Miste og hvor vanlig er det at det skjer ofte

[AnonymBruker]

Hei,

har vært gravid i 2010 og 2016 - begge gangene endte det i MA uke 8 og 11 ca. Hvor stor er sjangsen for å miste "hele tiden" når de to graviditetene en har hatt endte slik? Hva kan man gjøre for å unngå? (Vet at hadde det vært noe som hjalp ville alle gjort det, men er det noen "trix" man føler KAN ha effekt? Er det noen som har fått noen råd eller lignende fra leger eller noe?) Gikk på p - piller mellom de to graviditene, for vi var ikke prøvere mellom 2010 og 2016 pga jobb og flytting og ville vente. 2010 var ikke planlagt, men vi ville beholdt om jeg hadde holdt på fosteret. Fra 2016 og frem til nå har jeg / vi vært litt av og på pille og litt hoppe av i svingen, men nå er vi prøvere igjen 100% og jeg har vært av pillen i ca 6 mnd. Nå er jeg SÅ redd for å bli gravid fordi jeg tenker at jeg bare kommer til å miste. Leser jo hele tiden om at omtrent "alle" mister, føles som det nesten er mer normalen enn det er å bli gravid og faktisk få en baby...

Takk for svar

Anonymkode: acaf3...5d9

[AnonymBruker]

Dette er nok veldig individuelt. Spontanaborter er veldig vanlig, vanligere enn man tror. Ofte vet man ikke selv at man har hatt en, man kan tro det er en forsinket mens. 

Det er ikke noe man selv kan gjøre fra eller til, men dersom man har hatt flere aborter (over 3) kan man få utredning i forhold til dette og da muligens medisiner. Nå har det vært et langt opphold mellom dine graviditeter, så vanskelig å si om dette er et "problem" eller ikke. 

Anonymkode: c12f9...0f9

[AnonymBruker]

Det er fryktelig individuelt, og ja det er normalt å miste, desverre. Jeg husker da jeg ble prøver selv, og begynte å lese her inne. Jeg ble overrasket over hvor vanlig det er å miste. Jeg mener nå mer enn før at det å få barn er et mirakel, hehe! Jeg har selv mistet, og er fortsatt prøver. 

Du kan få utredning etter 3 sa'er. Mitt tips er bare å prøve, ikke stress, ikke tenk at det kommer til å ende i sa. Tenk positivt og tenk fremover. Lykke til :-)

Anonymkode: 56d8a...82b

[våren14]

Det er vel relativt vanlig å miste dessverre, men sjeldnere å miste såpass sent da. Dessverre noen som opplever det flere ganger, men at det så går bra  Selv har jeg bare en MA i uke 11 bak meg, i de to påfølgende svangerskap har jeg fått progesteronstøtte (men det haddejeg i første også, har progesteronmangel...) og blodforytnnende. Med blodfortynnende har det gått fint hittil. Er iflg min gynekolog de to vanligste "triksene" for å bedre sjansene. Mener å ha lest meg til at aborter i slutten av første trimester kan være linket til problemer med morkaken heller enn feil ved foster, så ikke utenkelig at blodfortynnende da kan ha positiv effekt. Men merkelig nok har jeg også lest at det kanskje er vanligst å miste nettopp rundt uke 8 (pga at det er da det gjerne viser seg dersom viktige organger ikke blir som de skal) og rundt uk 11 (da morkaken virkelig skal begynne å fungere).

I stedet for å tenke på dette ville jeg etter to aborter først hørt mes fastlegen om mulighet for oppfølging i neste graviditet. utredning i det offentlige får man ikke før etter tre... Og mase i såfall litt på gynekologen som følger opp ang eks progesteron og blodfortynnende. Om fastlegen er vanskelig, eller du ikke ønsker å prøve å bli gravid igjen før du vet mer, hadde jeg faktisk bestilt utredning hos privat gynekolog. Koster litt, men kan også gi noen svar. Eks kan man ta blodprøve som viser om man kan ha blodsykdommer som påvirker. Noen ganger er svarene og løsningene enkle. I "beste/verste" fall finner de ingenting galt og du har trolig bare hatt uflaks. For man kan også ha uflaks flere ganger på rad, sånn er det jo dessverre. I din situasjon hadde jeg nok hoppet over i det private for å få litt god oppfølging videre...

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er nok veldig individuelt. Spontanaborter er veldig vanlig, vanligere enn man tror. Ofte vet man ikke selv at man har hatt en, man kan tro det er en forsinket mens. 

Det er ikke noe man selv kan gjøre fra eller til, men dersom man har hatt flere aborter (over 3) kan man få utredning i forhold til dette og da muligens medisiner. Nå har det vært et langt opphold mellom dine graviditeter, så vanskelig å si om dette er et "problem" eller ikke. 

Anonymkode: c12f9...0f9

Har hørt om de som har hatt ekstremt vonde menssmerter eller lengre blødninger under mensen, og at dette av og til / ofte kan være aborter man ikke er klar over. Så virker nokså vanlig, dessverre.

Sant nok, det er langt mellom graviditetene og alt lå kanskje ikke til rett for at det skulle gå bra da vi ikke var aktive prøvere. Jeg får håpe det ikke er et problem for meg.

Anonymkode: acaf3...5d9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er fryktelig individuelt, og ja det er normalt å miste, desverre. Jeg husker da jeg ble prøver selv, og begynte å lese her inne. Jeg ble overrasket over hvor vanlig det er å miste. Jeg mener nå mer enn før at det å få barn er et mirakel, hehe! Jeg har selv mistet, og er fortsatt prøver. 

Du kan få utredning etter 3 sa'er. Mitt tips er bare å prøve, ikke stress, ikke tenk at det kommer til å ende i sa. Tenk positivt og tenk fremover. Lykke til :-)

Anonymkode: 56d8a...82b

Ja, etter å ha kommet inn her føles det som at man skal ha minst et par MA før man er heldig nok til å få beholde! Skummelt men og litt "støttende" på et vis. Man er ikke alene.

Positiv tenking og prøve, ikke stresse og bare være glad. Da skal man tenke slik og bare fortsette  Takk skal du ha, masse lykke til til deg videre også!

Anonymkode: acaf3...5d9

[AnonymBruker]

26 minutter siden, våren14 skrev:

Det er vel relativt vanlig å miste dessverre, men sjeldnere å miste såpass sent da. Dessverre noen som opplever det flere ganger, men at det så går bra  Selv har jeg bare en MA i uke 11 bak meg, i de to påfølgende svangerskap har jeg fått progesteronstøtte (men det haddejeg i første også, har progesteronmangel...) og blodforytnnende. Med blodfortynnende har det gått fint hittil. Er iflg min gynekolog de to vanligste "triksene" for å bedre sjansene. Mener å ha lest meg til at aborter i slutten av første trimester kan være linket til problemer med morkaken heller enn feil ved foster, så ikke utenkelig at blodfortynnende da kan ha positiv effekt. Men merkelig nok har jeg også lest at det kanskje er vanligst å miste nettopp rundt uke 8 (pga at det er da det gjerne viser seg dersom viktige organger ikke blir som de skal) og rundt uk 11 (da morkaken virkelig skal begynne å fungere).

I stedet for å tenke på dette ville jeg etter to aborter først hørt mes fastlegen om mulighet for oppfølging i neste graviditet. utredning i det offentlige får man ikke før etter tre... Og mase i såfall litt på gynekologen som følger opp ang eks progesteron og blodfortynnende. Om fastlegen er vanskelig, eller du ikke ønsker å prøve å bli gravid igjen før du vet mer, hadde jeg faktisk bestilt utredning hos privat gynekolog. Koster litt, men kan også gi noen svar. Eks kan man ta blodprøve som viser om man kan ha blodsykdommer som påvirker. Noen ganger er svarene og løsningene enkle. I "beste/verste" fall finner de ingenting galt og du har trolig bare hatt uflaks. For man kan også ha uflaks flere ganger på rad, sånn er det jo dessverre. I din situasjon hadde jeg nok hoppet over i det private for å få litt god oppfølging videre...

Jeg trodde alt før 12. uke var "vanlig" jeg. At dette var grunnen til at man skal vente med nyheter om graviditet til man er over 12 uker.

Progesteronmangel, er dette noe man sjekkes for ved blodprøve? Er det vanlig å ha dette? Det er kanskje ikke vanlig å få sjekk for sånn uten videre? Maser litt nå, beklager  

Har heldigvis en veldig god (privat) gynekolog som er raskt ute med det jeg skulle trenge. Skulle jeg bli gravid nå så vet jeg at hunher er til å stole på og kommer til være på mitt lag.

Takk for dette

Anonymkode: acaf3...5d9

[våren14]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde alt før 12. uke var "vanlig" jeg. At dette var grunnen til at man skal vente med nyheter om graviditet til man er over 12 uker.

Progesteronmangel, er dette noe man sjekkes for ved blodprøve? Er det vanlig å ha dette? Det er kanskje ikke vanlig å få sjekk for sånn uten videre? Maser litt nå, beklager  

Har heldigvis en veldig god (privat) gynekolog som er raskt ute med det jeg skulle trenge. Skulle jeg bli gravid nå så vet jeg at hunher er til å stole på og kommer til være på mitt lag.

Takk for dette

Anonymkode: acaf3...5d9

Joda, det er vanligst før uke 12, men risikoen synker jo mot uke 12. Da lat var fint på UL i uke 10 fikk jeg klar beskjed om å slappe av for da kom det nesten sikkert til å gå bra. Uka etter døde fosteret. Så er nok vanligst i starten og mindre vanlig mot de 12 ukene. Men de aller fleste skjer innen 12 uker, det er sant. Men virker til at vise tidspunkter er mer kritiske enn andre. 

Ja, man kan sjekke progesteron med blodprøve. Kan være lurt å ta en prøve når du blir gravid igjen og se på nivåene. Mine er latterlig lave, selv med crinone 1 gg pr dag ligger det helt i grenseland av hva som kan opprettholde et svangerskap. Men da mister man ofte tidlig, eller har mange kjemiske, for har det klart seg til uke 11 så er det neppe progesteronmangel sin skyld. Man merker om man lager lite progesteron...vanlige symptomer er korte sykluser (med kort tid mellom el og mens), spotting før mens og spotting/blødninger i svangerskapet. Har du ingen av disse har du trolig ikke noen mangel. Men tror endel gynekologer gir tilskudd uten å sjekke med blodprøve, fordi det heller ikke skader på noe vis å tilføre litt ekstra når man først er gravid (kroppen skal jo selv produsere vanvittig mye mer progesteron enn hva man får fra et tilskudd).

Kjempebra at du har god gynekolog, da kan du jo ta det opp med henne for vurdering  
I andre svangerskap sa jeg bare at jeg var dritnervøs og at jeg hadde hørt at endel gikk på blodfortynnende med god effekt, og siden det også (normalt sett) er ufarlig i lave doser så fikk jeg det uten å ta noen øvrige prøver. Som litt "føre-var" i tifelle det kunne hjelpe. Men slikt må jo de som kan det vurdere.

[AnonymBruker]

Nei dette er ikke "vanlig" som flere her skriver.. ja man får inntrykk av det om man googler ma eller sa eller er aktiv inne på dette forumet(logisk nok Mtp at det er et prøver-forum). Men det er ikke dermed vanlig, de færreste opplever dette, nå sikter jeg ikke til svangerskap som går til grunne før IKM/positiv test rundt uke 4-5, men SA/MA. Som flere skriver over her så kan du få oppfølging og bistand omkring dette da du allerede har opplevd det to ganger. Jeg ville tatt kontakt med fastlegen for å drøfte vegen videre 

Anonymkode: 3151a...b6b

[AnonymBruker]

Du har ikke mistet hele tiden, men du har vært uheldig de to gangene du ble gravid. Sjansen for å miste er 30%  før positiv test,  15% ved positiv test og under 1% etter uke 12. Med så stor avstand mellom svangerskapene vil risikoen være lik, hadde du blitt gravid på ny innen 6 mnd etter en av abortene, ville risikoen vært lavere. 

Kast deg heller ut i det. Får du en positiv test er det 85% sjanse for at det blir et barn av det. Det er ikke så ille odds.

 

Anonymkode: 60bc1...6aa

[AnonymBruker]

19 timer siden, våren14 skrev:

Joda, det er vanligst før uke 12, men risikoen synker jo mot uke 12. Da lat var fint på UL i uke 10 fikk jeg klar beskjed om å slappe av for da kom det nesten sikkert til å gå bra. Uka etter døde fosteret. Så er nok vanligst i starten og mindre vanlig mot de 12 ukene. Men de aller fleste skjer innen 12 uker, det er sant. Men virker til at vise tidspunkter er mer kritiske enn andre. 

Ja, man kan sjekke progesteron med blodprøve. Kan være lurt å ta en prøve når du blir gravid igjen og se på nivåene. Mine er latterlig lave, selv med crinone 1 gg pr dag ligger det helt i grenseland av hva som kan opprettholde et svangerskap. Men da mister man ofte tidlig, eller har mange kjemiske, for har det klart seg til uke 11 så er det neppe progesteronmangel sin skyld. Man merker om man lager lite progesteron...vanlige symptomer er korte sykluser (med kort tid mellom el og mens), spotting før mens og spotting/blødninger i svangerskapet. Har du ingen av disse har du trolig ikke noen mangel. Men tror endel gynekologer gir tilskudd uten å sjekke med blodprøve, fordi det heller ikke skader på noe vis å tilføre litt ekstra når man først er gravid (kroppen skal jo selv produsere vanvittig mye mer progesteron enn hva man får fra et tilskudd).

Kjempebra at du har god gynekolog, da kan du jo ta det opp med henne for vurdering  
I andre svangerskap sa jeg bare at jeg var dritnervøs og at jeg hadde hørt at endel gikk på blodfortynnende med god effekt, og siden det også (normalt sett) er ufarlig i lave doser så fikk jeg det uten å ta noen øvrige prøver. Som litt "føre-var" i tifelle det kunne hjelpe. Men slikt må jo de som kan det vurdere.

Så kjipt! Fra å få beskjed om at det går bra til noe så totalt motsatt! Skjønner at det er 9 mnd med stress og bekymring for mange... Jeg ser jo at det (hvis jeg blir gravid) blir noen lange måneder.

Fikk beskjed at det beste mtp blodprøver var HVOR i syklusen en er for dette er forskjellig fra hvor man er. Jeg har aldri mensen omtrent og det kan gå måneder fra gang til gang og jeg blør minimalt. Skal ta det opp med henne neste gang. Om hun er for det eller mener jeg ikke trenger det.

Hun er veldig bra, så skal snakke litt med henne om dette, fint å få innspill fra andre slik som dette, da vet man hva man kan "få" litt ekstra av som de kanskje glemmer selv eller ikke tenker på. Føre-var er fint, jeg skal ringe henne i morgen da jeg kanskje skal begynne på Femar etterhvert.

Takk!!

Anonymkode: acaf3...5d9

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei dette er ikke "vanlig" som flere her skriver.. ja man får inntrykk av det om man googler ma eller sa eller er aktiv inne på dette forumet(logisk nok Mtp at det er et prøver-forum). Men det er ikke dermed vanlig, de færreste opplever dette, nå sikter jeg ikke til svangerskap som går til grunne før IKM/positiv test rundt uke 4-5, men SA/MA. Som flere skriver over her så kan du få oppfølging og bistand omkring dette da du allerede har opplevd det to ganger. Jeg ville tatt kontakt med fastlegen for å drøfte vegen videre 

Anonymkode: 3151a...b6b

Klart det, man leser (og husker) best de triste/kjipe historiene og slikt, og på et prøverforum er dette med misting, av forskjellige årsaker, ofte et stort tema. Tar det med gynekologen min siden fastlegen min ikke er så opptatt av dette området. Håper på oppfølging på et litt annet nivå når man har opplevd det flere ganger.

Anonymkode: acaf3...5d9

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har ikke mistet hele tiden, men du har vært uheldig de to gangene du ble gravid. Sjansen for å miste er 30%  før positiv test,  15% ved positiv test og under 1% etter uke 12. Med så stor avstand mellom svangerskapene vil risikoen være lik, hadde du blitt gravid på ny innen 6 mnd etter en av abortene, ville risikoen vært lavere. 

Kast deg heller ut i det. Får du en positiv test er det 85% sjanse for at det blir et barn av det. Det er ikke så ille odds.

 

Anonymkode: 60bc1...6aa

Det er dessverre 100% det da. Så jo oftere man prøver etter MA(/SA) jo mindre sjanse for å miste? Men jeg kan jo håpe det er uflax og at jeg havner i fult-ut svangerskap denne gangen (hvis og når jeg blir gravid). De tallene du opererer med der er jo veldig positive, under 1% etter uke 12 og 85% sjanse om jeg får positiv test er noe jeg kan leve med odds-messig  

 

Anonymkode: acaf3...5d9

[våren14]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så kjipt! Fra å få beskjed om at det går bra til noe så totalt motsatt! Skjønner at det er 9 mnd med stress og bekymring for mange... Jeg ser jo at det (hvis jeg blir gravid) blir noen lange måneder.

Fikk beskjed at det beste mtp blodprøver var HVOR i syklusen en er for dette er forskjellig fra hvor man er. Jeg har aldri mensen omtrent og det kan gå måneder fra gang til gang og jeg blør minimalt. Skal ta det opp med henne neste gang. Om hun er for det eller mener jeg ikke trenger det.

Hun er veldig bra, så skal snakke litt med henne om dette, fint å få innspill fra andre slik som dette, da vet man hva man kan "få" litt ekstra av som de kanskje glemmer selv eller ikke tenker på. Føre-var er fint, jeg skal ringe henne i morgen da jeg kanskje skal begynne på Femar etterhvert.

Takk!!

Anonymkode: acaf3...5d9

Ang prøver så stemmer det 100% at det varierer ila syklusen. Det er jo hormonene som styrer syklusene. I starten er dte mye østrogen, mer og mer frem mot el, og etter el går progesteron kraftig opp for å forberede livmor til å ta imot evt befruktet egg. Det artige er at man egentlig kan få et vel så godt overordnet svar på hvordan disse hormonene opptrer ved å tempe, dvs måle basaltemperatur til samme tid hver morgen. Finnes masse apper hvor man kan legge inn slike data, jeg brukte Fertility Friend. Var slik jeg oppdaget at jeg måtte ha progesteronmangel, da det viste seg at det var bare 7-8 dager fra eggløsning til mensen kom. Tok med endel sykluser med slik kartlegging til gynekologen som kjapt sa seg enig og jeg fikk progesteronstøtte uten å ta en eneste blodprøve. Hun sa at min kartlegging var vel så god som en start. Hadde nok helt rett, for med progesteronstøtte etter el kom syklusen min opp i mer normal lengde (10-13 dager mellom el og mens).

Så det finnes andre metoder enn blodprøver også. Høres ut ti at dine hormoner tuller litt også mtp syklusene. Jeg har hatt god effekt av å ta Vitex for å stabilisere det hormonelle faktisk. Er jo bare urter, men merkelig nok ser det ut til å fungere  

 

[AnonymBruker]

47 minutter siden, våren14 skrev:

Ang prøver så stemmer det 100% at det varierer ila syklusen. Det er jo hormonene som styrer syklusene. I starten er dte mye østrogen, mer og mer frem mot el, og etter el går progesteron kraftig opp for å forberede livmor til å ta imot evt befruktet egg. Det artige er at man egentlig kan få et vel så godt overordnet svar på hvordan disse hormonene opptrer ved å tempe, dvs måle basaltemperatur til samme tid hver morgen. Finnes masse apper hvor man kan legge inn slike data, jeg brukte Fertility Friend. Var slik jeg oppdaget at jeg måtte ha progesteronmangel, da det viste seg at det var bare 7-8 dager fra eggløsning til mensen kom. Tok med endel sykluser med slik kartlegging til gynekologen som kjapt sa seg enig og jeg fikk progesteronstøtte uten å ta en eneste blodprøve. Hun sa at min kartlegging var vel så god som en start. Hadde nok helt rett, for med progesteronstøtte etter el kom syklusen min opp i mer normal lengde (10-13 dager mellom el og mens).

Så det finnes andre metoder enn blodprøver også. Høres ut ti at dine hormoner tuller litt også mtp syklusene. Jeg har hatt god effekt av å ta Vitex for å stabilisere det hormonelle faktisk. Er jo bare urter, men merkelig nok ser det ut til å fungere  

 

Å, at det skal være så vanskelig. Jeg tenkte (før altså) at det bare var å legge seg ned og ha sex så var baby i box. Men ser jo at det er % det er snakk om. Og man er jo ikke fruktbar 365 dager i året. Har venninner som blir gravide bare mannen ser på dem og de ikke prøver en gang...

Har hørt om temping, men dette er så utrolig nøye virker det som? Har også slike apper men de er ikke på lag føler jeg. Samme hvilken så er det ikke noe svar i særlig stor grad som hjelper meg.

Skal ta dette opp med gynekologen min, hun er lett å snakke med og jeg skal ta med meg utskrift av denne tråden.

Skal gå til innkjøp av Vitex, urter kan jo ikke skade. Har jo drukket min dose bringebærblad-te som også skal gjøre noe  

Takk!

Anonymkode: acaf3...5d9

[AnonymBruker]

...lurer litt på det samme, siden jeg mistet min spire i forrige uke. Har googlet litt rundt dette for å få noen svar.

Etter positiv test er det 85% sjanse for at alt går bra. Fant også ut at 75% av alle aborter - skjer når det er noe galt med fosteret. Opplever man dette, er da sannsynligheten for at det var noe galt med embryoet/fosteret størst. Tenker da at man mest sannsynlig ikke opplever å være så uheldig neste gang - slik rent statistisk sett. Blir litt som at huset ditt brenner ned to ganger, tenker jeg litt... 

Men så er det jo de resterende prosentene hvor det kanskje er andre ting som gjør det vanskelig å fullføre en graviditet. Det virker på meg som om at de fleste som har mistet, har mistet(vært uheldige) en gang eller maks to. Så er det de som har et mer grunnleggende problem, hvor det kanskje må litt utredning og medisinsk støtte til for å kunne fullføre svangerskapet. Men da snakker vi om en liten prosentandel kvinner.

Er du bekymret Hi, så anbefaler jeg deg å snakke med lege og kanskje ta noen tester. Bare slik for å være sikker. Det er noe jeg tror jeg kommer til å gjøre, om jeg opplever dette flere/mange ganger. Sender deg en god klem.

Anonymkode: 9eb4b...f30

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

...lurer litt på det samme, siden jeg mistet min spire i forrige uke. Har googlet litt rundt dette for å få noen svar.

Etter positiv test er det 85% sjanse for at alt går bra. Fant også ut at 75% av alle aborter - skjer når det er noe galt med fosteret. Opplever man dette, er da sannsynligheten for at det var noe galt med embryoet/fosteret størst. Tenker da at man mest sannsynlig ikke opplever å være så uheldig neste gang - slik rent statistisk sett. Blir litt som at huset ditt brenner ned to ganger, tenker jeg litt... 

Men så er det jo de resterende prosentene hvor det kanskje er andre ting som gjør det vanskelig å fullføre en graviditet. Det virker på meg som om at de fleste som har mistet, har mistet(vært uheldige) en gang eller maks to. Så er det de som har et mer grunnleggende problem, hvor det kanskje må litt utredning og medisinsk støtte til for å kunne fullføre svangerskapet. Men da snakker vi om en liten prosentandel kvinner.

Er du bekymret Hi, så anbefaler jeg deg å snakke med lege og kanskje ta noen tester. Bare slik for å være sikker. Det er noe jeg tror jeg kommer til å gjøre, om jeg opplever dette flere/mange ganger. Sender deg en god klem.

Anonymkode: 9eb4b...f30

Så trist å høre at du mistet, føler med deg. Skjønner det med googlingen din, man vil så gjerne ha svar.

Greit å vite at kropp og foster "ordner" litt opp selv slik at man skal få et optimalt svangerskap og barn, men når man opplever det hele og det står på som verst er det vanskelig å se dette og "godta" det. Og veldig bra sagt, sjansen for at huset brenner ned to ganger er ikke veldig stor. Nå har jo "huset mitt brent ned" to ganger... Da føler jeg at det ikke KAN skje en tredje for meg nå. Skjer dette så er det jo noe galt på et annet vis og jeg må ha annen og mer omfattende hjelp.

Skal ringe gyno i morgen og snakke med henne, men er så utålmodig og "masete" at jeg maser her og der  Kjempeklem til deg! Masse lykke til videre og krysser fingrene for at huset ditt bare brant den ene gangen!

Anonymkode: acaf3...5d9

[våren14]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å, at det skal være så vanskelig. Jeg tenkte (før altså) at det bare var å legge seg ned og ha sex så var baby i box. Men ser jo at det er % det er snakk om. Og man er jo ikke fruktbar 365 dager i året. Har venninner som blir gravide bare mannen ser på dem og de ikke prøver en gang...

Har hørt om temping, men dette er så utrolig nøye virker det som? Har også slike apper men de er ikke på lag føler jeg. Samme hvilken så er det ikke noe svar i særlig stor grad som hjelper meg.

Skal ta dette opp med gynekologen min, hun er lett å snakke med og jeg skal ta med meg utskrift av denne tråden.

Skal gå til innkjøp av Vitex, urter kan jo ikke skade. Har jo drukket min dose bringebærblad-te som også skal gjøre noe  

Takk!

Anonymkode: acaf3...5d9

Den store fordelen - om man skal klare å se noen - er at dere jo har blitt gravide, i hvertfall to ganger  Da er det rimelig stor sannsynlighet for at dere får et friskt barn etterhvert. Kanskje må man bare regne med å miste noen på veien dit. For min del lærte jeg etter MA'en og 4 kjemiske/tidlsige SA'er (typ uke 5...) å distansere meg litt fra det hele frem til alt evt er bra etter uke 12. Og heølt ærlig faktisk frem til etter OUL. Det hjelper litt på en måte. For vi blir skikkelig lett gravide så lenge får progesteronstøtte, men har litt verre for å få spirene til å bli. Allikevel er jeg bare glad for å kunne bli gravid selv, da blir det som oftest baby ut av det tilslutt  

Temping har jeg kjempegod erfaring med, iaf fra før jeg fikk barn og masse nattevåk. Var enkelt å bare måle med en gang jeg våknet (hadde termometret under puta), det var ca samme tid hver dag, og viktigst er det å ha sovet minst 3 timer sammenhengende. Selv om jeg sov lenge i helger osv var resultatene ikke til å ta feil av, null problem å se når el hadde vært, og å se når mensen var rett rundt hjørnet pga endringene i temperatur. Nå har jeg ny dings liggende i skapet som heter Tempdrop som jeg ser at mange av de som har kjøpt har god erfaring med. Selv må jeg vente med å teste til etter graviditeten. Men det er en dings du bare setter på armen når du legger deg og tar av neste morgen, så måler den akkurat den rette temperaturen ifht sovemønstret. Helt genialt. Mye dyrere enn et termometer vel og merke  Men så slipper man mye styr og usikkerhet også. Gleder meg til å teste den etter fødsel og når syklusene kommer tilbake smått om senn. Selv om jeg da ikke vet helt hva jeg skal med den, tviler på at vi går for en nr tre her liksom...eller tja, hvem vet  

[AnonymBruker]

23 minutter siden, våren14 skrev:

Den store fordelen - om man skal klare å se noen - er at dere jo har blitt gravide, i hvertfall to ganger  Da er det rimelig stor sannsynlighet for at dere får et friskt barn etterhvert. Kanskje må man bare regne med å miste noen på veien dit. For min del lærte jeg etter MA'en og 4 kjemiske/tidlsige SA'er (typ uke 5...) å distansere meg litt fra det hele frem til alt evt er bra etter uke 12. Og heølt ærlig faktisk frem til etter OUL. Det hjelper litt på en måte. For vi blir skikkelig lett gravide så lenge får progesteronstøtte, men har litt verre for å få spirene til å bli. Allikevel er jeg bare glad for å kunne bli gravid selv, da blir det som oftest baby ut av det tilslutt  

Temping har jeg kjempegod erfaring med, iaf fra før jeg fikk barn og masse nattevåk. Var enkelt å bare måle med en gang jeg våknet (hadde termometret under puta), det var ca samme tid hver dag, og viktigst er det å ha sovet minst 3 timer sammenhengende. Selv om jeg sov lenge i helger osv var resultatene ikke til å ta feil av, null problem å se når el hadde vært, og å se når mensen var rett rundt hjørnet pga endringene i temperatur. Nå har jeg ny dings liggende i skapet som heter Tempdrop som jeg ser at mange av de som har kjøpt har god erfaring med. Selv må jeg vente med å teste til etter graviditeten. Men det er en dings du bare setter på armen når du legger deg og tar av neste morgen, så måler den akkurat den rette temperaturen ifht sovemønstret. Helt genialt. Mye dyrere enn et termometer vel og merke  Men så slipper man mye styr og usikkerhet også. Gleder meg til å teste den etter fødsel og når syklusene kommer tilbake smått om senn. Selv om jeg da ikke vet helt hva jeg skal med den, tviler på at vi går for en nr tre her liksom...eller tja, hvem vet  

Så bra sagt! takk for det, så sant som du sier vi BLIR hvertfall gravide - det er jo noe å holde fast ved absolutt   Så får man ha litt oppoverbakke på vei mot målet da som man kanskje vil trenge litt ekstra hjelp for å komme til... Med hjelp blir vi gravide og må ta kampen i hele ni måneder for å beholde dem. Skal tenke som deg. Merker alt nå at jeg er litt lettere til sinns

Da skal jeg fullføre tablettene jeg har fått og ta tempen for neste runde. REtt og slett kjøpe meg et termometer først og ha det under puta. Så når det blir lang venting og jeg blir utålmodig så ender jeg vel med en slik fancy maskin som du har  

En vet aldri! Har ei venninne med fire barn som egentlig syns det hadde vært greit uten barn (da vi var yngre 20-23) og skulle hun ha ville hun ha ett, kanskje to om den første ble litt for "enebarn-ete" som hun kallet det... Hun har nå fire og sier et femte barn ikke er kjipt heller... Så en vet tydeligvis aldri  

Anonymkode: acaf3...5d9