg mener, den vil jo ikke avvise meg (når jeg behandler den rett).

Håper ingen tror at jeg mener å være egoistisk:( Men nå tror jeg at jeg har forklart rett... Men jeg trenger råd for om jeg skal kjøpe hest nå, eller om jeg skal vente til jeg er ferdig å studere om 8 år... 

 

Trist å høre at hesten du var så glad i gikk bort. Veldig trist er det når vi mister dyra våre som betyr så mye. Og det er også noe vi må ha i tankene når vi skaffer oss nye. Det er aldri noen garanti for hva som skjer, enten det er økonomisk eller på grunn av skade.

Ut i fra hva du skriver så har jeg stor tro på at du ville ha veldig godt av å få en ny hest. Har selv hatt hest i mange år, og vet hvor viktig del av livet det er. Men det som bekymrer meg er hvordan du vil takle om det skulle skje noe så du mister igjen eller evt må selge? Du kan fint kjøpe deg hest nå hvis din mormor mer enn gjerne vil hjelpe deg. Men du må også være forberedt på å selge hvis din mormor av en eller annen grunn ikke kan hjelpe deg mer. Det er slike ting du må tenke nøye over.

Anonymkode: de64c...d5f

[Tvist]

Hva om noe skjer med din mormor? Om hun blir syk/havner på sykehjem? Da tar de en ganske stor prosentdel av hennes utbetalinger i mnd. Eller om hun dør? Hvordan skal du da finansiere hest og livsopphold? Synes ikke du bør få egen hest før du kan betale for den selv, selv om din bestemor kan betale for innkjøp av den. 

[Sirah]

10 timer siden, Escape skrev:

Tusen takk for langt svar! Det med at det å selge hesten er det verste som kan skje, mente jeg, at jeg ikke kommer til å gjøre det uten en god grunn. Altså det bruk og kast som du skrev. At jeg bare ikke vil ha hesten for at den skal hjelpe meg her og nå, men at jeg også tenker langsiktig.

Jeg er helt sikker på at jeg klarer å ha hesten. Jeg har ridd i mer enn 12 år, og det i seg selv er jo ikke noen indikator på om jeg har nok erfaring, men de siste 6 årene har jeg jo mer eller mindre hatt min "egen", og vært gjennom mye forskjellig som fødsel, skader og kutt på hesten, rømte hester og jeg har selv vært på sykehuset mange ganger.. Så jeg føler jeg har fått erfaring på hva det innebærer å ha egen. Og jeg er ikke egoistisk, og kommer til å ringe til dyrlegen hver gang det er behov for det og avlive om det er det beste... Mormoren min sier at hun skal hjelpe meg ved uforutsette dyrlege regninger, men uansett er det jo vanskelig for de aller fleste som har hest å punge ut dersom regningen er veldig veldig stor.

Jeg får også penger av barnevernet, stipend, barnebidrag osv og jeg bruker knapt av dette, og sparer det... Jeg har satt opp budsjett for hva jeg realistisk kommer til å bruke og lagt til enda mer, og det skal gå, men så klart sitter jeg ikke igjen med masse overskudd  

Da høres det jo ut som om du har tenkt nøye gjennom dette  

Egentlig burde jeg rådet deg til å spare pengene til egenkapital, men om du er som meg så snakker jeg til døve ører 😂 Å ha hest for oss hestejenter er litt som å ha tilgang på luft. Man føler seg kvelt uten. 

Å eie hest er langt fra rosenrødt. Jeg har grått mine modige tårer over drømmehesten som glapp ut av fingrene mine. Jeg har fått hjertet mitt knust av hester som ikke lenger kunne være her. Jeg har vært verdens lykkeligste etter en god økt og jeg har vært verdens mest forbanna når de dritthestene har løpt gjennom gjerdet i 20minus i mørket 🤣 Likevel ville jeg ikke byttet vekk en eneste erfaring. 

Har du noen tanker om hvordan hest du vil ha TS? 

[AnonymBruker]

15 timer siden, Tvist skrev:

Hva om noe skjer med din mormor? Om hun blir syk/havner på sykehjem? Da tar de en ganske stor prosentdel av hennes utbetalinger i mnd. Eller om hun dør? Hvordan skal du da finansiere hest og livsopphold? Synes ikke du bør få egen hest før du kan betale for den selv, selv om din bestemor kan betale for innkjøp av den. 

Dette. 

Du bør heller skaffe deg forhest frem til du er i en økonomisk situasjon som gjør at du kan finansiere hesten selv.

Uansett må du jo vente med hestekjøp til du er ferdig med friåret etter videregående, siden du ikke vet hva du skal gjøre det året.

Anonymkode: 1bdec...5fd

[AnonymBruker]

Sier meg enig med noen over her altså. Du sier du har hatt en hest som du har lånt og stelt i 6 år. Men har du en egen hest så er det ikke på langt nær det samme som å stelle en. Er du syk så kan du ikke bare ringe og si at ikke du kan komme idag. Blir hesten syk så er regningen din. I tillegg så snakker jeg av erfaring med at studiene dine kommer til å ta all din tid og oppmerksomhet, og du vil hverken ha tid eller energi til å følge opp hesten med det daglige stellet. Og dette var grunnen til at jeg i en alder av 16 år valgte å selge min hest som jeg hadde hatt i årevis. Nettopp fordi jeg ikke hadde tid eller overskudd da jeg begynte på videregående, og jeg fikk dårlig samvittighet av å la hesten stå på boks og bli brukt kun de dagene jeg hadde tid og ork, eller bare få trening i form av longerings etc. Han sto på utegang fra morgen til kveld og på boks på natten, men likevel så fikk han ikke aktivisering på andre måter og han fortjente å komme til noen som hadde tid til å bruke han. Idag er han 20 år gammel og står oversatt hos de som kjøpte han av meg og lever som plomma i egget. Savner han hver eneste dag, men hestens vel og ve kommer alltid i første rekke. Og det kommer det ikke til å gjøre mens du studerer. De aller fleste jeg kjenner har måttet sette hesten bort på helfòr eller selge under studiene. Syns heller du skal forsøke å finne deg en fòrhest i nærheten av skolen 

Anonymkode: f83c5...576