Alt er liksom så positivt å bli gravid, gå gravid..

[AnonymBruker]

Kun ei venninne av meg som har innrømmet at å å gå gravid er ikke positivt i det hele tatt. Alt virker så rosenrødt.. Ikke sant. Hva er positivt med å gå i 9 mnd å legge på seg? Alt det fører med seg av kvalme, tungt å gå. Fødsel.. Ingen lek det heller. Hva er positivt å ligge med store smerter i flere timer? Å etterpå så er man så sliten at man egentlig har lyst å forlate ungen på sykehuset. For å få litt tid for seg selv for å komme seg til hektene igjen.

Anonymkode: 0f296...b19

[AnonymBruker]

Hva var spørsmålet? 

Noen syns det er flott. Andre ikke. Leser du her inne syns jeg de fleste ikke syns det er så rosenrødt som du skriver om. 

Anonymkode: 80024...4fc

[AnonymBruker]

For meg var det koselig med sparkene. Jeg pratet med babyen. Det at jeg vokdte viste at babyen vokste. ❤Vi knyttet bånd.

Fødselen var en utrolig fin opplevelse. Mannen min hjalp meg gjennom timer med smerte, og det ble en veldig fin stund. Å få babyen på magen var en utrolig spesiell opplevelse.

Det var selvsagt også vondt. Jeg hadde tidlig bekkenløsning  og flere andre problemer. Likevel ville jeg gjort det igjen 10 ganger når jeg ser resultatet. Det sa jeg 1 time etter fødsel, og jeg sier det om igjen i dag, 20 dager seinere.

Anonymkode: b9a0a...997

[AnonymBruker]

Jeg kjenner plenty som hatet å være gravid, meg selv inkludert. Er bare her inne det er et apar stk som har skylapper på og mener alt er så koselig.

Anonymkode: c2c48...cf1

[AnonymBruker]

Hittil så har det vært begge deler for min del.

Men jeg gleder meg over at det vokser et lite menneske i meg som vi snart skal få treffe. Synes det er mye glede i svangerskapet som de små sparkene og forberedelsene. 

Ja det er noen plager også men jeg velger å ikke fokusere for mye på dem. Det er jo på en måte prisen man må betale. Noen har det verre enn andre.

Og fødselen aner jeg (heldigvis) ingenting om. Det er jo bare noe man må igjennom siden man er gravid. Velger å ikke tenke så mye på det. Får ta det som det kommer. 

Jeg gjør jo dette fordi jeg ønsker meg et barn. Hadde jeg ikke ønsket meg barn så hadde jeg ikke orket å gå igjennom et svangerskap eller fødsel.

Anonymkode: 88890...4c6

[Mainecoon]

Jeg har ALDRI hørt at alt bare er positivt. Men synes du ikke det er verdt det når du får verdens beste premie ettepå? Faen du er rar. 

[Gjest Cocosa]

Etter å ha kastet opp flere ganger for dag i ukesvis, kan jeg så langt ikke si så mye positivt med å gå gravid. Men barnet er høyst ønsket, så jeg håper det blir bedre veldig, veldig snart.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Mainecoon skrev:

Jeg har ALDRI hørt at alt bare er positivt. Men synes du ikke det er verdt det når du får verdens beste premie ettepå? Faen du er rar. 

Hva var vitsen med det siste i svaret ditt? 

Sier du slikt til de som ikke tørr bli gravide igjen fordi neste svangerskap kan bli like jævlig og ha like store følger som det forrige?

 

Anonymkode: 8e86b...3e1

[AnonymBruker]

Jeg elsket å gå gravid! Kunne gjort det gang, på gang, på gang. (men jeg vil ikke ha flere barn så...) Men det var da ikke rosenrødt hele tiden for det. Jeg hadde hodepine, var kvalm, kronisk tett i nesa, klødde med til blods på leggene, hadde urolige bein, omtrent umulig å finne en god stilling å ligge i, fikk etterhvert svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning. Men det var sååå verdt det. 

Jeg tror ikke jeg har hørt en kvinne si at alt var så fantastisk, at det ikke kunne være dårlige sider med å være gravid.

Jeg fikk mitt livs sjokk i barselperioden og spedbarnstiden. For et ekstremt slit! Det var ikke gøy i det hele tatt. Hadde tatt 10 graviditeter for å få ungen levert som 3 åring. 

Anonymkode: af9ec...e2e

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kun ei venninne av meg som har innrømmet at å å gå gravid er ikke positivt i det hele tatt. Alt virker så rosenrødt.. Ikke sant. Hva er positivt med å gå i 9 mnd å legge på seg? Alt det fører med seg av kvalme, tungt å gå. Fødsel.. Ingen lek det heller. Hva er positivt å ligge med store smerter i flere timer? Å etterpå så er man så sliten at man egentlig har lyst å forlate ungen på sykehuset. For å få litt tid for seg selv for å komme seg til hektene igjen.

Anonymkode: 0f296...b19

Nei det er ikke bare rosenrødt. Det er grunnen til at jeg sverget ALDRI MER idet barnet lå på magen min. Det er 16 år siden og hun får aldri søsken for å si det slik.

Svangerskapet gikk forsåvidt greit, fødselen var også "normal" iflg jordmor, med lite rifter. Men det var vondt både da og etterpå, klarte ikke tisse uten å skrike av smerte i over 2 uker. Nr 2 turde jeg ikke gjøre på ukevis. Turde nesten ikke å spise og drikke i frykt for neste toalettbesøk. Jeg var dønn sliten, men personalet "tvang" meg til å ha babyen på rommet 24/7. Fikk aldri avlastning de 4 døgnene vi lå på barsel. Fikk ikke til ammingen og ville stoppe, likevel tvang de meg. Var ung og torde ikke si nei. Kom hjem helt utslitt, det endte nesten med sammenbrudd før helsesøster kom på hjemmebesøk, og beordret meg til å gi barnet mme, og bestilte legetime til meg slik at jeg fikk smertestillende for underlivet slik at jeg kunne gå på do uten frykt for å dø.

Mange skryter av at idet minuttet barnet er på brystet er all smerte glemt. Bullshit! Jeg har aldri glemt, og jeg har holdt løftet til meg selv, aldri flere barn.

Så ja, mange rosemaler graviditet, fødsel og barseltid.

 

Anonymkode: d90f6...e4b

[AnonymBruker]

Ikke hør på andre kvinner. Og ikke tro du plutselig skal bli et helt annet menneske når du skaper et annet menneske. 

Gruppepress er i det hele tatt en elendig ting, og spesielt utbredt blant kvinner. Mange vil at andre skal få barn da de heller vil tilbringe tid med kvinner med barn enn kvinner uten.

Anonymkode: a9f17...c54

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kun ei venninne av meg som har innrømmet at å å gå gravid er ikke positivt i det hele tatt. Alt virker så rosenrødt.. Ikke sant. Hva er positivt med å gå i 9 mnd å legge på seg? Alt det fører med seg av kvalme, tungt å gå. Fødsel.. Ingen lek det heller. Hva er positivt å ligge med store smerter i flere timer? Å etterpå så er man så sliten at man egentlig har lyst å forlate ungen på sykehuset. For å få litt tid for seg selv for å komme seg til hektene igjen.

Anonymkode: 0f296...b19

Spørs hvordan man ser på det. Et av mine største ønsker var å kunne få barn, prøver i 2 år før jeg fikk det til. Jeg har spydd i 9 uker, er 18 uker på vei, kviser, fett hår, trøtt hele tiden, reagerer på lukt, mat smaker annerledes. Men jeg elsker det. Elsker følelsen av et barn vokser inni meg.

Anonymkode: 8d659...a0e

[Mainecoon]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva var vitsen med det siste i svaret ditt? 

Sier du slikt til de som ikke tørr bli gravide igjen fordi neste svangerskap kan bli like jævlig og ha like store følger som det forrige?

 

Anonymkode: 8e86b...3e1

Hvor står det at TS ikke tør å bli gravid igjen? Det står heller ikke at hun har vært gravid noen gang. 

[Vera Vinge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er ikke bare rosenrødt. Det er grunnen til at jeg sverget ALDRI MER idet barnet lå på magen min. Det er 16 år siden og hun får aldri søsken for å si det slik.

Svangerskapet gikk forsåvidt greit, fødselen var også "normal" iflg jordmor, med lite rifter. Men det var vondt både da og etterpå, klarte ikke tisse uten å skrike av smerte i over 2 uker. Nr 2 turde jeg ikke gjøre på ukevis. Turde nesten ikke å spise og drikke i frykt for neste toalettbesøk. Jeg var dønn sliten, men personalet "tvang" meg til å ha babyen på rommet 24/7. Fikk aldri avlastning de 4 døgnene vi lå på barsel. Fikk ikke til ammingen og ville stoppe, likevel tvang de meg. Var ung og torde ikke si nei. Kom hjem helt utslitt, det endte nesten med sammenbrudd før helsesøster kom på hjemmebesøk, og beordret meg til å gi barnet mme, og bestilte legetime til meg slik at jeg fikk smertestillende for underlivet slik at jeg kunne gå på do uten frykt for å dø.

Mange skryter av at idet minuttet barnet er på brystet er all smerte glemt. Bullshit! Jeg har aldri glemt, og jeg har holdt løftet til meg selv, aldri flere barn.

Så ja, mange rosemaler graviditet, fødsel og barseltid.

 

Anonymkode: d90f6...e4b

Men må det være rosemaling? Kan man ikke bare ha ulike opplevelser og takle ting ulikt? Folk er forskjellige, graviditeter er forskjellige. 

Jeg syns nå også det snakkes så mye om hvor tøft det kan være å være gravid, føde og ha baby at det nesten er et under at barnløse tør å få barn. Jeg syns nesten det blir sånn at vi som har kost oss med disse tingene må tone oss ned så vi ikke støter noen (og med det mener jeg ikke at alt er en lek, men jeg har kost meg mye likevel og liker i prinsippet å være gravid, selv om jeg akkurat nå er lei av å kaste opp hele formiddagen).

[Måbarefåsiat...]

Mange år som ufrivillig barnløs gjorde at da jeg endelig ble gravid fant jeg meg i alle plagene. Visst var det ting som ikke var spesielt artig, men likevel nøt jeg hver dag og klagde aldri. For meg var alt dette en velsignelse. Og ja, det høres sikkert kvalmt ut og rosenrødt, men det var sånn jeg hadde det. Og kune gjerne gjort det igjen og igjen. Dessverre ble det aldri sånn.

[AnonymBruker]

Å gå gravid er tøft og slitsomt og tidvis vondt. Å føde er tøft, slitsomt og vondt. Barseltiden er tøff, slitsom og svært ofte vond. 

Jeg synes jeg ser dette fokuset hele tiden, nesten så man blir sett på rar om man liker det. 

Jeg liker å gå gravid på samme. Måte som jeg liker advent og førjulstria. Ja det er slitsomt og travelt, men det er forberedelser til en ønsket familieforøkelse. Ikke fordi det å legge på seg er flott. Eller strekkmerker. Eller lekke pupper. Men alt sammen er tegn på at Det Store nærmer seg. Derfor liker jeg det. 

 

Anonymkode: eee9c...534

[tweet]

Selv med de plagene jeg har (som ikke er så mange), så koser jeg meg med å være gravid. Elsker å kjenne spark og planlegge barnerom, kjøpe inn ting og fantasere om hvordan ting skal bli. Vet om to som plages verre enn meg, og de koser seg ikke like mye med det  

[AnonymBruker]

Aldri møtt noen som har rosemalt graviditet, heller det motsatte  De fleste er jo klar over at et svangerskap ikke er bare bare. 

Var selv kvalm, varm, utilpass og tung store deler av svangerskapet, men hadde likevel gjort det igjen for premien jeg fikk. Nå som vi sliter med nr 2 tenker jeg at jeg glaaadelig tar de plagene i 9 mnd til for å få et barn til, håper av hele mitt hjerte at jeg får muligheten. 

De som sliter med ekstrem svangerskapskvalme beundrer jeg virkelig, DET må være tøft! Men selv de velger jo ofte å bli gravide igjen. 

Anonymkode: a0ad9...0d8

[Minlillelykke]

Jeg har ikke vært plaget med kvalme eller opplast i noen av svagerskapene mine, jeg har derimot vørt plaget med bekkenløsning. Jeg kan med hånden på hjerte innrømme st det å gå gravid er det værste jeg gjør. Fet er lite jeg missliker mer enn denne situasjonen. Og jeg er glad jeg kun har 7 uker igjen til jeg forløses. 

Det å vli satt ute sv stand til å sitte på gulvet å leke med det barnet jeg har fra før, og den leken vi skal leke må begrenses pga min tilstand liker jeg dårlig. Jeg klarer heller ikke en hel dag alene med han pga bekkenet. 

Mulig noen synes det er koselig å være gravid, amme osv, men de fleste i min omgangskrets og familie synes ikke det er noe greit.

[AnonymBruker]

Fordi det er en fantastisk følelse at et liv vokser inne i magen! Jeg føler meg utrolig privilegert som får bære frem barn, det er ingen selvfølge. Selvsagt kan det til tider være slitsomt å gå gravid med kvalme, halsbrann og bekkenløsning, men det er så utrolig fascinerende hvordan kroppen fungerer og de forbigående plagene er ingenting i forhold til "premien" som er absolutt det beste i verden. Fødsel er selvsagt ubeskrivelig smertefullt, men et utrolig adrenalin kick og gir utrolig mestringsfølelse etterpå. Det å få barn er bare det beste jeg har opplevd og er derfor overlykkelig for at jeg fikk oppleve det.

Man trenger ikke bli super sliten etter fødsel, det er så mye hormoner i sving at jeg tror de fleste føler seg "high as a kite" 

 

Anonymkode: f70fc...9ad